Modellyrket - hva ville du valgt?

[AnonymBruker]

Dersom du hadde fått samtlige tilbud til å jobbe som modell i modellbransjen i utlandet (bla. New York, København, Milano), hadde du takket ja eller nei? Fikk første tilbud som 15-åring, er nå 18 og fremdeles aktuell dersom jeg ønsker det selv.. Er bare så usikker på om jeg vil dette. Hva ville du valgt?

Anonym poster: 66afa57178b5f38b41efb3a2a8adee16

[FantasDick]

Hva noen av oss her på forumet ville gjort bør ikke ha noe å si for deg - dette må du klare å kjenne på selv, men om du etter tre år fremdeles er usikker, så hadde jeg latt være. Du er jo ikke interesser nok.

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er noe man må ville veldig! Moren og tanten min på farssiden var modeller i utlandet, og mamma slet med rusproblemer i lang tid etterpå. Tante fikk litt psykiske problemer. Søsteren min var det en liten stund, men det var så mye nedrakking. Hele tiden holde vekten, fikk høre at hun var blitt for feit selv om hun så helt fin ut og heller var mager i mine øyne.

Det er ikke så glamorøst som det kan høres ut som. Hva ønsker du å få ut av det? Har du en sterk psyke og er trygg på deg selv? Hva er din motivasjon? Det er nok greit å ta noen runder med seg selv.

Anonym poster: 60fffc0dbeeade2aca5e71d91b83b360

[Wonders]

Jeg har tatt mitt valg. Ble ikke så mye å tenke over for min del.

Jeg ble ferdig utdannet og tok oppdrag på hobbybasis. Direkte med kunden, ingen agenter som krevde svimlende summer for å " hjelpe" til . Jeg er ikke 1,83 høy eller skåret ut av gudene på kamera, så da er det ikke verd det for meg annet enn...hobbybasis.

[Gjest LineaAlba]

Du har jo blitt eldre nå, og kanskje mer rustet for å ta en slik jobb. Man må jo være tykkhudet og ha selvtilliten på plass, det er et tøft yrke. Kanskje du kan jobbe litt i Norge først for å se om du liker det, og reise til utlandet i sommerferien? Mange norske jenter som jobber utenlands i feriene. Men de få jentene jeg kjenner som har gjort dette, har alle utviklet spiseforstyrrelser med årene. Hun som har taklet det best, hadde alltid med seg moren sin som bodde i utlandet med henne for å støtte henne og passe på henne.

[AnonymBruker]

Jeg har også blitt scoutet ved flere anledninger av diverse modellbyrå, men for min del er dette yrket uaktuelt. Det er som LineaAlba sier at man må være tykkhudet. Du kan ikke la alle kravene om forbedring gå inn på deg. For min del hadde jeg neppe vært tøff nok til å ha den jobben. Jeg mener ikke at modellyrket har fått et ufortjent dårlig rykte når du ser på standardene de må følge. Du bør iallefall ikke være alene om du velger å gjøre dette. Du må ha beina godt plantet på jorda og vite at utseendet ikke er alt. Og om du føler deg mindreverdig, så vit at du i det minste er modellmateriale. Det er det få jenter som er. Når du blir nedfor, eller føler deg tråkket på, så bør du i det minste ha noen som kan backe deg opp og gi deg mot.

Jeg gjorde noen fotoshoots, og det var (for min del) gørr kjedelig. Siden jeg ikke er en "høy" modell - i det lavere sjiktet for en modell - fikk jeg beskjed om å kompensere for dette ved å gå ned enda et par kilo. Da satte jeg ned foten min. Men om dette yrket er interessant kan du jo prøve det. Det er godt mulig at det er spennende og kult. Men det er vanskelig å sjå igjennom, og du bør iallefall være sikker på at når din karrière er over, så bør du ha en utdanning å falle tilbake på. Problemet er bare det at du sikkert er uaktuell igjen når du er ferdig med utdanningen.

Anonym poster: 30c17c86e2dac9ce3520ac49a139c0b9

[AnonymBruker]

Jeg har også blitt scoutet ved flere anledninger av diverse modellbyrå, men for min del er dette yrket uaktuelt. Det er som LineaAlba sier at man må være tykkhudet. Du kan ikke la alle kravene om forbedring gå inn på deg. For min del hadde jeg neppe vært tøff nok til å ha den jobben. Jeg mener ikke at modellyrket har fått et ufortjent dårlig rykte når du ser på standardene de må følge. Du bør iallefall ikke være alene om du velger å gjøre dette. Du må ha beina godt plantet på jorda og vite at utseendet ikke er alt. Og om du føler deg mindreverdig, så vit at du i det minste er modellmateriale. Det er det få jenter som er. Når du blir nedfor, eller føler deg tråkket på, så bør du i det minste ha noen som kan backe deg opp og gi deg mot.

Jeg gjorde noen fotoshoots, og det var (for min del) gørr kjedelig. Siden jeg ikke er en "høy" modell - i det lavere sjiktet for en modell - fikk jeg beskjed om å kompensere for dette ved å gå ned enda et par kilo. Da satte jeg ned foten min. Men om dette yrket er interessant kan du jo prøve det. Det er godt mulig at det er spennende og kult. Men det er vanskelig å sjå igjennom, og du bør iallefall være sikker på at når din karrière er over, så bør du ha en utdanning å falle tilbake på. Problemet er bare det at du sikkert er uaktuell igjen når du er ferdig med utdanningen.

Anonym poster: 30c17c86e2dac9ce3520ac49a139c0b9

Takk for svar!

Jeg var en periode helt klar på at det var dette jeg ville gjøre, men jeg begynner å få litt avsmak til hele greia.. Det er en så tøff bransje, og jeg vet ikke om jeg vil utsette meg selv for det harde presset. Jeg er også i det lavere sjiktet mtp høyden min, med mine 175 cm. Så i det store og hele er jeg enda usikker..

Anonym poster: 96d5cbb88e6007c2e0be0ef37723575a

[Gjest Gjest]

Du får ikke betalt for en skit med mindre du er en av de store, du kan ende opp med å skylde div modellbyer store summer. Du blir seksuelt trakkasert av agenter, fotografer og andre i bransjen som mener de er noe. Det her er ikke mennesker du er interessert i å ha i livet ditt.

[Glynis]

Jeg har allerede fått seriøse tilbud rundt fem ganger, og har takket nei. Jeg vil ikke utsette meg selv for noe slikt psykisk og fysisk og jeg vil ikke ofre så mye tid og sult av livet mitt på modellyrket når jeg kan studere.

[AnonymBruker]

Jeg har allerede fått seriøse tilbud rundt fem ganger, og har takket nei. Jeg vil ikke utsette meg selv for noe slikt psykisk og fysisk og jeg vil ikke ofre så mye tid og sult av livet mitt på modellyrket når jeg kan studere.

Fornuftig svar! Tror jeg heller mot det samme selv. Jeg har evnene til å studere akkurat hva jeg ønsker, så hvorfor ikke fokusere på det i stedet. Tror jeg går for medisinstudiet. Langt mer givende. Modellyrket gir heller ikke nødvendigvis rom for trening, et sosialt liv osv, som er viktig for meg.

Anonym poster: 96d5cbb88e6007c2e0be0ef37723575a

[Glynis]

Høres fornuftig ut.

Det er i tillegg en ekstrem usikkerhet i yrket som du finner få andre steder. Selv de mest opplagte modellkandidatene blir påvirket av hva et par casting-ansvarlige har bestemt seg for at er attraktivt i en sesong. Selv noen av de mest brukte catwalkmodellene en sesong kan slite veldig med å få seg jobber neste sesong, samme hvor god gange de har. I tillegg kan det ta flere år, eller det kan aldri skje, at man kommer seg opp på et slikt nivå. Det er svært lite penger de første årene, og man må holde på en god stund for å i det hele tatt få noe uttelling. Det er lett å tenke 'jeg prøver et år og utsetter studiene', men det fungerer ikke i praksis. Spiseforstyrrelsedelen er forsåvidt god nok grunn alene, men hvis man legger alt kroppspress på hylla synes jeg allikevel det er idiotisk.

Endret 12. april 2013 av Glynis

[AnonymBruker]

Høres fornuftig ut.

Det er i tillegg en ekstrem usikkerhet i yrket som du finner få andre steder. Selv de mest opplagte modellkandidatene blir påvirket av hva et par casting-ansvarlige har bestemt seg for at er attraktivt i en sesong. Selv noen av de mest brukte catwalkmodellene en sesong kan slite veldig med å få seg jobber neste sesong, samme hvor god gange de har. I tillegg kan det ta flere år, eller det kan aldri skje, at man kommer seg opp på et slikt nivå. Det er svært lite penger de første årene, og man må holde på en god stund for å i det hele tatt få noe uttelling. Det er lett å tenke 'jeg prøver et år og utsetter studiene', men det fungerer ikke i praksis. Spiseforstyrrelsedelen er forsåvidt god nok grunn alene, men hvis man legger alt kroppspress på hylla synes jeg allikevel det er idiotisk.

Mhm, har lest om dette. Du er aldri trygg i modellverdenen! Jeg er glad i forutsigbarhet, og tror jeg hadde blitt veldig usikker dersom jeg ikke hadde visst hva som hadde skjedd fremover i livet mitt.

Det med spiseforstyrrelser er jo nesten et eget kapittel i seg selv. Det er så utbredt i den bransjen, og presset er der jo hele tiden. Nei, jeg vet ikke om jeg ønsker dette. Må gå noen runder med meg selv.

Anonym poster: 96d5cbb88e6007c2e0be0ef37723575a

[Gjest Chili]

Deleted

Endret 13. april 2013 av Chili

[Gurglemeie]

Selv kunne jeg ikke klart moddellyrket. For meg blir det for overfladisk...

[Wonders]

man er veldig mye alene, både på hotellrom, reiser og ventingen pr. fortoshoot/catwalk osv er nesten til å bli gal av.

Når jeg drev på var det bare walkman og minidisc, så det var godt å ha med skolebøker. De ble fulle av glitter, sminke og hårprodukter hahaha... man kan jo skype osv nå... Eller sitte med ipad på nett, høre på lydbøker...

Ensomheten er ganske intens.

[AnonymBruker]

Skjønner. Etterhvert som jeg nå har blitt eldre, begynner jeg å se på modellyrket som veldig overfladisk og noe jeg vil gå lei i lengden. Dessuten vil jeg ikke få brukt ressursene mine på skolen dersom jeg skulle velge å involvere meg i den bransjen. Kunne vært gøy en periode, men for livet? Meh..

Anonym poster: 96d5cbb88e6007c2e0be0ef37723575a

[AnonymBruker]

Jeg er fremdeles i tvil.. Flere synspunkt hadde jeg satt pris på! Alternativene mine er å enten droppe hele modelltilbudet(ene), og heller fokusere 100% på skole og høyere utdanning, eller studere og evt. jobbe litt "småjobber" ved siden av (kun i Oslo, da) eller å satse på modellyrket.. Jeg er så i tvil.. :/

Anonym poster: 96d5cbb88e6007c2e0be0ef37723575a