lurer jeg meg selv?

[Gjest anonym_TS]

Hei alle erfarne flinke kvinner og menn på kvinneforum

Jeg lurer på om jeg lurer meg selv. Har holdt på med en mann i over 3 mnd, og i den tiden har jeg vært så opptatt med å få han til å like meg, at jeg har glemt å tenkt på meg selv underveis. Er han bra nok for meg? Han gjør meg usikker, for er aldri helt sikker på om han liker meg godt nok eller ikke. Han sier han gjør det, men er noe som ikke helt stemmer. Så hvorfor er det så forbanna vanskelig å bare gå videre, og satse på noen som heller gir meg de bekreftelsene jeg trenger?! Skjønner ikke hvorfor jeg driver med slik selvpining, men har kommet så langt at jeg ikke klarer å droppe han heller. Noen flere som har vært i lignende situasjon?

Prøver å manne meg opp til å si hva jeg føler, men er noe som stopper meg. Og jeg er ikke kjent for å holde kjeft akkurat.. Tror det beste er å gi litt faen, og heller tenke på meg selv. Noen tips til hvordan man klarer det?!

[AnonymBruker]

Det er vanskelig fordi man blir hekta på bekreftelser når det er noe som ikke er som det skal være. Det er alt man tenker på. Så er man redd for det ukjente, redd for hva som skjer hvis man utfordrer status q.

Jeg har vært i samme situasjon, ja. Hva er det som skurrer? Hvordan er han?

Anonym poster: 677ba9447cee839fc0c179cb62ad58d7

[Gjest anonym_TS]

Bare klarer ikke å slappe helt av å være meg selv 100 %. Han er veldig kjærlig og snill, men av og til blir han så lukket. Har prøvd å fortalt hva jeg føler og mener, men har bare blitt per melding. Og det blir ikke helt det samme. Så forstår ikke hvorfor jeg ikke bare kan fortelle hva jeg tenker og føler. Men føles som jeg går med kjærlighetssorg i stede for forelskelse, og da er det noe som ikke stemmer. Om det her hos meg det skurrer, eller om det er hos han, det vet jeg ikke. Men han sier han liker meg godt, og håper det kan utvikle seg til noe mer, men han er ikke helt "der" enda..

[AnonymBruker]

Kan du prøve å si det på telefonen til han heller enn meldinger?

Det som skurret for meg så jeg egentlig ikke før i ettertid. Det handlet om kvinnesynet hans, menneskesynet hans, moralen hans, og at han egentlig var både egoistisk og kontrollerende. Dette var pakket inn i en søthet og sjarme.

Kan det være noe sånt?

Anonym poster: 677ba9447cee839fc0c179cb62ad58d7