Er det mulig og tilgi en utro kone ?

[Gjest STIG]

Hei jeg har bestemt meg for og tilgi min utroe kone er det mulig og få et tilnærmet normalt forhold igjen ? Noen med erfaring ?

Jeg ser nesten annenhver dag mannen hun hadde et forhold til og har utrolig lyst til gi han en skikkelig omgang juling men jeg bare overser han.

[Gjest Gjest]

Glem et tilnærmet normalt forhold, det vil dere aldri få.

[AnonymBruker]

Selvsagt kan dere gå et godt forhold igjen, spesielt hvis hun angrer og vil gjøre alt for å fortsatt være din kone! Det finnes mange tråder om det på KG, og mange du kan spørre om råd om veien videre.

Det som er viktig å huske er at utroskapen har kommet inn og blitt en erfaring i livet for dere begge. Den vil alltid ligge der i bakgrunnen og må forbli der. Den må ikke hentes fram i krangler og i mistenksomhet. Fortid må være fortid.

Og så må dere ta tiden til hjelp. Klarer dere å kommunisere bedre, ta vare på hverandre og prioritere forholdet, har det alle mulige odds for å klare seg. Men gå gjerne i par-terapi eller samlivskurs. Det er godt å få hjelp i prosessen av en tredjeperson.

Når det gjelder mannen hun var utro med: Drit i han, han er ikke verdt to sure sokker. Overse han, tenk at du er en bedre mann enn han.

Anonym poster: 539bb148882fcc480bcd2b4e50793fb6

[Gjest Gjest]

Når det gjelder mannen hun var utro med: Drit i han, han er ikke verdt to sure sokker. Overse han, tenk at du er en bedre mann enn han.

Anonym poster: 539bb148882fcc480bcd2b4e50793fb6

Å mannen vil tenke, for en tøffel!

Seriøst, dere kan få det til men da er det vel uten å ha han så nært inn på livet.

[tom1986]

ikke for en mann med et snev av selvrespekt.

[AnonymBruker]

Å mannen vil tenke, for en tøffel!

Seriøst, dere kan få det til men da er det vel uten å ha han så nært inn på livet.

Mannen vil tenke: For en tøffel??

Det er vel ikke noe å bry seg om? DA kan man tenke: For en drittsekk tilbake!

Anonym poster: 539bb148882fcc480bcd2b4e50793fb6

[Gjest Stig]

Takk for svar!

Slik jeg føler det nå er at jeg er så glad i henne og det gjør så vondt og for at smertene skal slippe taket må jeg på en måte prøve og midte litt følelser for henne.

Sikkert litt vanskelig og forstå hva jeg mener, men er redd for at når livet blir bedre har da utroskapen kommet på avstand eller er det jeg som har mindre følelser for henne.

Det er så vanskelig.

[AnonymBruker]

Dersom dere har er fullt liv sammen ellers, ville jeg nok forsøkt hardt!

Jeg kjenner par som har kommet seg videre.

Vil også si at det avhenger av graden av illojalitet...

Det er stor forskjell på en fascinasjon som fører til en natt, og lyssky affærer over lang tid.

Vil jeg tro!

Anonym poster: a9454029c8759db4ee6ea6598184f9b0

[Gjest Stig]

Mannen bryrjeg meg egentlig fint lite om hva tenker om meg menger lyst til og be han reise til ja dere vet, men det er kanskje like greit og bare overse til han kanskje sier noe til meg da er jeg redd kan over reagere.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner også til par som har kommet seg videre, og har delt gleder og sorger i mange år.

Men det holder liksom ikke. Ting ligger å ulmer, og det gjelder dessverre ikke bare for den forsmådde.

I de fleste tilfeller er det en grunn til utroskap, og de fleste som kan skrive, kan også tenke.

[Gjest STIG]

Ja fult liv med unger hus jobb og alt, 15 års ekteskap.

[Gjest Stig]

Jeg ser den, når jeg tenker tilbake så var dette i en vanskelig periode for oss begge men hadde ikke sett dette for meg, så det er jo en del av min evaluering når jeg har bestemt meg for og tilgi men er redd for og tilgi nå og så viser det seg at om 3 år så bry jeg meg verken om utroskapen eller henne.

[Gjest Gjest]

Ja fult liv med unger hus jobb og alt, 15 års ekteskap.

Tenker du er skuffet over henne? Mest sannsynlig søkte hun noe hun savnet i forholdet: bekreftelse, nærhet, sex, spenning.

Kan være lurt å fokusere litt på hva dere kan hente fram igjen i forholdet deres som har gjort at hun søkte seg ut. Sammen kan dere klare å finne tilbake til det som gjorde at dere en gang i tiden (for ganske lenge siden) falt for hverandre og ble sammen.

Klarer dere dere gjennom denne krisen, blir dere sterkere som par.

Men det kan også hende at prosessen videre nå vil avsløre at dere er ferdige med hverandre eller at utroskapen har gjort for stor skade. Det vil dere finne ut ettersom tiden går. Men start å jobbe med forholdet med en gang. Noe gjorde at hun søkte seg ut, og dette må dere få opp i dagen.

[Gjest STIG]

Tom1986 mener du at jeg ikke har selvrespekt ved og tilgi ?

[AnonymBruker]

Hei jeg har bestemt meg for og tilgi min utroe kone er det mulig og få et tilnærmet normalt forhold igjen ? Noen med erfaring ?

Jeg ser nesten annenhver dag mannen hun hadde et forhold til og har utrolig lyst til gi han en skikkelig omgang juling men jeg bare overser han.

Hvorfor?

Har dere barn sammen og du ser at 50/50 omsorg blir for lite? Eventuelt at hun vil gjøre det vanskeligst mulig å ha delt omsorg? Er det kort tid til barna blir voksne, slik at du ser for deg et fasadeforhold frem til den tid? Eller gjør det deg ikke så mye at hun ligger med andre menn, og kunne du i så fall tenkt deg et åpent forhold der du også ligger med andre kvinner?

Et normalt forhold er mulig. Men et godt forhold er umulig. Det har dere (fra hennes side) heller ikke hatt. Kanskje aldri? Dette er også ting du må få svar på.

Anonym poster: 4c57bcce910d0f633c43aea5402a160b

[Rotemor]

Ja fult liv med unger hus jobb og alt, 15 års ekteskap.

Gode grunner....

Ønsker hun tilgivelse? Ordentlig?

Det har sikkert vært faser i deres lange liv der hun har båret dere igjennom, vært sterk.

Kanskje du fortjener å tilgi henne?

At livet ditt blir bedre av det....?

Parterapi?

[AnonymBruker]

Selvsagt kan du smelle døra igjen, selv om hun angrer og vil gjøre alt for og fortsatt være din kone! Det finnes tråder om det på KG, og du kan spørre noen om råd på veien videre.

Det som er viktig å huske er at utroskapen har kommet inn og blitt en idiotisk erfaring i livet ditt. Den vil alltid ligge der i bakgrunnen og må forbli der. Du må leve i mistenksomhet. Fortid vil være fremtid.

Og så må du ta tiden til hjelp. Klarer du å kommunisere bedre, ta vare på deg selv og prioriter ei skikkelig flott dame, du har alle mulige odds for å klare deg. Men gå gjerne alene en stund. Og det er godt å få hjelp i prosessen av en annen person.

Når det gjelder mannen hun var utro med: Se på han og fortell med blikket hva du mener. Og drit i henne, hun er ikke verdt to sure sokker. Overse henne, tenk at du er en bedre mann enn hun er dame.

Anonym poster: 539bb148882fcc480bcd2b4e50793fb6

Edit: redigert et annet innlegg

Det er rådet jeg hadde gitt meg selv om jeg hadde kommet i en så kjip situasjon. Nå har dere barn å ta hensyn til og det setter deg i enda en knipe på grunn av den kjipe dama, og det burde hun ha tenkt på før.

Det må være utrolig nedverdigende og bli så lite repektert av et menneske i så nær relasjon. Føler med deg. Uten unger ville vel saken vært biff. Gi henne ihvertfall ei skyllebøtte som svir.

Anonym poster: 04cb65f8fce03b7af17ecda72a1ad9a2

[Havbris]

Vi kom oss videre, med mye innsats og en klar prioritering. Det tok sin tid og mye var avhengig av at mannen min stilte opp 100% i den prosessen og at han tok ansvar for det han hadde påført oss, og var villig til å ta alle konsekvenser som kom. Det vil altså kreves mye av henne - og av deg.

Det er slett ikke alle forhold som klarer seg etter utroskap. Men om dere ønsker å prøve så gjør det. Det har ingenting med mangel på selvrespekt å gjøre, slik noen her antyder.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg er ferdig med dette nå, etter 3 år. Det glemmes aldri, slik man heller ikke glemmer andre "skjellsettende" opplevelser i livet. Men det er ikke lenger noe tema for oss og jeg har forsonet meg med at det ble som det ble. Forholdet vårt er idag veldig, veldig godt og det er ingenting som ligger og ulmer.

For oss så ble utroskapen en wake-up call for forholdet - og vi har det veldig godt sammen i dag. Det er så mange aspekter ved utroskap som spiller inn: hvor lenge det varte, hvor det foregikk og om vedkommende fortalte det uoppfordret, om de ble tatt på fersken etc.

Det viktigste er at du lytter til din egen magefølelse, og at du ikke lar venner og familie presse deg til noe som ikke er riktig for deg.

Utroskapen opplevdes som krenkende og nedverdigende, det er det ikke tvil om.

Endret 9. april 2013 av Havbris

[Steinar40]

Hei jeg har bestemt meg for og tilgi min utroe kone er det mulig og få et tilnærmet normalt forhold igjen ? Noen med erfaring ?

Jeg ser nesten annenhver dag mannen hun hadde et forhold til og har utrolig lyst til gi han en skikkelig omgang juling men jeg bare overser han.

Hakke mye tru på at det er mulig å tilgi, nei.

Men du kan jo prøve å fortrenge det og så se åssen det fungerer.

Endret 9. april 2013 av Steinar40

[AnonymBruker]

Hakke mye tru på at det er mulig å tilgi, nei.

Men du kan jo prøve å fortrenge det og så se åssen det fungerer.

Har du opplevd det?

Hvis ikke så aner du jo virkelig ikke hva du snakker om. Du kan prate om moral osv osv til du blir grønn i trynet, men til du har vært i samme situasjon selv, så er det lite du faktisk aner om hvordan du hadde reagert..

Anonym poster: 3c37d1c6a54a8a8ff356adbf6b01c749