Medisinstudent i Danmark eller Norge?

[AnonymBruker]

Noen som har erfaringer med hvordan studiet er i Danmark (særlig i Århus og København, da det er mest aktuelt for meg) kontra i Norge (Oslo)? Tenker på systemet, opplegget generelt og miljøet blant studentene!

Anonym poster: 1ea80b133e5d2cae6456bb8e29531177

[snøfrisk]

Jeg aner ikke, men hvis du har karakterene til å komme inn i Norge ville jeg personlig studert her. Danmark er ikke såå eksotisk liksom, og det kan bli litt knotete med språket osv?

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke, men hvis du har karakterene til å komme inn i Norge ville jeg personlig studert her. Danmark er ikke såå eksotisk liksom, og det kan bli litt knotete med språket osv?

Språket kan så absolutt bli litt vanskelig, men ellers er det et pluss for meg at sunn (gjerne økologisk) mat er billig, i tillegg til gode shoppingmuligheter i Køben..

Anonym poster: 1ea80b133e5d2cae6456bb8e29531177

[Diafragma]

Jeg kan (videre-)anbefale Danmark. Har en venn (eller, bekjent) som studerte medisin der, og han var veldig fornøyd. Mye likt som i Norge, mener jeg å huske. Også er jo Danmark et fantastisk land da

[AnonymBruker]

Jeg kan (videre-)anbefale Danmark. Har en venn (eller, bekjent) som studerte medisin der, og han var veldig fornøyd. Mye likt som i Norge, mener jeg å huske. Også er jo Danmark et fantastisk land da

Tusen takk for svar! Har lest en del rundt på nettet nå, og det ser ut til at det er mange studenter som trives godt.

Anonym poster: 1ea80b133e5d2cae6456bb8e29531177

[AnonymBruker]

Jeg studerer medisin i Oslo og er storfornøyd, i hvert fall.

Systemet her er godt, men det forutsetter også at du ønsker tett (og god) oppfølging. Det er mye undervisning, men den er til gjengjeld god og for det meste spennende. Det er ikke bare-bare å ta seg fri for å reise, men samtidig vet du at dersom du stiller opp til undervisning og gjør som du skal, lærer du mye og slipper det voldsomme eksamenspresset. Det er sikkert forskjellige oppfatninger her, men det er slik jeg personlig opplever det. Jeg har til gode å være bekymret for eksamen, sist var jeg på quiz kvelden før.

Jeg var jusstudent en periode, og der var opplegget helt annerledes. Møt opp til eksamen, eventuelt også på et "kildesøkskurs" eller noe lignende, og så ser vi deg igjen til neste eksamen. De aller fleste var på både forelesninger og kurs, samt på lesesalene mye, og miljøet var godt tross lite obligatorisk undervisning. Likevel var det mye lettere å snike seg unna å lære noe, på godt og vondt. Poenget med at jeg nevner dette er at jeg har prøvd både det frieste studiet av alle også: Jeg foretrekker medisinopplegget, mest fordi jeg trenger at noen holder meg litt i øra.

Miljøet på medisin er forøvrig godt. Jeg har riktignok den "fordelen" at jeg har gamle medstudenter fra juridisk også, så jeg får litt avveksling. Det er greit å nevne at det er mange på medisinstudiet som er faglig knallsterke, men som har blitt det fordi de har nedprioritert fyll og fanteri. De er veldig hyggelige, og alle kan snakke med alle, men du merker at en del trives best alene. Til gjengjeld er det en hel del helt fantastiske folk også, venner jeg vet jeg vil ha resten av livet. Ikke ofte du finner flere av dem på samme sted.

Alt i alt kan medisin på UiO sterkt anbefales. Jeg har ikke noe grunnlag for å uttale meg om studiene i Danmark - sikkert gode, og du risikerer neppe at folk rynker på nesen og tenker "aha, du tok bakveien", slik de som utdanner seg i Øst-Europa tross alt risikerer

Anonym poster: c546786990cbe89cd576c9b1805235c6

[AnonymBruker]

Jeg studerer medisin i Oslo og er storfornøyd, i hvert fall.

Systemet her er godt, men det forutsetter også at du ønsker tett (og god) oppfølging. Det er mye undervisning, men den er til gjengjeld god og for det meste spennende. Det er ikke bare-bare å ta seg fri for å reise, men samtidig vet du at dersom du stiller opp til undervisning og gjør som du skal, lærer du mye og slipper det voldsomme eksamenspresset. Det er sikkert forskjellige oppfatninger her, men det er slik jeg personlig opplever det. Jeg har til gode å være bekymret for eksamen, sist var jeg på quiz kvelden før.

Jeg var jusstudent en periode, og der var opplegget helt annerledes. Møt opp til eksamen, eventuelt også på et "kildesøkskurs" eller noe lignende, og så ser vi deg igjen til neste eksamen. De aller fleste var på både forelesninger og kurs, samt på lesesalene mye, og miljøet var godt tross lite obligatorisk undervisning. Likevel var det mye lettere å snike seg unna å lære noe, på godt og vondt. Poenget med at jeg nevner dette er at jeg har prøvd både det frieste studiet av alle også: Jeg foretrekker medisinopplegget, mest fordi jeg trenger at noen holder meg litt i øra.

Miljøet på medisin er forøvrig godt. Jeg har riktignok den "fordelen" at jeg har gamle medstudenter fra juridisk også, så jeg får litt avveksling. Det er greit å nevne at det er mange på medisinstudiet som er faglig knallsterke, men som har blitt det fordi de har nedprioritert fyll og fanteri. De er veldig hyggelige, og alle kan snakke med alle, men du merker at en del trives best alene. Til gjengjeld er det en hel del helt fantastiske folk også, venner jeg vet jeg vil ha resten av livet. Ikke ofte du finner flere av dem på samme sted.

Alt i alt kan medisin på UiO sterkt anbefales. Jeg har ikke noe grunnlag for å uttale meg om studiene i Danmark - sikkert gode, og du risikerer neppe at folk rynker på nesen og tenker "aha, du tok bakveien", slik de som utdanner seg i Øst-Europa tross alt risikerer

Anonym poster: c546786990cbe89cd576c9b1805235c6

Takk for langt og utfyllende svar!

Et godt undervisningssystem samt et bra studentmiljø appellerer veldig til meg. Broren min studerer forøvrig også juss i Bergen og han forteller i likhet med deg om lange dager på lesesalen og lite obligatorisk undervisning. Vurderte juss en periode, men tror ikke det er noe for meg.

Hehe, nettopp det jeg også tenker! Kjenner noen som studerer i Latvia og Polen, men det er uaktuelt for min del. Blir Norge eller Danmark, så det er greit høre litt erfaringer fra andre før jeg bestemmer meg!

Anonym poster: 1ea80b133e5d2cae6456bb8e29531177

[AnonymBruker]

Takk for langt og utfyllende svar!

Et godt undervisningssystem samt et bra studentmiljø appellerer veldig til meg. Broren min studerer forøvrig også juss i Bergen og han forteller i likhet med deg om lange dager på lesesalen og lite obligatorisk undervisning. Vurderte juss en periode, men tror ikke det er noe for meg.

Hehe, nettopp det jeg også tenker! Kjenner noen som studerer i Latvia og Polen, men det er uaktuelt for min del. Blir Norge eller Danmark, så det er greit høre litt erfaringer fra andre før jeg bestemmer meg!

Anonym poster: 1ea80b133e5d2cae6456bb8e29531177

Bare hyggelig! Om broren din som studerer i Bergen mener det er lite obligatorisk undervisning, da bør du skygge unna jus i Oslo. I Bergen har de vesentlig tettere oppfølging enn i Oslo, så da kan du tenke deg hvordan Oslo er. I Bergen har de også en eksamen etter hvert fagområde, dvs. flere ganger i semesteret. I Oslo var det først høsten 2011 at man begynte å engang ha en eksamen hvert semester. Før det var det bare eksamen årlig. Det er et kjempeopplegg for de som er typene til å klare å styre studiene veldig selv, så jeg forstår godt at det er slik, men for de mindre selvdisiplinerte er det verre

Og ja, jeg ville ligget unna f.eks. Latvia og Polen. Undervisningen kan sikkert være helt god, og det er litt urettferdig at de får en slik mottagelse all den tid vi tross alt trenger flere leger enn de vi utdanner selv, men det gir en halvdårlig smak i munnen hos en del. Har en god kompis (er mann, forresten) som studerer i Polen, og han kan omtrent gjøre det til vane å ta taxi over veien selv om han lever på studielån, men jeg ville likevel ikke valgt det.

Lykke til får du uansett ha, TS

Anonym poster: c546786990cbe89cd576c9b1805235c6

[AnonymBruker]

Bare hyggelig! Om broren din som studerer i Bergen mener det er lite obligatorisk undervisning, da bør du skygge unna jus i Oslo. I Bergen har de vesentlig tettere oppfølging enn i Oslo, så da kan du tenke deg hvordan Oslo er. I Bergen har de også en eksamen etter hvert fagområde, dvs. flere ganger i semesteret. I Oslo var det først høsten 2011 at man begynte å engang ha en eksamen hvert semester. Før det var det bare eksamen årlig. Det er et kjempeopplegg for de som er typene til å klare å styre studiene veldig selv, så jeg forstår godt at det er slik, men for de mindre selvdisiplinerte er det verre

Og ja, jeg ville ligget unna f.eks. Latvia og Polen. Undervisningen kan sikkert være helt god, og det er litt urettferdig at de får en slik mottagelse all den tid vi tross alt trenger flere leger enn de vi utdanner selv, men det gir en halvdårlig smak i munnen hos en del. Har en god kompis (er mann, forresten) som studerer i Polen, og han kan omtrent gjøre det til vane å ta taxi over veien selv om han lever på studielån, men jeg ville likevel ikke valgt det.

Lykke til får du uansett ha, TS

Anonym poster: c546786990cbe89cd576c9b1805235c6

Ser den! Han trives godt i Bergen, men er nok typen som trenger litt tettere oppfølging i form av forelesninger enn det som tilbys der nå. Uansett har jeg en langt større interesse for medisin, så juss er ikke lengre aktuelt for meg!

Nettopp, så Latvia og Polen er dermed ikke noe jeg ønsker. Blir nok enten København, Århus eller Oslo. Hvilket år går du nå? Gleder meg veldig til å starte på 1. året. Må være utrolig givende og spennende.

Takk for det!

Anonym poster: 1ea80b133e5d2cae6456bb8e29531177

[AnonymBruker]

Ser den! Han trives godt i Bergen, men er nok typen som trenger litt tettere oppfølging i form av forelesninger enn det som tilbys der nå. Uansett har jeg en langt større interesse for medisin, så juss er ikke lengre aktuelt for meg!

Nettopp, så Latvia og Polen er dermed ikke noe jeg ønsker. Blir nok enten København, Århus eller Oslo. Hvilket år går du nå? Gleder meg veldig til å starte på 1. året. Må være utrolig givende og spennende.

Takk for det!

Anonym poster: 1ea80b133e5d2cae6456bb8e29531177

Hei igjen!

Jeg går bare på 2.-året (men begynte om høsten, så to år til sommeren), så det er kanskje vel tidlig å si ting helt sikkert, men jeg er i hvert fall helt sikker på at jeg ønsker å bli her. Jeg synes det er veldig givende og spennende, og ble på ingen måte skuffet da jeg begynte. Heller positivt overrasket

Anonym poster: c546786990cbe89cd576c9b1805235c6

[AnonymBruker]

Hei igjen!

Jeg går bare på 2.-året (men begynte om høsten, så to år til sommeren), så det er kanskje vel tidlig å si ting helt sikkert, men jeg er i hvert fall helt sikker på at jeg ønsker å bli her. Jeg synes det er veldig givende og spennende, og ble på ingen måte skuffet da jeg begynte. Heller positivt overrasket

Anonym poster: c546786990cbe89cd576c9b1805235c6

Så fint å høre!

Jeg har vært litt "bekymret" for at en del av medisinstudentene på UiO muligens er litt for usosiale/glade i å være alene og at jeg ikke vil trives sosialt pga det, men slik vil det vel være de fleste steder uansett. Du nevnte jo også at du hadde fått nye og gode bekjentskap, så det lover jo bra.

Lykke til videre!

Anonym poster: 1ea80b133e5d2cae6456bb8e29531177

[AnonymBruker]

...Og kanskje vi sees en dag! Hehe. Lykke til videre, uansett!

Anonym poster: 1ea80b133e5d2cae6456bb8e29531177

[AnonymBruker]

Ut fra personlige preferanser ville jeg uten tvil valgt Danmark. Vurderer for øvrig å studere der selv. Sikkert ikke så jævla konstruktivt, men så vet du dét iallfall.

Anonym poster: 0f066b50a5a4a20786cc19491836f1b1

[AnonymBruker]

Ut fra personlige preferanser ville jeg uten tvil valgt Danmark. Vurderer for øvrig å studere der selv. Sikkert ikke så jævla konstruktivt, men så vet du dét iallfall.

Anonym poster: 0f066b50a5a4a20786cc19491836f1b1

Hvilken by vil du til, i så fall? Og hva er det som trekker deg mot Danmark?

Anonym poster: 1ea80b133e5d2cae6456bb8e29531177

[AnonymBruker]

Så fint å høre!

Jeg har vært litt "bekymret" for at en del av medisinstudentene på UiO muligens er litt for usosiale/glade i å være alene og at jeg ikke vil trives sosialt pga det, men slik vil det vel være de fleste steder uansett. Du nevnte jo også at du hadde fått nye og gode bekjentskap, så det lover jo bra.

Lykke til videre!

Anonym poster: 1ea80b133e5d2cae6456bb8e29531177

Ja, jeg tenkte mye av det samme, men har egentlig blitt positivt overrasket. Studiet er stort nok til at du finner en del du trives godt med. Fadderuken hjelper godt på, da ser du godt hvordan mange er. I tillegg har man et arrangement på Gol (i hvert fall vært på Gol et par år nå) i mars hvert år der 300 medisinstudenter, halvparten fra Oslo og halvparten fra Bergen, møtes for en helg med ski og fest. Også et fint sted å bli kjent med folk, for dit drar jo som regel ikke de tørreste. Skal ikke rosemale det fullstendig, på medisin har du tross alt også en hel del som nok vil komme bedre overens med komapasienter enn de bevisste, men det er altså ikke sånn at du mister all mulighet til å være sosial ved å studere medisin i Oslo - bare finn dine folk

Og takk for det. Kan godt hende vi ses en dag! Kan hende jeg tilfeldigvis blir fadderen din

Anonym poster: c546786990cbe89cd576c9b1805235c6

[AnonymBruker]

Haha! Tenkte meg det ville være en del av de litt mindre sosiale også, ja. Men som du sier gjelder det jo bare å finne folk man trives sammen med, og det går nok fint. Det arrangementet du nevner og fadderuken er jo begge gode muligheter for å treffe litt flere folk.

Ja, skal ikke se bort ifra den muligheten! Gleder meg til å begynne. Takk for alle svarene forresten, føler meg litt klokere på hvordan systemet er i Oslo nå. Høres absolutt veldig bra ut.

Anonym poster: 1ea80b133e5d2cae6456bb8e29531177