AnonymBruker Skrevet 10. april 2013 #1 Skrevet 10. april 2013 Samboeren min har nylig fått seg reisejobb, og er hjemme hver 3. uke. Altså han er vekke 2 uker og hjemme 1. Det jeg har oppdaget ved meg selv, er at jeg ikke savner han når han er borte. Føler nesten at jeg feiler noe, da jeg har venninner som savner kjæresten/samboeren fra det minuttet de går ut døren, men ikke jeg. Har flere venninner som syns dette er rart, men kan jo ikke tvinge fram følelsen akkurat. Noen som har det lignende? Når sant skal sies, hadde vi en pause for noen mnd siden og jeg fikk igjen følelsen av å være selvstendig etter mange år. Så bestemte vi oss for å prøve på nytt og etter det har vi byttet roller. Jeg vil gå videre på skole og føler jeg har mye jeg fortsatt vil oppleve. Samboeren er klar for å slå seg til ro og han var ikke slik før. Så jeg er litt forvirret mht til dette og mistenker at det jeg skrev over har en sammenheng med det. Og at vi kanskje er en dårlig match etter 8 år sammen. Jeg vet rett og slett ikke Hilsen lettere forvirret 25 åring Anonym poster: 25fb420c3f8068dfd364c2b228eee306
Steinar40 Skrevet 10. april 2013 #2 Skrevet 10. april 2013 Det viktige er åssen dere har det i sammen når han er hjemme.
Gjest Nefertiti. Skrevet 10. april 2013 #3 Skrevet 10. april 2013 Jeg hadde det slik med min tidligere samboer, og det skal sies det gikk mot slutten... 1
AnonymBruker Skrevet 10. april 2013 #4 Skrevet 10. april 2013 Vel elsker du han? Liker du å ha han i nærheten når han er hjemme? Liker du å være med han? Jeg ser ikke noe galt i det du føler. Bare fordi man ikke savner samboeren sin konstant er det greit med tanke på at dere har vært i et forhold i 8 år. Anonym poster: d4949655d01d9ba24002267eb128c3d8 1
AnonymBruker Skrevet 10. april 2013 #5 Skrevet 10. april 2013 Jeg kan gå i lang tid uten å savne min nærmeste familie. Betyr ikke at jeg ikke er glad i dem forde:) Anonym poster: 1ab54c8dbf8c117806ca475310332afe
Gjest Bond Skrevet 10. april 2013 #6 Skrevet 10. april 2013 Jeg savner heller ikke samboeren så grusomt mye hver gang han skal bort. Men så har vi betraktelig mindre tid fra hverandre, så usikker om det kan sammenlignes. Men kan jo sies at jeg var også bortreist mange måneder i fjor pga jobb og det gikk også helt greit uten at jeg knakk sammen av savn - vi så hverandre kanskje en helg hver måned da. Kanskje det er slik for de som har blitt sammen ganske tidlig og som ikke har hatt veldig lang erfaring å være alene og virkelig kjenne på det å leve alene? Jeg likte i alle fall veldig godt erfaringen å kunne bo alene en stund. Jeg likte også veldig godt å komme hjem igjen. Så jeg tror spørsmålet er hvordan samlivet er når han er hjemme. At du koser deg litt med å kunne være alene er ikke nødvendigvis problematisk, så lenge du ikke aller helst ønsker å være alene når han faktisk er hjemme. Jeg synes alenetid kan være litt sunt for de som har vært sammen lenge. Det er jo fakisk litt befriende å kunne gjøre akkkkkurat det man vil mens man er hjemme alene Så hver gang jeg får være hjemme alene en helg eller noe sånt, da koser jeg meg virkelig. Altså - ikke måtte ta noe hensyn i forhold til å lage mat, eller hvem som skal dusje først eller sist eller om man skal bråke masse før man legger seg eller hva det skal være. Savn... tjah - han kommer jo hjem på samme dato uansett, så savn hjelper jo ikke noe, da kan jo man like greit gjøre det beste ut av det å være alene
AnonymBruker Skrevet 10. april 2013 #7 Skrevet 10. april 2013 Takk for alle svar Jeg elsker han, men tror kanskje følelsene mine ikke er sterke nok. Liker å ha han hjemme, men vil samtidig ha litt plass rundt meg selv. Før var han aldri hjemme nesten og når han er hjemme nå, er det greit, men uvant. Så sliter med å komme meg ut av den gamle vanen. Har aldri likt å ha folk rundt meg konstant, annet enn når jeg skal ut. Sikkert derfor jeg liker meg så godt alene, men jeg er utadvendt og sosial blant vennene mine. Jeg har heller aldri levd alene eller måtte klare meg selv, føler på en måte jeg mestrer det nå. Vi har vært sammen siden 16 årsalderen og vet ikke bedre. Samboeren min har ved flere anledninger bodd alene. Når vi hadde pause bodde jeg hos mamma. Jeg føler også han ikke stoler på meg og er sjalu når jeg er ute med venninner. Når jeg er ute med han, så slapper jeg ikke av på samme måte. Holder igjen når han er med, i motsetning til når jeg er med venninnene mine. TS Anonym poster: e273225447f203c741f7364900eb3d91
AnonymBruker Skrevet 10. april 2013 #8 Skrevet 10. april 2013 Jeg tror det har mye med personlighet å gjøre også. Jeg er ikke samboer, men ser kjæresten min annenhver helg og kanskje en dag i uka ellers, pga. avstand. Det går egentlig helt fint, jeg kjenner ikke på noe intenst savn. Jeg er en sånn person som liker å ha mye tid for meg selv. Anonym poster: ea16049a5c2d629ee9d5ebf56f435a3c
AnonymBruker Skrevet 10. april 2013 #9 Skrevet 10. april 2013 Liker meg veldig godt alene og det har jeg alltid gjordt. Hadde ikke altfor mange venner i oppveksten, så det er grunnen til det. Føler kanskje at meg og samboeren har mista kjemien og er ikke på samme bølgelengde. Det har vært kommunikasjonsproblemer og problemer med sexlivet. Det eksisterer ikke og jeg har ikke lyst. Så føler problemene går på meg og ikke han. Å syns det er vanskelig å prate med han om det. Er redd for å såre han og vil ikke han skal føle seg utilstrekkelig. TS Anonym poster: e273225447f203c741f7364900eb3d91
Steinar40 Skrevet 10. april 2013 #10 Skrevet 10. april 2013 Liker meg veldig godt alene og det har jeg alltid gjordt. Hadde ikke altfor mange venner i oppveksten, så det er grunnen til det. Føler kanskje at meg og samboeren har mista kjemien og er ikke på samme bølgelengde. Det har vært kommunikasjonsproblemer og problemer med sexlivet. Det eksisterer ikke og jeg har ikke lyst. Så føler problemene går på meg og ikke han. Å syns det er vanskelig å prate med han om det. Er redd for å såre han og vil ikke han skal føle seg utilstrekkelig. TS Anonym poster: e273225447f203c741f7364900eb3d91 Kanskje dere kan bli enige om noe. Det er alltid det beste.
AnonymBruker Skrevet 10. april 2013 #11 Skrevet 10. april 2013 Ja, skal ta en prat med han når han kommer hjem. Ser jo at jeg er problemet her. Vanskelig dette her. TS Anonym poster: e273225447f203c741f7364900eb3d91
AnonymBruker Skrevet 10. april 2013 #12 Skrevet 10. april 2013 jeg kjenner et ektepar som er en pensjonert og en som jobber på sjøen. begge to sier de har ferie når han reiser på jobb. det er deilig med litt tid fra hverandre. og de har det bedre når han kommer hjem:) Anonym poster: c9cab4df2a79a41abe796251d8fc2ea5
Havbris Skrevet 10. april 2013 #13 Skrevet 10. april 2013 Dere har vært sammen siden 16 års-alderen, og mye skjer i løpet som går fra 16 - 25 år og dere kan ha endret dere mye. Utdanning, jobb, sosialt liv etc. Og nå er dere der at dere har et liv sammen som f. eks ikke omfatter sex. Dere kommuniserer ikke bra, sier du også. Det er ikke så mye annet å gjøre enn å snakke med han om hvordan du har det. Men husk at du skal fortelle han hvordan du har det, uten anklager som innebærer beskyldninger. 1
AnonymBruker Skrevet 10. april 2013 #14 Skrevet 10. april 2013 I begynnelsen savnet jeg samboer noe enormt når han var bortreist i 1-2 uker i jobben, nå savner jeg han bare innimellom når han er borte, men han er ikke like ofte borte som din. Kanskje det er det at han er så ofte borte at du bare har vendt deg til det Men det høres ut som at dere bør snakke sammen, kanskje det er mer som gjør at du ikke savner han. Anonym poster: fefaa8bc728f3514d6085a06a2231106
AnonymBruker Skrevet 10. april 2013 #15 Skrevet 10. april 2013 Kunne aldri funnet på å beskylde han for noe som er galt med meg. Husker bare sist gang vi hadde en slik samtale, og selv om det var meg det gikk på, så følte han at det var han si skyld. Redd det skal bli gjentagelse og vet han er redd for å miste meg. Han er vel oppmerksom og merker fort om det er noe galt, så er heldig sånn sett. Han har bare hatt reisejobben siden februar og merket meg på første turen allerede at jeg ikke savnet han slik jeg burde. Nei, finner vel ut av dette. TS Anonym poster: e273225447f203c741f7364900eb3d91
Gjest Bond Skrevet 10. april 2013 #16 Skrevet 10. april 2013 Snakk med ham, men jeg synes at de andre problemene du skisserer ift mangel av bra kommunikasjon og at han ikke helt stoler på deg er verre enn det at man ikke savner hverandre 24/7. Men det lønner seg å snakke med ham om dette, så lykke til!
Gjest Gjest Skrevet 10. april 2013 #17 Skrevet 10. april 2013 Jeg kjenner meg igjen i historien din. Jeg savnet han ikke,begynte å glede meg til han skulle reise og jeg byttet sengetøy før han var ute av døra. Vi hadde barn og jeg følte meg alene med alt da han var hjemme,han gjorde ingeting. Det ble mye ekstra da han var hjemme for da skulle jo han gjøre sine ting.Når han reiste var jeg fri!! vi skilte lag og vi har det mye bedre begge etter bruddet
AnonymBruker Skrevet 10. april 2013 #18 Skrevet 10. april 2013 Kommunikasjonen har aldri vært bra i løpet av noen av årene i grunnen. Vi hadde faktisk et sexliv før pausen, men etter pausen og når han fikk ny jobb har det blitt max 1-2 ganger mnd. Jeg tenner rett og slett ikke på han lenger Har kun snakket ut om ting i tunge perioder. Å kjenner jeg innimellom gleder meg til han reiser. Så skjønner ikke hva som skjer med meg. TS Anonym poster: e273225447f203c741f7364900eb3d91
Gjest Bond Skrevet 10. april 2013 #19 Skrevet 10. april 2013 Tja, da ser det ut som om problemene er mye større enn at du kun føler at du ikke savner ham nok. Det å ikke tenne på ham i det hele tatt og glede deg til at han reiser er ikke veldig betryggende i et parforhold..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå