Fellesøkonomi - Pro/Cons

[Sacky]

Hei!

Dere unge par som er samboere, har dere fellesøkonomi?

Hva er i så fall fordelene og ulempene med det?

Samme spørsmålet gjelder egentlig å ha delt/hver sin økonomi,

hva er bra og dårlig med det i et samboerforhold?

[juliane]

LItt usikker på om vi regnes som unge (28 og 30), men jeg svarer nå uansett. Jeg liker godt den modellen vi har valgt med en felles konto med to kort, og at vi ellers beholder resten av pengene selv. Vi setter inn godt med penger på felleskontoen hver måned, og derfra trekkes alle regninger, pluss at vi handler mat og alle andre felles ting med felleskortet. Vi er ganske sjenerøse med hva vi bruker fellespengene til, det kan være alt fra blomster og ting til huset til kinobilletter og felles restaurantbesøk (og da bryr vi oss ikke om hvor mye hver av oss har spist for). Så i praksis er pengene vi har igjen på hver vår lønnskonto kun private moropenger som går til reiser og opplevelser der den andre ikke er med, klær til oss selv, frisør, tannlege ++.

Han tjener bedre enn meg og det har vi løst ved å dele boliglånet 60/40. Dermed betaler han mer enn meg i hverdagen, men hvis det skulle bli slutt får han igjen disse pengene pga høyere eierandel i boligen.

For meg er dette en veldig fin ordning mens vi fremdeles bare er samboere uten barn. Penger er aldri noe vi snakker om fordi ordningen går helt av seg selv (fast trekk), samtidig som det er rettferdig og lett å avslutte hvis det skulle bli slutt. Den dagen vi evt får barn sammen tenker jeg at det er helt naturlig å få felles økonomi.

[Sacky]

Det hørtes jo ut som en fin ordning!

[Gjest Tirkes]

Vi har hatt fellesøkonomi siden vi flyttet sammen for snart 11 år siden, som 19åringer - herr Tirkes og jeg. Grunnen var da at herr Tirkes var i økonmisk limbo og ikke hadde dagpenger eller rett på noe fordi han gikk på VGS året før. I to måneder gikk det for lut og kaldt vann. Så fikk han mer penger enn jeg fra januar av, og han ville da gjøre opp for seg. Så fikk jeg deltidsjobb og tjente mest... Også var fellesøkonomien vår født.

For vår del har vi tjent noenlunde likt, men jeg har nok tjent mest over lengst tid, og tjener også mest nå. Det gjør meg ingenting å dele mine penger med ham.

Fordelene:

• Vi er veldig åpne på økonomi, og snakker alltid sammen før man kjøpe noe stort (1000kr +). Ikke spør om tillatelse, men lufter det for den andre.
  
• Vi betaler hver på våre faste utgifter, så det utgjør ca like mye. Ellers er det den som har penger som betaler.
  
• Begges navn står på alle kontrakter på lån/skjøter osv, selv om noen har hatt mer egenkapital enn den andre, og noe har vært arv. (Vi er gift)
  
• Vi sparer sammen, og sløser sammen. Vi har ikke irritasjonsmoment fordi en part har råd til å "sløse" i en periode hvor den andre må spare.
  
• Regninger og utgifter må aldri deles.
  
• Vi trenger ikke å gå å føle på at "jeg betaler mer enn den andre" eller "Han spiser mye mer enn jeg, jeg burde ikke betale halvparten av matutgiftene".
  
• Fullt innsyn i hverandres økonomi = full tillit ellers. Vi må faktisk innføre snokeforbud før jul og bursdager, så den andre ikke ser hvilken butikk vi har handlet i.
  
• Vi kan være slappe uten at det blir inkasso eller bråk av det - når en slacker trår den andre til.
  
• Vi inspirerer hverandre til sparing og til nedbetaling av gjeld. Jeg tror fellesgjeld er mer kritisk for to rotehoder enn to som er glade i å se kontoene fylles opp... Det er også mer vanskelig for meg å kjøpe noe fordi jeg har lyst på det - fordi det er VÅRE penger jeg bruker. Aldri mine
  

Jeg synes det gir mest sosioøkonomisk gevinst å dele på alt, broderlig og uselvisk. Men om noen har skjeve forhold (i feks oppsparte midler og lønn) eller veldig ulikt syn på privatøkonmi, så anbefaler jeg delt økonomi.

Kort oppsummert så er beste fordelen at det gir en veldig familiefølelse. Og det gir begge parter trygghet. Jeg vet at han vil dekke opp om jeg er arbeidsløs en periode, han vet det samme. Jeg vet at han bailer ut studielånet mitt om jeg trenger det, og han vet at jeg bruker feriepengene mine på en felles ferietur. Det er aldri en vinner eller taper - vi tjener begge til felleskassa.

[AnonymBruker]

Vi har fellesøkonomi i den betydning at min samboer overfører alt som skal betales av felles boliglån, fellesutgifter, mat og sparing - inn på min konto og så fordeler jeg det og betaler regningene. Han sitter igjen med 4000 i "lommepenger".

Grunnen er at han er totalt håpløs på økonomi, og dette er eneste måten jeg får kontroll og vet at alle regninger blir betalt. Han har ikke kort til "min" konto - dvs. vi har på en måte separat økonomi som jeg styrer felles ;-)

Anonym poster: 514ba34965dc1836207dbf8d1a2c08c6

[AnonymBruker]

Hvor har dere "felleskontoen" og hvem sitt navn står den på? (går vel ikke å få bankkort med to navn på?)

Jeg har en konto med kort i en annen bank som jeg ikke bruker, men heller ikke koster meg noe, så vurderer å gjøre den til vår felles når vi flytter sammen. Men da står den jo i midt navn, men det skal vel ikke ha så mye å si?

Anonym poster: 9379dafffda83ab76e65c0d5f2357480

[Kara W]

Tirkes har mange gode poeng. Jeg anbefaler alle å ha en felles konto, men så er det opp til hvert par hva den skal brukes til. Både for å slippe stadige diskusjoner om hvem som har betalt hva, og fordi det synliggjør at begge har bidratt ved et ev brudd.

Da vi først flyttet sammen førte vi over en fast sum hver, og denne ble brukt til husleie, strøm, internett og mat. Alt utenom måtte vi betale selv. Øl og snop ble ikke definert som mat, og selv når vi bestilte take-out sammen ble det diskutert hvilken konto den skulle gå fra. Etterhvert som vi fikk bedre råd, og ble sikrere på hverandre så ble flere og flere utgifter felles. Nå har vi nettopp vært igjennom en litt trang periode, og da har vi hatt helt felles økonomi, hvor penger går ut av den kontoen som det er penger på. Heldigvis har vi ganske likt syn på hva som er nødvendig å bruke penger på, selv om vi fortsatt må ta det opp fra tid til annen.

Det stemmer at kun en person kan stå som eier på kontoen, mens den andre står som disponent. På en brukskonto samler det seg sjeldent store beløp, så det har lite å si i praksis hvilket navn står hvor. Når det gjelder sparekontoer derimot anbefaler jeg par å ha hver sine, selv som gift. En ting er ved skilsmisser/at man går fra hverandre, men det er også viktig ved død og arveoppgjør.

[Pengebingen]

Vi har hatt fellesøkonomi siden vi flyttet sammen for snart 11 år siden, som 19åringer - herr Tirkes og jeg. Grunnen var da at herr Tirkes var i økonmisk limbo og ikke hadde dagpenger eller rett på noe fordi han gikk på VGS året før. I to måneder gikk det for lut og kaldt vann. Så fikk han mer penger enn jeg fra januar av, og han ville da gjøre opp for seg. Så fikk jeg deltidsjobb og tjente mest... Også var fellesøkonomien vår født.

For vår del har vi tjent noenlunde likt, men jeg har nok tjent mest over lengst tid, og tjener også mest nå. Det gjør meg ingenting å dele mine penger med ham.

Fordelene:

• Vi er veldig åpne på økonomi, og snakker alltid sammen før man kjøpe noe stort (1000kr +). Ikke spør om tillatelse, men lufter det for den andre.
  
• Vi betaler hver på våre faste utgifter, så det utgjør ca like mye. Ellers er det den som har penger som betaler.
  
• Begges navn står på alle kontrakter på lån/skjøter osv, selv om noen har hatt mer egenkapital enn den andre, og noe har vært arv. (Vi er gift)
  
• Vi sparer sammen, og sløser sammen. Vi har ikke irritasjonsmoment fordi en part har råd til å "sløse" i en periode hvor den andre må spare.
  
• Regninger og utgifter må aldri deles.
  
• Vi trenger ikke å gå å føle på at "jeg betaler mer enn den andre" eller "Han spiser mye mer enn jeg, jeg burde ikke betale halvparten av matutgiftene".
  
• Fullt innsyn i hverandres økonomi = full tillit ellers. Vi må faktisk innføre snokeforbud før jul og bursdager, så den andre ikke ser hvilken butikk vi har handlet i.
  
• Vi kan være slappe uten at det blir inkasso eller bråk av det - når en slacker trår den andre til.
  
• Vi inspirerer hverandre til sparing og til nedbetaling av gjeld. Jeg tror fellesgjeld er mer kritisk for to rotehoder enn to som er glade i å se kontoene fylles opp... Det er også mer vanskelig for meg å kjøpe noe fordi jeg har lyst på det - fordi det er VÅRE penger jeg bruker. Aldri mine
  

Jeg synes det gir mest sosioøkonomisk gevinst å dele på alt, broderlig og uselvisk. Men om noen har skjeve forhold (i feks oppsparte midler og lønn) eller veldig ulikt syn på privatøkonmi, så anbefaler jeg delt økonomi.

Kort oppsummert så er beste fordelen at det gir en veldig familiefølelse. Og det gir begge parter trygghet. Jeg vet at han vil dekke opp om jeg er arbeidsløs en periode, han vet det samme. Jeg vet at han bailer ut studielånet mitt om jeg trenger det, og han vet at jeg bruker feriepengene mine på en felles ferietur. Det er aldri en vinner eller taper - vi tjener begge til felleskassa.

Og ikke minst er det supert for ekteskapet, i dagens skilsmissesamfunn! Fordi det fremtvinger samarbeid, kommunikasjon og fellesskap. Veldig viktig.

Hos oss, som enda bare er samboere, har vi ikke helt felles økonomi enda. Men som flere beskriver her, kontoer hvor vi begge setter inn 50/50, en til mat og husholdning (med kort) og en til alle faste felles regninger. Vi har også flere felles sparekontoer til felles formål. Det som er igjen etter alt felles er dekket går jo da til egne regninger og eget forbruk. Men vi sitter igjen med ca like mye penger hver etter alle utgifter, så ingen er misfornøyde. Det er viktig.

Ang navn på kort/konto: felles matkonto, den med kort til, står på min samboer, og han har kortet. Det er tryggest, jeg har litt for lett for å bruke penger hvis de er i nærheten Derfor vi ikke har to kort også, hehe. Regningskontoen står på meg nå. Sparekontoene står også i mitt navn nå. Vi disponerer begge alle felles kontoer, så i hverdagen merker vi egentlig ikke så mye til hvilket navn de står på. Spiller ingen rolle.

Neste år gifter vi oss og jeg regner med at vi da går over til helt felles økonomi, hvor alt går i fellespotten, og vi setter av f.eks 2000 kr til hver pr mnd som kan brukes opp på hva man vil. Det er i alle fall planen

[Amys]

Vi har hver vår brukskonto, men setter inn penger på felleskonto til felles forbruk (mat, barneting, ting til huset++) og regninger.

Vi har altfor forskjellig syn på sparing og fordeling av penger til at det ville fungert for oss å ha helt felles økonomi.