Umulig kjærlighet - erfaringer?

[AnonymBruker]

Har dere erfaring med umulig kjærlighet? Kjærlighet som aldri kan bli noe av av en eller annen grunn. Kjærlighet hvor omstendigheter gjør det umulig for dere to å være sammen. Kjærlighet som er så sterk og samtidig så umulig/upassende.

Dårlig timing? Du har allerede sagt Ja til en annen da du møtt en som ryster din verden og gir deg en følelse som ingen har klart å gi deg før?

Har dere slike erfaringer og hvordan taklet dere det?

Anonym poster: e0a8e737f58f9f23f32c93de0eb8c69c

[AnonymBruker]

Sagt ja som i giftet deg, eller sagt ja som i være sammen med?

Anonym poster: e22f98499986e22f37507adde3016193

[AnonymBruker]

Sagt ja som i giftet deg, eller sagt ja som i være sammen med?

Anonym poster: e22f98499986e22f37507adde3016193

Giftet seg eller samboerskap - i et alvorlig forhold.

Anonym poster: e0a8e737f58f9f23f32c93de0eb8c69c

[AnonymBruker]

Har dere erfaring med umulig kjærlighet? Kjærlighet som aldri kan bli noe av av en eller annen grunn. Kjærlighet hvor omstendigheter gjør det umulig for dere to å være sammen. Kjærlighet som er så sterk og samtidig så umulig/upassende.

Dårlig timing? Du har allerede sagt Ja til en annen da du møtt en som ryster din verden og gir deg en følelse som ingen har klart å gi deg før?

Har dere slike erfaringer og hvordan taklet dere det?

Anonym poster: e0a8e737f58f9f23f32c93de0eb8c69c

Følelser for andre vil kunne oppstå i løpet av et samliv. Dette er ikke kjærlighet. Det er spenning, kanskje en spirende forelskelse. Kjærlighet er det ikke, med mindre du utforsker det slik at det blir så alvorlig. Da er vi over på utroskap, og det bør ikke beskrives i så romantiserende ordelag.

Er du så sikker på at den nye er den rette? Avslutt det du har. Ikke utforsk den nye med den gamle i uvitenhet. Ikke rettferdiggjør noe slikt for deg selv. Du er i ei boble. Ei ego-boble. Dette vet jeg fordi jeg har vært det selv.

My two cents.

Anonym poster: 1f43cb5c10b390f2d77782490cf25928

[AnonymBruker]

Giftet seg eller samboerskap - i et alvorlig forhold.

Anonym poster: e0a8e737f58f9f23f32c93de0eb8c69c

Da er vi inne på spørsmålet "Hva er kjærlighet". Jeg hadde først tenkt å skrive at jeg aldri kunne ha forlatt noen til fordel for en forelskelse, men så tenkte jeg meg om. Den eneste jeg noen gang har vært oppriktig altoppslukende forelska i er nemlig forlovet, men uten barn å ta hensyn til. Jeg har aldri prøvd meg på han, men hvis han hadde følt det samme for meg håper jeg inderlig han hadde bestemt seg for å leve det ut. Hvis det hadde vært gjensidig hadde kjærlighet vært like fantastisk som 'de' sier, og det ville ha vist seg at mine tidligere forhold ikke har vært kjærlighet på den måten, men mer en glad i- og knyttet til- tilstand. Den mannen fikk meg til å føle noe uforklarlig. Bitene falt på plass. Jeg så meg selv som en potensiell den jeg er ment å være. Alt stemte.

Hvis du også er din store kjærlighets store kjærlighet, så husk at det også kan ha unødvendig vonde konsekvenser for deres liv også hvis du velger å bli der du er. Ja, du sårer den du er med, men samtidig setter du den fri til å kunne oppleve det samme som deg.

Anonym poster: e22f98499986e22f37507adde3016193

[AnonymBruker]

TS her. Jeg snakket ikke om meg, men generelt. Jeg ser at flere at mine nærmeste venner havner i slike situasjoner, så jeg ville spørre dere hvordan dere taklet det, slik at jeg kan hjelpe mine venner.

Anonym poster: e0a8e737f58f9f23f32c93de0eb8c69c

[AnonymBruker]

TS her. Jeg snakket ikke om meg, men generelt. Jeg ser at flere at mine nærmeste venner havner i slike situasjoner, så jeg ville spørre dere hvordan dere taklet det, slik at jeg kan hjelpe mine venner.

Anonym poster: e0a8e737f58f9f23f32c93de0eb8c69c

Du har funnet en opptatt mann og trenger argumenter for hvorfor han skal velge deg?

Det viktigste er at det må være gjensidig, ikke bare i ord men også i handling.

Anonym poster: e22f98499986e22f37507adde3016193

[Gjest Gjest]

Jeg vet hva du snakker om, er midt i det selv. Vi var sammen for 15 år siden, så slo han opp og ble sammen med en annen. Men vi klarte ikke å glemme hverandre og holdt på litt innimellom, ikke så stolt av det. Etter fem år fant han ut at det var meg han elsket og gjorde det slutt med samboeren. Da han ringte meg for å fortelle det hadde jeg akkurat oppdaget at jeg var gravid med min samboer. Så jeg gjorde det jeg mente var riktig, avviste han, giftet meg og fikk et barn til. Mannen min er super på alle måter, men jeg har ikke de vanvittige sterke følelsene som jeg har for eksen min.

Nå er han også gift, men vi klarer ikke å holde oss unna hverandre. Har ikke vært fysisk utro, men vi snakker i timesvis i tlf, sier at vi elsker hverandre osv. Han får meg til å føle meg hel, jeg elsker han så mye at det gjør vondt, han er min beste venn. Tragiske greier, men vi har begge små barn nå og føler at vi ikke kan tenke kun på oss selv, har også en del sykdom i familien nå. Bor et stykke unna hverandre også. Sånn går det når man bruker hodet og ikke hjertet/magefølelsen når det gjelder kjærlighet. Vi drømmer begge to om at det blir oss en dag i fremtiden, men det er selvsagt ikke lett å leve med i hverdagen. Har prøvd å kutte kontakten innimellom, holdt vel ett helt år engang men vi klarer det ikke i lengden. Dette er jo ikke en liten forelskelse, vi er hverandres store kjærlighet. Sukk.

[edderkoppdame]

Følelser for andre vil kunne oppstå i løpet av et samliv. Dette er ikke kjærlighet. Det er spenning, kanskje en spirende forelskelse. Kjærlighet er det ikke, med mindre du utforsker det slik at det blir så alvorlig. Da er vi over på utroskap, og det bør ikke beskrives i så romantiserende ordelag.

Er du så sikker på at den nye er den rette? Avslutt det du har. Ikke utforsk den nye med den gamle i uvitenhet. Ikke rettferdiggjør noe slikt for deg selv. Du er i ei boble. Ei ego-boble. Dette vet jeg fordi jeg har vært det selv.

My two cents.

Anonym poster: 1f43cb5c10b390f2d77782490cf25928

Jaha, og dette gjelder alle - helt kategorisk, den oppleste, hele og fulle sannhet?

[AnonymBruker]

Ja. Vi var sammen i 5 år. Var hodestups forelsket, men innerst inne visste jeg at det ikke gikk pga. kultur, religion, osv...I tillegg var det andre ting inne i bildet som kompliserte det hele. Selv om jeg visste at det ikke kunne bli oss skjøv jeg avgjørelsen foran meg hele tiden. Sa det til han også, men vi levde bare i nuet.

Prisen jeg måtte betale var kjærlighetssorg mer eller mindre i ett år, mens jeg strevde med å gjøre det slutt. Det var først da jeg nektet han sex at han innså at det faktisk var helt over.

Anbefaler ingen å være i et slikt forhold, destruktivt og utmattende i lengden, for begge parter.

Anonym poster: 3c9c837256de1774769f3d864f230b83

[AnonymBruker]

Jaha, og dette gjelder alle - helt kategorisk, den oppleste, hele og fulle sannhet?

Forelskelse er den innledende fasen til kjærlighet ja. Og for å komme dit må man leve ut kjærligheten. Når man er i et forhold fra før så innebærer dette et helvete for en annen part, samme hvor rosenrødt de forelskede ser på det.

Anonym poster: 1f43cb5c10b390f2d77782490cf25928

[Blid jente]

Så hjerteskjærende historier!! Og spennende!!

[Gjest Ninab]

Jeg ba om separasjon fra min ektemann, fordi jeg fikk helt overstrømmende følelser for en annen..
Følelser jeg aldri har kjent før, og på en slik måte at jeg følte meg ute av meg selv.. ikke på en forelsket måte, men som om jeg fikk en selvtillit jeg aldri før har hatt, som fikk meg til å si og gjøre ting jeg aldri har sett for meg at jeg skulle tørre si..

Om det var rett vet jeg ikke... men jeg kunne ikke svikte min mann med å få sånne følelser for en annen..

Også får jeg heller tilbringe livet alene, om det var feil.

[AnonymBruker]

Har dere erfaring med umulig kjærlighet? Kjærlighet som aldri kan bli noe av av en eller annen grunn. Kjærlighet hvor omstendigheter gjør det umulig for dere to å være sammen. Kjærlighet som er så sterk og samtidig så umulig/upassende.

Dårlig timing? Du har allerede sagt Ja til en annen da du møtt en som ryster din verden og gir deg en følelse som ingen har klart å gi deg før?

Har dere slike erfaringer og hvordan taklet dere det?

Anonym poster: e0a8e737f58f9f23f32c93de0eb8c69c

Jepp... Jeg var gift på 6. året, sammen i nesten 9. Hadde lenge hatt en helt vanvittig dragning til en på jobben. Noe slikt kan ikke beskrives med ord engang. Når jeg fant ut at han følte det samme ble følelsene for sterke, og jeg valgte å gå fra min mann. Forholdet hadde ikke vært sterkt på flere år, men vi levde på et flott vennskap, gjensidig respekt og gode minner. Hadde fint, for all del, men alle romantiske/fysiske følelser var borte for lengst fra min side.

Etter en liten stund gikk han på jobben fra forloveden sin, og vi måtte rett og slett finne ut om det kunne bli så bra som det føltes. Fra i dag av er vi offisielt et par

Anonymous poster hash: 42f8a...07e

[Blid jente]

Jeg ba om separasjon fra min ektemann, fordi jeg fikk helt overstrømmende følelser for en annen..

Følelser jeg aldri har kjent før, og på en slik måte at jeg følte meg ute av meg selv.. ikke på en forelsket måte, men som om jeg fikk en selvtillit jeg aldri før har hatt, som fikk meg til å si og gjøre ting jeg aldri har sett for meg at jeg skulle tørre si..

Om det var rett vet jeg ikke... men jeg kunne ikke svikte min mann med å få sånne følelser for en annen..

Også får jeg heller tilbringe livet alene, om det var feil.

Du må jo oppsøke denne mannen og se om det fungerer. kan ikke la noe sånt passere!!

Lykke til!!

[Blid jente]

Jepp... Jeg var gift på 6. året, sammen i nesten 9. Hadde lenge hatt en helt vanvittig dragning til en på jobben. Noe slikt kan ikke beskrives med ord engang. Når jeg fant ut at han følte det samme ble følelsene for sterke, og jeg valgte å gå fra min mann. Forholdet hadde ikke vært sterkt på flere år, men vi levde på et flott vennskap, gjensidig respekt og gode minner. Hadde fint, for all del, men alle romantiske/fysiske følelser var borte for lengst fra min side.

Etter en liten stund gikk han på jobben fra forloveden sin, og vi måtte rett og slett finne ut om det kunne bli så bra som det føltes. Fra i dag av er vi offisielt et par

Wow!!! For en flott kjærlighetshistorie dere har!!! Misunner dere den!! Skulle ønske det var meg!! Se for øvrig min umulige kjærlighet på tråden" Funnet mannen med stor M" hvis du vil!!? Og si din mening.

Kan jeg spørre omtrent hvor gamle dere er?

Klem til dere og lykke til!!

Anonymous poster hash: 42f8a...07e

[Blid jente]

Jepp... Jeg var gift på 6. året, sammen i nesten 9. Hadde lenge hatt en helt vanvittig dragning til en på jobben. Noe slikt kan ikke beskrives med ord engang. Når jeg fant ut at han følte det samme ble følelsene for sterke, og jeg valgte å gå fra min mann. Forholdet hadde ikke vært sterkt på flere år, men vi levde på et flott vennskap, gjensidig respekt og gode minner. Hadde fint, for all del, men alle romantiske/fysiske følelser var borte for lengst fra min side.

Etter en liten stund gikk han på jobben fra forloveden sin, og vi måtte rett og slett finne ut om det kunne bli så bra som det føltes. Fra i dag av er vi offisielt et par

Anonymous poster hash: 42f8a...07e

Endret 6. april 2014 av Blid jente

[AnonymBruker]

Jepp... Jeg var gift på 6. året, sammen i nesten 9. Hadde lenge hatt en helt vanvittig dragning til en på jobben. Noe slikt kan ikke beskrives med ord engang. Når jeg fant ut at han følte det samme ble følelsene for sterke, og jeg valgte å gå fra min mann. Forholdet hadde ikke vært sterkt på flere år, men vi levde på et flott vennskap, gjensidig respekt og gode minner. Hadde fint, for all del, men alle romantiske/fysiske følelser var borte for lengst fra min side.

Etter en liten stund gikk han på jobben fra forloveden sin, og vi måtte rett og slett finne ut om det kunne bli så bra som det føltes. Fra i dag av er vi offisielt et par

Wow!!! For en flott kjærlighetshistorie dere har!!! Misunner dere den!! Skulle ønske det var meg!! Se for øvrig min umulige kjærlighet på tråden" Funnet mannen med stor M" hvis du vil!!? Og si din mening.

Kan jeg spørre omtrent hvor gamle dere er?

Klem til dere og lykke til!!

Anonymous poster hash: 42f8a...07e

Anonymous poster hash: fbedd...0a7

[Lakota]

Jeg er 28 og kjæresten min ( ) er 34.

[AnonymBruker]

Tror du må lære deg å skrive dine svar utenfor det grå feltet. Det grå feltet inneholder det du siterer og det blir så vanskelig å skille hvor ditt svar er og hvor det du siterer er...

Anonymous poster hash: 952e6...e45