Jeg vil hjelpe lillebroren min.

[AnonymBruker]

Jeg har en lillebror som er konfirmant i år(utrolig som tiden går). Han er påvist ADHD, og mistanke om aspergers syndrom. Han har så og si ingen sosiale antenner, selv om han er det snilleste menneske jeg vet om. En gang husker jeg at jeg gikk inn på rommet hans da han sov(skulle hente noe), og så gråt jeg når jeg så på han. Jeg synes så synd på ham, fordi jeg vet han ikke har det godt, selv om han aldri sier noe. Han klager aldri, han forventer ikke noen ting.

Hver dag får han kjeft av mamma, lærere, og oss søsken fordi han ikke klarer å kontrollere seg (Vi får alle dårlig samvittighet å prøver å håndtere dette bedre). Han har heldigvis en venn som er hos oss en sjelden gang, men ellers blir han mobbet på skolen. "Heldigvis" skjønner han det ikke og tror bare de andre synes han er morsom når de ber ham løpe inn i en dør og lignende. Jeg vet at det er noe mer "galt" med ham, i og med at jeg aldri har opplevd et så sterkt tilfelle av ADHD før. En gang kastet han en stein og slo hull i hodet på lillesøster, det var han som gråt. En annen gang klemte han fingrene til en klassekamerat mellom to pulter ved et uhell, og begynte å gråte. Han er klønete, har tvangstanker, tenker seg ikke om og kan virke mentalt skadet noen ganger(lyder,bevegelser osv).

Han går på ADHD medisiner. Han har også traumer av tidligere hendelser i barndommen jeg ikke skal gå mer innpå.

Er det noen med lignende erfaringer om barn/voksne som er som dette? Har dere noen råd om hva jeg/vi kan gjøre for å hjelpe ham?

Anonym poster: 96f2992557a7dc7ee0a4b5b00b18757e

Anonym poster: 96f2992557a7dc7ee0a4b5b00b18757e

[AnonymBruker]

Om han ikke allerede går der ville jeg fått en henvisning til BUP.

Anonym poster: c211394cb9a571ca44dffe16fd2813bc