Kommer jeg til å angre? Bør jeg tvinge meg selv til å bli gravid?

[AnonymBruker]

Jeg føler ikke for å bli mor. Alt jeg ser er lite søvn, lite tid til seg selv, bare strev og mas og gråt. Masse frustrasjon, og mange sure blikk fordi jeg ikke gjør slik andre gjør. Kanskje noen anmelder meg til barnevernet fordi jeg gir barnet mitt sunn mat i hverdagen og bare godteri på lørdager og fordi jeg tar med barnet mitt på tur hver søndag.

Det er sikkert mange gode stunder innimellom all elendigheten, men likevel, dyr strever ikke så fælt med sine barn...

Men samtidig tenker jeg på, hva om jeg angrer når jeg er 45? Da er det for sent...

Jeg er snart 32, og har vært singel i alle år.

Jeg ser med samme skrekk og gru på forhold... og jeg har aldri hatt det bedre som singel. Og sex? Sex er oppskrytt, og jeg har deilig sex når jeg vil alene med meg selv. Savner ingenting med forhold eller barn, egentlig, men jeg er redd for ensomheten.

Når alle nå etterhvert får barn, vil de bli veldig opptatt, vel, de har vært opptatt nok med kjærestene sine også, men nå vil de bli enda mindre tid pga barn.

Jeg er mye alene, og har vendt meg til det. Jeg gjør alt jeg elsker, og er altfor lykkelig. Eneste er at jeg kjenner på ensomheten noen ganger, men det har man jo bare godt av. Da blir man mer takknemlig de gangene man er sosial med noen.

Men hvordan blir det å feire høytider og bursdager alene? Det tror jeg vil bli litt trist .. så hvordan møter jeg noen? Jeg er ganske sjenert.

Eller så får jeg adoptere - jeg har et godt liv å gi til mange barn.

Anonym poster: 95b7640a002d29907c1361915143d691

[Nerine_]

I all elendigheten..?

Hvis du ser på lite søvn, tid til seg selv og barnegråt som elendighet er kanskje du en av dem som ikke er skapt for å ha barn.

Jeg syns du har ett veldig negativt syn på barn.

[AnonymBruker]

I all elendigheten..?

Hvis du ser på lite søvn, tid til seg selv og barnegråt som elendighet er kanskje du en av dem som ikke er skapt for å ha barn.

Jeg syns du har ett veldig negativt syn på barn.

Det jeg er mest redd for er småbarnforeldre som tror de eier hele verden og ikke har forståelse for andre enn seg selv ...

Anonym poster: 95b7640a002d29907c1361915143d691

[Nerine_]

Det jeg er mest redd for er småbarnforeldre som tror de eier hele verden og ikke har forståelse for andre enn seg selv ...

Anonym poster: 95b7640a002d29907c1361915143d691

Er du en av dem som mener at de med små barn skal holde seg hjemme eller på lekeplassen?

[Ulla Ullsokk]

Du er jo egentlig i en drømmesituasjon! Du trenger ikke stresse med å få deg kjæreste fordi du så inderlig gjerne vil ha barn før du blir for gammel.

Du koser deg som singel, men er redd for ensomheten senere. Jeg synes ikke du skal engste deg for fremtiden, du treffer garantert en du vil være sammen med. Og hvis du finner en som allerede har barn, så er det egentlig en fordel at du ikke har barn selv, mindre komplikasjoner o.l.

Du må ikke skaffe deg barn fordi du er redd for å angre deg når du blir eldre!

Jeg har bare ett barn og har vurdert ett til av samme grunn som deg. Men det er jo HELT feil grunn! Jeg synes det virker masete med to barn... Det kan godt hende jeg skulle ønske at jeg hadde flere når jeg blir eldre, men hvem vet hvor lenge jeg lever, og jeg lever her og NÅ og har det helt som jeg vil ha det. Akkura som deg!

Du må høre på magefølelsen din! Jeg kjenner flere som ikke ønsker seg barn, noen av de er over førti og de er fortsatt lykkelige uten barn.

Det ER slitsomt med barn! Myyye lykke, men det koster!

Les dagens Pondus i Dagbladet...

[AnonymBruker]

Svaret på det siste spørsmålet i tittelen din er vel alltid nei.

Altså, når du har det synet på livet med småbarn du har (og jeg dømmer deg ikke for det, det er helt fair), tror jeg neppe å få det livet selv vil bøte på ensomheten mer enn det vil drepe det livet du pr. i dag er ganske fornøyd med. "Problemet" med egne barn er at du ikke akkurat velger når du er sosial og ikke, og det blir ikke på dine premisser. Mange - de fleste, til og med - mener riktignok at det oppveies av alle gledene ved å ha barn, men folk flest får ikke barn for å bøte på ensomhet eller å gardere seg mot ensomhet i fremtiden.

Selv er jeg storfornøyd med å ha blitt far, men jeg har ingen problemer med å forstå at folk synes det lyder som mer stress og mas enn kos.

Anonym poster: fac8d8c2ad14cdb52de8276af8eaffc0

[Ulla Ullsokk]

Hvis du ser på lite søvn, tid til seg selv og barnegråt som elendighet er kanskje du en av dem som ikke er skapt for å ha barn.

Nettopp! Det er så fint når folk kan innse slike ting istedet for å gjøre det som blir forventet!

Det er altfor mange som får barn som IKKE burde fått det (ref tråden om slemme ting mødre sier til barn) og de mødrene tenkte nok aldri over om de var skikket eller ønsket seg det. Folk får liksom bare barn, for det er jo sånt folk gjør. Jeg synes folk bør være mye mer bevisste på valg de tar!

[Gjest Wei Wei]

Du er jo så lykkelig sånn som du er nå! Bare fortsett med det. Du har god tid hvis du skal ombestemme deg senere. Barneløse er ikke nødvendigvis ensomme. Man har jo venner og familien allikevel.

[Gjest Allergikeren]

En mann og et barn du egentlig ikke vil ha, i tilfelle du angrer på livet som barnløs og singel ...? For meg høres det ikke ut som noen god løsning for noen av de evnt partene.

[Lacosimus]

Slik tenkte grandtanten min, nå er gammel, alene, i rullestol, i en stor grå blokk.

[Gjest lisha]

Kanskje du kan få deg en hund isteden for barn?

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du ha barn når du ikke liker tanken på barn? Og under der går selvfølgelig også adopsjon.

Nei for all del, for din egen del og barnets del så høres det ut som om du ikke skal ha barn. Ikke noe galt i det, man må ønske å få barn sterkt for å få barn mener nå jeg.

Anonym poster: 3975213c17d59c6366002e2edc53bbe7

[AnonymBruker]

Er du en av dem som mener at de med små barn skal holde seg hjemme eller på lekeplassen?

Nei, jeg har ingen problem med at folk er ute i offentligheten med barna sine. Jeg har ingen problem med barn, men jeg har problem med småbarnforeldre.

Det er slitsomt med foreldre som ikke kan ha orden på barna sine, og ikke ser at de gjør noe galt, når man er ute i offentligheten.

Det er også slitsomt med småbarnforeldre som ikke har forståelse for at barnløse også har et liv...

Anonym poster: 95b7640a002d29907c1361915143d691

[AnonymBruker]

Du er jo så lykkelig sånn som du er nå! Bare fortsett med det. Du har god tid hvis du skal ombestemme deg senere. Barneløse er ikke nødvendigvis ensomme. Man har jo venner og familien allikevel.

Jeg har ikke så mye venner og familie heller, så ... jeg blir vel tvunget inn i det på en eller annen måte likevel.

Og om jeg skulle få barn en gang, kommer jeg aldri til å bli slem og ond. Nei, jeg kommer til å bli en åpen og rettferdig forelder med klare, trygge rammer og grenser.

Men det jeg er redd for er alt maset og slitet, for lite søvn, aldri kunne gjøre som en selv vil før barna begynner på barneskolen.

Det er kanskje verdt strevet, men likevel ...det er et stort ansvar som man bør tenkte nøye igjennom.

Anonym poster: 95b7640a002d29907c1361915143d691

[Nerine_]

Nei, jeg har ingen problem med at folk er ute i offentligheten med barna sine. Jeg har ingen problem med barn, men jeg har problem med småbarnforeldre.

Det er slitsomt med foreldre som ikke kan ha orden på barna sine, og ikke ser at de gjør noe galt, når man er ute i offentligheten.

Det er også slitsomt med småbarnforeldre som ikke har forståelse for at barnløse også har et liv...

Anonym poster: 95b7640a002d29907c1361915143d691

Nå har barn en tendens til å ikke høre på alle beskjeder de mottar, så litt må man tåle.

[AnonymBruker]

Kanskje du kan få deg en hund isteden for barn?

Ja, jeg liker dyr. Kunne tenkte meg både hund og katt, men samtidig, det er jo et ansvar ... vet ikke om jeg orker det ansvaret. Kan jo ikke dra hjemmefra når jeg vil, og iallfall ikke lenge av gangen!

Anonym poster: 95b7640a002d29907c1361915143d691

[Gjest lisha]

Ja, jeg liker dyr. Kunne tenkte meg både hund og katt, men samtidig, det er jo et ansvar ... vet ikke om jeg orker det ansvaret. Kan jo ikke dra hjemmefra når jeg vil, og iallfall ikke lenge av gangen!

Anonym poster: 95b7640a002d29907c1361915143d691

Noen liker seg best alene

[AnonymBruker]

Ikke få barn om du ikke vil ha. Ensomhet er skummelt og hvis du vil unngå det anbefaler jeg at du satser på å finne kjærligheten.

Anonym poster: 096d95567158bf8aff49ff624ed4b561

[Nerine_]

Ja, jeg liker dyr. Kunne tenkte meg både hund og katt, men samtidig, det er jo et ansvar ... vet ikke om jeg orker det ansvaret. Kan jo ikke dra hjemmefra når jeg vil, og iallfall ikke lenge av gangen!

Anonym poster: 95b7640a002d29907c1361915143d691

Hvis ikke du orker ansvaret med et dyr engang burde du gjøre deg selv og det eventuelle barnet en tjeneste å droppe hele tanken på barn.

[Gjest Pet]

J

Men det jeg er redd for er alt maset og slitet, for lite søvn, aldri kunne gjøre som en selv vil før barna begynner på barneskolen.

Hva tror du endrer seg når barnet begynner på barneskolen? Har du tenkt å sende det på kostskole? Barn er 6 år når de begynner på skolen så det er ikke bare å slippe taket å gjøre som man vil da, nei. Snakker vi om VGS så er det noe annet.