Familierelasjoner..

[AnonymBruker]

Er i grunn lei av å analysere ting for meg selv å diskutere med en mor som overhodet ikke tar noen selvkritikk.

Uansett for å fortelle litt om meg: Jeg har nå bodd på en annen kant av landet i 6 år og har av forskjellige grunner ikke hatt behov for å bruke all min ferietid (om jeg har vært så heldig å ha fri) til å reise til min hjemby (der jeg ikke har kontakt med noen lengre). Det er umulig å reise hjem kun i helger så i utgangspunktet må jeg ha minst en uke for å reise hjem. Man kan derfor si at jeg reiser rundt 1-2 ganger i året hjem. Jeg har som regel jobbet og stått på i sommermånedene og hatt svært lite ferie og har ofte prioritert å reise utenlands hvis jeg hadde anledning. I tillegg hadde jeg et langdistanseforhold med min nåværende samboer som da bodde et annet sted i Europa som gjorde det enda vanskeligere å reise hjem da vi nærmest pendlet frem og tilbake hver måned.Siden han bodde med sine foreldre (som jeg knapt så da jeg var på besøk hos ham) så ser moren min på det som at jeg har besøkt foreldrene hans.

Jeg får ofte høre anklagelser om at jeg ikke bryr meg osv osv. Selvfølgelig har jeg mange ganger tenkt at jeg burde heller bare reise hjem hele tiden å la være å reise på ferier utenlands dersom sjansen har bydd seg eller rett og slett bare flytte tilbake til hjembyen min så jeg slapp å ha konstant dårlig samvittighet dersom jeg valgte noe annet enn å reise hjem. I fjor da vi endelig hadde muligheten å reise på ferie så ble foreldrene mine med (selv om jeg naturlig nok hadde foretrukket å reise på en vanlig kjæresteferie). Til orientering er vi nå et par i etableringsfase og bor svært enkelt og har foreløpig ikke noen fast kontrakt (vikariat osv) og derfor ikke mulighet til å ta ut 5 uker ferie i året.

De gangene i året jeg reiser hjem så er det moren min som styrer showet. Man må legge seg og stå opp når det passer henne. Dersom man ikke står opp klokka 7.30-8.00 så sørger hun for at det er nok bråk slik at man våkner, dersom man fremdeles ikke står opp så kommer hun og river opp døren og spør om helt meningsløse ting. Det er også mye styr rundt hvem som gjør hva og kjefting om at man må vaske opp, rydde, vaske toalett, osv. I grunn er dette ting jeg kan gjøre av meg selv men hun lager et helvete og gjør at man ikke har lyst til å gjøre noe som helst. Jeg føler i grunn det er litt rart å komme hjem så sjeldent og da må legge seg i hardselen for at huset skal skinne hver dag slik at hun ikke får et sammenbrudd. I tillegg skal man være sammen med familien hele tiden og de årene jeg faktisk hadde kontakt med venner måtte jeg prioritere julevask og julepynting over å besøke gamle venner da jeg kom hjem på juleferie. Nå når jeg knapt har kontakt med noen får jeg høre at jeg har skyvd bort alle selv.

Egentlig er hele familieforholdet mitt ganske komplisert men når vi er samlet er det mye styr, krangling, roping og generelt anklagelser. I grunn så ønsker hun ikke at barna skal være lykkelig og ha det bra (grunnen til det er fordi at når jeg har det bra og ikke klager over noe får jeg høre hva som er negativt i livet mitt og dette terper hun på hele tiden til jeg blir irritert og deprimert). Jeg har et godt forhold med kjæresten min og han er en flott fyr men hun skal fremstille han som noe negativt.

Ville dere prioritert de få ferieukene dere hadde i året på å reise hjem på "ferie" eller gjort noe for dere selv? Høres moren min feilfri ut og at hun blir utnyttet av barna sine som hun selv sier?

Jeg kunne i grunn skrevet en bok... men jeg måtte i grunn få det ut... er lei av all dritten jeg får høre

Anonym poster: 956e22d28a71de26f53076add23a5619

[Gjest Emmanuelle]

Dersom du ikke trives sammen med familien din synes jeg ikke du skal bruke din fritid sammen med dem.

Jeg kan kun være sammen med familien min i ekstremt små doser før det blir harraballa i huset (litt som hos deg, at det forventes at dersom man bor der i 2 dager så skal jeg sørge for at huset er nyvasket, middag være laget og alle blir underholdt), så jeg velger alltid å finne på noe annet i ferier og på fridager. Synes ikke det er egoistisk i det hele tatt, det bevarer derimot husfreden at jeg ikke er der.