Dikt om å miste et ufødt barn

[AnonymBruker]

Begynner å bli en stund siden jeg mistet et barn i MA. Jeg var bare i 1. trimester, men savnet etter barnet som aldri ble er likevel tungt å bære på.

Som terapi for meg har jeg skrevet et lite dikt. Vet ikke helt hvorfor jeg legger det ut her. Men nå gjør jeg det.

Kanskje noen kjenner seg igjen?!

Barnet som aldri ble

Et savn så stort

Det vil aldri forsvinne.

Det er et tomt hull i hjertet mitt hvor du skulle vært.

Jeg vil aldri lære deg å kjenne.

Du vil bare forbli en drøm

En mandlende brikke i livet, -barnet som aldri ble født

Det var dødt.

Jeg mangler et barn,

-til tross hva alle sier

Størrelse og alder er ubetydelig når et mors hjerte brister.

En lammende sorg og en drøm som forsvinner.

Jeg er alene igjen med bare minner.

Et tomt hull i mitt hjerte

Et savn så stort.

Anonym poster: 321fd3949acf04bdd9b346e8284893e2

[Sokkesko]

Det var veldig fint dikt!

Jeg har gått gjennom det samme som deg. En MA i uke 9. Dette er snart 1 måned siden, og savnet er der fremdeles. Det kan føles ut som om andre ikke forstår, med mindre man har opplevd dette selv! Du er hvertfall ikke alene <3

[fionel]

Så fint det var:) opplevd å miste selv, og vet hvor vondy det gjør <3

[Lunalille]

[dobri123]

Sender deg en klem. For et vakkert dikt