Be om utredning etter bare 3 prøveperioder?

[AnonymBruker]

Jeg vet at dette høres hysterisk ut. Men jeg er altså så livredd for å ikke kunne få barn. Moren min slet i mange år, ble gravid etter 20 år med prøving, og har omtrent innprentet meg at det skal vanvittig mye til å få barn, at jeg ikke må bli lei meg om det ikke går osv. Det er nok sagt i beste mening fra hennes side gjennom årene, men resultatet er at jeg vrir meg i angst hver natt for at jeg ikke kan.

Jeg er 27 år, samboer like gammel, og alt ligger endelig til rette for prøving med leilighet, faste jobber og god økonomi. Og jeg hadde gledet meg til å begynne å prøve. Men det har ikke vært noen glede. Barneønsket er så sterkt, men frykten for at det ikke går er nesten sterkere. Jeg har faste sykluser og er ellers frisk, men jeg er redd for at noe kan være galt med samboers sædkvalitet, at noe er galt med meg, osv.

Etter 3 pp er jeg omtrent utslitt. Jeg stresser så fælt de to ukene før IKM, leser haugevis av artikler på nett, og blir like intenst skuffet hver gang mensen kommer. Jeg VET at det ikke er slik det skal være, at jeg bare må slappe av og ikke stresse, og at stresset mest sannsynlig bare forhindrer en graviditet.

Men spørsmålet er, kan jeg, etter bare 3 pp, be om en utredning? Alle sier jo at man må vente ett år. Det eneste jeg ønsker er å få bekreftet at alt faktisk er i orden med oss, for jeg er sikker på at jeg vil bli mye roligere bare jeg VET om dette har sjanse for å ordne seg eller ikke. Og om det ser mørkt ut, ja, så takler jeg det også. Alt er bedre enn den situasjonen jeg er i nå...

Anonym poster: 9bdcd9dbd68e6d6d2e8c6baa79055135

[Athene]

Du kommer nok ingen vei i det offentlige, de er strenge. Og det med god grunn.

Du stresser alt for mye - det spørs om du heller burde be om henvisning til noen å prate med? Stress har forresten ingenting å si for hvor lett man blir gravid, det er en myte.

Hvis det hjelper deg hadde jeg betalt for utredning privat. Start med en spermprøve av mannen, så er den saken i alle fall ute av verden. Og bestill en gynekologtime der de ser på deg med innvendig ultralyd og gjennomfører en samtale, det roer deg kanskje ned litt.

Vanskligheter med å bli gravid er forresten veldig skjeldent arvelig, så hvor lett din mor ble gravid skal du ikke tenke på i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Vanskligheter med å bli gravid er forresten veldig skjeldent arvelig, så hvor lett din mor ble gravid skal du ikke tenke på i det hele tatt.

Vanskeligheter med å bli gravid trenger absolutt ikke være arvelig, men jeg vil ikke si at det sjeldent er det. Både PCO(S) og endometriose er arvelige tilstander som begge kan føre til problemer med å bli gravid. I min familie har alle kvinnene på min mors side (min mormor, min mor, hennes søstre, mine kusiner og jeg) slitt med å bli gravide. Enten har de lyktes etter lang prøvetid (flere år) ved naturmetoden, ikke blitt gravide i det hele tatt eller trengt assistert befruktning. I vårt tilfelle ser det ut til å være PCO(S) som er problemet, selv om de fleste av oss har regelmessig menstruasjon.

TS: Dersom det kun er moren din i familien som har hatt problemer med å bli gravid, har det mest sannsynlig ingen betydning for deg. Men ta gjerne kontakt med en privat gynekolog for å starte utredningen dersom du er engstelig. F.eks. kan gynekologen se ved en innvendig ultralyd om du har tegn til PCO. Blodprøver kan også avdekke om hormonnivåene dine er normale. Og husk å sjekke ut mannen tidlig.

Anonym poster: f802705fbef81a6631d7fc3b087352b2

[fionel]

Enig med de over her! Offentlg vil du ikke få noe hjelp nå, men oppsøk gjerne privat om du er så redd der betaler du en del og får den hjelpen du ber om! Men tror også du bare må slappe av litt, 3 pp er VELDIG vanlig !

[Charlie28]

Vet litt hvordan du har det. Når vi skulle prøve på den første vår så syntes jeg at det aaaaldri gikk... Men, på pp4 så satt den... Du må være klar over at det kan ta tid. Er jo utrolig mye som skal klaffe. Du kan bare bli gravid noen få timer i løpet av mnd, alt skal være ok med både egg og sperm. Men dersom du blir beroliget av å ta en utredning så ser jeg ikke noe galt i det. Da må du nok ta privat, for offentlig får du ikke før det har gått 6 -12 mnd avhengig av alder. MASSE lykke til. Måtte den sitte neste pp

[Caye]

Jeg vet også hvordan du har det. Send meg gjerne en pm så kan jeg fortelle deg hvordan jeg gikk frem.

[AnonymBruker]

Hei, TS her.

Tusen takk for svar alle sammen, jeg setter virkelig pris på det! Det varmer mer enn jeg kan si at dere leser og kommer med beroligende kommentarer (Til deg også, Caye, jeg "tør ikke" gå ut med nicket mitt i denne saken, men tusen takk for tilbud om pm!).

Jeg hadde en time hos fastlegen på fredag, og inspirert av svarene her, sa jeg til henne at jeg kom til å oppsøke privat hjelp, fordi jeg er så fortvilet og har det så vanskelig. Hun sa da at siden dette tærer så sterkt på meg psykisk, skulle jeg få en henvisning til gynekolog. Jeg ringte dit, først hadde de bare ledig time om tre måneder, men med kjempeflaks viste det seg at de hadde en avbestilling om to uker. Så nå får jeg vite hvordan alt ser ut, i første omgang. Jeg tror det vil hjelpe masse.

Samboeren har også fått en henvisning av sin fastlege til Rikshospitalet for undersøkelse av spermkvalitet. Han trengte visst ikke å ha prøvd et helt år for å få det, så han skal dit med spermprøve til uka.

Uff, alt virker så drastisk og uvirkelig, men jeg er veldig glad for at vi får sjekket alt dette. Da vil jeg forhåpentligvis klare å slappe mer av!

Anonym poster: 9bdcd9dbd68e6d6d2e8c6baa79055135

[fionel]

Fint å høre du får hjelp til å berolige deg litt Lykke til med alt

[Catgirl]

Stress kan gjøre det vanskeligere å bli gravid, har visst noe med økt prolaktinverdier å gjøre mener jeg å huske. Du bør gjøre noe for å få tankene på noe annet hyggelig og prøve å slappe av rett og slett. Uansett så får man ikke utredning etter ca 1 år som prøver, da de aller fleste blir gravid etter 1 år, og enda flere igjen etter 2 år. De fleste klarer det jo og bare få prosent klarer det ikke, men om du skulle være så uheldig å ikke klare det etter såpass lang tid så setter man i gang med utredning og det er som oftest hjelp å få.

Leste akkurat at din samboer skulle ta noen prøver. Godt å høre at dere får hjelp tidlig da. Håper det ordner seg. Masse lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg hadde også følelsen av at noe var galt. Etter 6 pp fikk jeg henvisning til fertilitetsklinikk, jeg løy om hvor lenge jeg hadde prøvd....

Det viste seg at jeg hadde rett! Jeg hadde bare to egg folliker igjen på den ene siden og legene mente at hadde jeg kommet 1/2 år senere hadde det vært for sent. Da hadde jeg rett og slett vært tom for egg i en alder av 30 år!

Nå har jeg to fantastiske døtre som ble til gjennom ivf! Tenk om jeg ikke hadde fulgt intuisjonen min..... Onsdag er jeg bare ufattelig takknemlig og glad for solstrålene mine! Lykke til!!!

Anonym poster: e1add2b16f53e7b212d29787d2631737

[AnonymBruker]

TS her... Det viste seg at bekymringene mine ikke var ubegrunnede. Det er nesten litt uvirkelig. Samboeren min fikk resultatene fra spermprøven på Rikshospitalet i dag, og det viser seg at han både har veldig få sædceller, og at de som er der svømmer dårlig (lav motilitet).

I kveld har jeg bare grått, alt virker helt håpløst akkurat nå. Samtidig er det jo bra at det er liv der, de hadde sagt at noen kommer og får beskjed om at ingen sædceller lever, så sånn sett er vi en bedre situasjon. Så nå ser jeg for meg at kunstig befruktning blir eneste alternativ. Han har fått ny time på Riksen om tre måneder for å sjekke igjen, og å sjekke kvaliteten grundigere. Samtidig er jeg redd for at ikke de resultatene vil bli noe bedre, for vi lever veldig sunt, uten røyk, høy alkoholføring osv.

Uff, jeg kan bare ikke tro at alt dette falktisk skjer. Samtidig er det nesten som om jeg ventet på det. Jeg er VELDIG glad for at jeg ba om utredning etter bare tre måneder etter å ha fått dagens svar. Nå kunne vi jo ha gått et helt år uten å ha funnet ut av dette, og jeg regner jo med at denne prosessen kommer til å ta laaaang tid.

Samtidig skal jeg til gynekologen selv denne uka, og nå krysser jeg fingrene for at ikke noe er galt med meg også... Da vet jeg virkelig ikke hva jeg gjør. Det er fryktelig vondt alt sammen.

Anonym poster: 9bdcd9dbd68e6d6d2e8c6baa79055135

[fionel]

Sender deg tusen varme tanker og enda flere klemmer!! :D men som du sier, det er lys i enden sv all denne driten!! Dere har bare en litt lenger omvei, men tenk hvor ekstra godt det blir å nå målstreken da kjære deg! Og du ?? Det er fullt lov å gråte!! <3

[Gjest Twelve12]

TS her... Det viste seg at bekymringene mine ikke var ubegrunnede. Det er nesten litt uvirkelig. Samboeren min fikk resultatene fra spermprøven på Rikshospitalet i dag, og det viser seg at han både har veldig få sædceller, og at de som er der svømmer dårlig (lav motilitet).

I kveld har jeg bare grått, alt virker helt håpløst akkurat nå. Samtidig er det jo bra at det er liv der, de hadde sagt at noen kommer og får beskjed om at ingen sædceller lever, så sånn sett er vi en bedre situasjon. Så nå ser jeg for meg at kunstig befruktning blir eneste alternativ. Han har fått ny time på Riksen om tre måneder for å sjekke igjen, og å sjekke kvaliteten grundigere. Samtidig er jeg redd for at ikke de resultatene vil bli noe bedre, for vi lever veldig sunt, uten røyk, høy alkoholføring osv.

Uff, jeg kan bare ikke tro at alt dette falktisk skjer. Samtidig er det nesten som om jeg ventet på det. Jeg er VELDIG glad for at jeg ba om utredning etter bare tre måneder etter å ha fått dagens svar. Nå kunne vi jo ha gått et helt år uten å ha funnet ut av dette, og jeg regner jo med at denne prosessen kommer til å ta laaaang tid.

Samtidig skal jeg til gynekologen selv denne uka, og nå krysser jeg fingrene for at ikke noe er galt med meg også... Da vet jeg virkelig ikke hva jeg gjør. Det er fryktelig vondt alt sammen.

Anonym poster: 9bdcd9dbd68e6d6d2e8c6baa79055135

Uff sender deg en klem.

Vet godt hvordan du har det, men du må for all del ikke gi opp. Jeg må ærlig si at hvis det ender slik at dere må igjennom IVF, så blir det MASSE opp og nedturer i fremtiden, så det må du forberede deg på. Men det er verdt det. Håpet er ikke ute.

Mannen min har INGEN sædceller, men vi har alikevel blitt gravid en gang som endte i SA og akkurat nå går jeg å ruger på 2 egg som forhåpentligvis gir utslag på en test neste uke. I tillegg til det har vi for første gang noen på frys, og det er hele TRE egg.

Les gjerne prøvedagboken min, og send meg gjenre en PM dersom du lurer på noe. =)

[AnonymBruker]

Det går an å bli gravid med dårlig spermkvalitet, også er det bra du får sjekket deg også. Hørte min stefar hadde elendig sædcelle kvalitet og han og eks kona brukte over 10 år for å få et barn, men da hadde hun eksen tette eggledere og de ble gravide tilslutt etter at hun hadde gått på en del hormoner. Samme mann fikk 3 barn på rappen med min mor, de trodde ikke de skulle klare å bli gravide engang for mor var nærmere 40 år og han var over 50. I dag er det jo bedre teknologi i assistert befrukning og tenker meg at det sikkert kommer nye ting i framtiden. Også er jo dere ganske ung, så da tror jeg det er håp

Anonym poster: 4f3c90bc481d1a14dfa54244db0e3f58

[AnonymBruker]

Tusen takk, alle tre! Det hjelper virkelig å få tilbakemeldinger fra dere, jeg føler meg ikke like alene Jeg hadde et veldig positivt besøk hos gynekolog denne uka. Jeg tok ultralyd, og hun sa at alt så veldig bra ut, jeg hadde egg. Det betyr at problemet mest sannsynlig ligger hos samboer. Nå kan vi ikke gjøre noe annet enn å vente på at han får teste seg igjen om noen måneder, og så får vi se på mulighetene for IVF etter det, teste meg for alt mulig osv... Da vil det jo fortsatt bare ha gått 7 måneder med egen prøving. Uff, dette kommer nok til å ta lang tid, og jeg stålsetter meg for alle nedturer.

Det verste er egentlig alle i nærmeste omkrets som graver og spør om jeg ikke vil ha barn snart. Jeg skjønner at spørsmålene er ment i beste mening, men jeg hater å sitte og late som ingenting, smile og si at jeg heller vil vente, reise osv før vi får barn. Da kommer alle med enda flere oppfordringer om at jeg ikke må vente, at det bare er å sette i gang osv. Jeg har jo ikke lyst til å fortelle kollegaer og venner osv at jeg egentlig er livredd for at det ikke skal gå, at sædkvaliteten til samboer er dårlig osv. Det er jo ikke noe noen andre har noe med!

Anonym poster: 9bdcd9dbd68e6d6d2e8c6baa79055135

[AnonymBruker]

Selv om du har egg, betyr ikke det at mannen er problemet. Det er ikke slik at det er 100% sikkert at kvinnen blir gravid ved samleie rundt eggløsning. Det er fortsatt bare 25% sannsynlighet at dette skjer. 3 prøveperioder er ingenting. Det er ikke tilfeldig at man begynner utredning etter 1 år, dvs 12 prøveperioder. Du stresser deg for mye og kroppen din vil ikke ha graviditet når du er under så mye stress. Slapp av.

Anonym poster: 2f9397e2a731b2b53d2427959228f202

[Nilla-Jo]

Går det an å kanskje søke om offentlig prøverør mens dere venter på hans test? Jeg er av den mest utålmodige typen og etter et år med prøving søkte jeg rett og slett på en privatklinikk siden de hadde så kort vente tid 1mnd vs 4-6 mnd i det offentlige... Men hvis du søker allerede nå så slipper du vente så lenge..

[Athene]

Hvis mannen alene er årsak til barnløshet kreves minst to spermprøver før søknad om prøverør kan vurderes. Disse må være tatt med minst tre måneders mellomrom, da kvaliteten kan variere mye over tid.

Når det gjelder spørsmål fra venner og kjente er mitt beste tips å ikke være åpen, det fører bare til dumme kommentarer og tåpelige spørsmål. Jeg har vært prøver i 5 år, og er garantert eldre enn deg. Det at folk maser før man er 30 er idiotisk. Fruktbarheten reduseres ikke vesentlig før fylte 35.

Hvor dårlig volum, konsentrasjon og mobilitet var det snakk om? Mulig det er godt innenfor det man kan bli gravid med, selv om verdiene er lave. Så lenge det ikke er vesentlige hode, hale eller dna feil er det meste mulig.

Dette med ventetid og nedturer er i bunn og grunn en psykisk sak. Ikke la prøvingen/feilingen ta over livet ditt. Da ødelegger man psyken, vennskapsforhold og kjæresteforhold i dragsuget. Kanskje enklere sagt enn gjort, men lev som før. Planlegg ting som du ellers ville gjort, og aldri tenkt "hva hvis jeg er gravid når jeg skal det og det...".

[Nilla-Jo]

Tror nok man kommer til privat klinikk selv om man bare har en spermtest..

[AnonymBruker]

Hvor dårlig volum, konsentrasjon og mobilitet var det snakk om? Mulig det er godt innenfor det man kan bli gravid med, selv om verdiene er lave. Så lenge det ikke er vesentlige hode, hale eller dna feil er det meste mulig.

TS igjen. Det var 3 millioner sædceller per ml. Så veldig få. I tillegg tror jeg det var ca 40% motilitet. Men gynekologen sa jo at dette kan svinge veldig. Når samboeren skal tilbake om tre måneder, skal han ha en såkalt utvidet prøve, hvor de ser på dna-feil, hode og hale osv. Vi får jo bare smøre oss med tålmodighet og vente fram til da! Jeg kommer ikke til å kontakte private før vi vet helt sikkert hva situasjonen er. I mellomtiden får vi bare prøve som vanlig, så skal jeg gjøre mitt beste for å slappe av.

Det er rart, men det ble på en eller annen måte lettere å slå seg til ro med prøvingen etter å ha fått noen svar. Nå vet jeg hva situasjonen er, og er ikke like redd og fortvilet som før vi sjekket ting. Jeg vet at vi har god tid, og at vi bare må ta den til hjelp. Jeg er veldig glad for at vi ba om en sjekk såpass tidlig!

Anonym poster: 9bdcd9dbd68e6d6d2e8c6baa79055135