Kjæresten stresser meg uten grunn

[AnonymBruker]

Hei! Har et rart problem. Har vært sammen med typen i to og et halvt år, vi elsker hverandre og er i et avstandsforhold pgs studier, men planen er at jeg skal flytte inn med ham i sommer. Problemet er at jeg blir så stressa når jeg er med ham, helt av seg selv begynner det å bygge seg opp en indre uro mer og mer stress når vi er sammen så når vi skal sove er jeg helt utslitt, men likevel får jeg nesten aldri sove med ham fordi jeg stresser ubevisst (tror jeg).

Høres ikke dette veldig rart ut? Noen som aner hva dette kan komme av? Noen hobbypsykologer der ute?

Anonym poster: ff927aa976aa54e249d3be9960da8b3e

[AnonymBruker]

Underbevissheten din prøver å fortelle deg noe.

Anonym poster: 1f9b8a8b55ab799273907a8c766d8e1e

[Gjest navnelapp]

Problemet er vel ikkje at du føler dette stresset, men at han får deg til å føle det. Kva er det ved han eller som han gjer som utløyser stresset? Har han høge forventningar til deg? Blir han irritert? Eller er dette eit uttrykk for dine forventningar til deg sjølv?

[AnonymBruker]

TS her.

Underbevissheten din prøver å fortelle deg noe.

Anonym poster: 1f9b8a8b55ab799273907a8c766d8e1e

Ja, jeg vet det, og jeg mediterer hver dag. Men jeg finner ikke ut hva den vil fortelle meg. Har du noen ideer? Hva var din første tanke da du leste dette?

Anonym poster: 9764189f80a038a563cad9cae0c4a542

[AnonymBruker]

Problemet er vel ikkje at du føler dette stresset, men at han får deg til å føle det. Kva er det ved han eller som han gjer som utløyser stresset? Har han høge forventningar til deg? Blir han irritert? Eller er dette eit uttrykk for dine forventningar til deg sjølv?

TS her.

Jeg vet ærlig talt ikke. Han er svært rolig uten særlig høye forventninger til meg. Jeg har høye forventninger til meg selv, men ikke på noe sykelig plan. Har du noen andre tanker?

Anonym poster: 9764189f80a038a563cad9cae0c4a542

[Gjest navnelapp]

TS her.

Jeg vet ærlig talt ikke. Han er svært rolig uten særlig høye forventninger til meg. Jeg har høye forventninger til meg selv, men ikke på noe sykelig plan. Har du noen andre tanker?

Anonym poster: 9764189f80a038a563cad9cae0c4a542

Eg tenker at du bør analysere situasjonen når dokke er saman, og kjenne etter når stresset oppstår. Er du stressa saman med andre og, eller er det berre med han? Føler du at han merkar det? Har du snakka med han om det? Eg er ganske sikker på at det ville hjelpe å snakke med han om det.

[AnonymBruker]

Eg tenker at du bør analysere situasjonen når dokke er saman, og kjenne etter når stresset oppstår. Er du stressa saman med andre og, eller er det berre med han? Føler du at han merkar det? Har du snakka med han om det? Eg er ganske sikker på at det ville hjelpe å snakke med han om det.

Stresset oppstår kun med ham, i grunn kan det hende det oppstår med alle menn jeg har et romantisk forhold til og ikke bare med ham (dette er mitt første seriøse forhold). Vi prater helt åpent om det, og han aner ikke hva noen av oss kan gjøre for å forbedre det.

Anonym poster: 9764189f80a038a563cad9cae0c4a542

[Gjest bustyvel]

Snakk med han om hva du føler?

[Guybrush]

Vi er ikke psykologer. Vi kjenner dere ikke. Derimot får jeg inntrykk av at du overdriver og overdramatiserer noe vannvittig. Som vil være mer enn god nok grunn til at du blir stresset.

[AnonymBruker]

Vi er ikke psykologer. Vi kjenner dere ikke. Derimot får jeg inntrykk av at du overdriver og overdramatiserer noe vannvittig. Som vil være mer enn god nok grunn til at du blir stresset.

Jeg er klar over det og forventer heller ikke noen voldsom opplysning her inne, men hva mener du med at jeg overdriver og overdramatiserer?

/ts

Anonym poster: 9764189f80a038a563cad9cae0c4a542

[Guybrush]

Basert på ditt tilsynelatende enorme behov for at vilt fremmede mennesker skal analysere denne situasjonen. Du overtenker. Og derfor tenker jeg det er et symptom. Slapp av.

[AnonymBruker]

Det kan jo være at du stresser fordi du har lyst å vise deg på ditt beste hele tiden. Ikke vet jeg. Dumt at det er sånn, kanskje du kan snakke med en psykolog om det?

Anonym poster: da36695a399af138adeb905ada5c80cc

[AnonymBruker]

Basert på ditt tilsynelatende enorme behov for at vilt fremmede mennesker skal analysere denne situasjonen. Du overtenker. Og derfor tenker jeg det er et symptom. Slapp av.

Det er et godt poeng. Men prøv å sette deg inn i min situasjon; du er sammen med den du elsker, men en voksende urofølelse legger en demper på samspillet dere imellom, deretter kan du gjerne gå en hel uke uten søvn - er det rart jeg blir desperat?

Så det som er så synd her er at stresset bare blir større jo mer jeg tenker på det, men hvordan skal jeg kunne la være å tenke på noe så altoppslukende når jeg står midt oppi det?

Anonym poster: 9764189f80a038a563cad9cae0c4a542

[AnonymBruker]

Ang. psykologforslaget så har jeg prøvd det meste; psykolog, hypnose, kognitiv terapi, pusteøvelser når jeg er med ham osv.

/ts

Anonym poster: 9764189f80a038a563cad9cae0c4a542

[QueenOfTheSidewalk]

Underbevistheten din forteller deg at det går for fort og dermed blir du redd. Prøv å ta det med ro og ikke tenke så mye på hva som skal skje. Ikke stress mot det og ikke ha høye forventninger til deg selv.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det betyr noen ting. Du er i en ond sirkel, litt som når folk får sosialangst. Det blir nok bedre når dere ikke har et avstandsforhold lenger.

Anonym poster: 546f00b11f4a7577edfe598966bb3a8a

[AnonymBruker]

Underbevistheten din forteller deg at det går for fort og dermed blir du redd. Prøv å ta det med ro og ikke tenke så mye på hva som skal skje. Ikke stress mot det og ikke ha høye forventninger til deg selv.

Hva får deg til å tro at ts blir redd for at det går for fort? Interessant teori, men jeg leste ikke det i teksten.

Anonym poster: 9764189f80a038a563cad9cae0c4a542

[Gjest Hjordis]

Høres litt ut som om du har utviklet noe i likhet med angst for angsten. Du stresser over at du blir stressa og over fokuserer og analyserer. Prøv å skift focus over på mestring.

[QueenOfTheSidewalk]

Hva får deg til å tro at ts blir redd for at det går for fort? Interessant teori, men jeg leste ikke det i teksten.

Anonym poster: 9764189f80a038a563cad9cae0c4a542

Nytt og fremmed er skummelt.

[AnonymBruker]

Kanskje er det så enkelt som at du er vant til å være alene og passer best til å bo alene. Jeg har finner ut etter et langt liv at boligen min, den vil jeg ha for meg selv, og jeg har aldri hatt det så bra som i det særboer-forholdet jeg er i nå. Blir du stressa av å ha andre nært innpådeg?

Anonym poster: 9388993aa7ef84b8f49bd60c0b7b54d3