Dumme ting man sier i kundebehandling på telefon - begge veier

[sofie777]

Inspirert av lignende tråder. Har vi noen artige historier om ting som ikke skjer i butikk, men over telefon/nettet?

Jeg vil ha historier både fra kundebehandlere og fra de som har noe å snakke med kundebehandlere om.

[sofie777]

Jeg begynner med en generell observasjon om man blir oppringt mer eller mindre frivillig:

Jeg svarer alltid ukjente med "Hei, det er Sofie777" eller bare "Sofie777". Det dumme er at om det virkelig er noen ukjente (markedsundersøkelser o.lign. (jeg har sagt ja til å bli med på dette)), så spør alltid den i andre enden "Er det Sofie777?" eller "Kan jeg få snakke med Sofie777?"

For det første: hørte de ikke hva jeg nettopp sa?

For det andre: ser de ikke forskjell på et vanlig nummer og et mobilnummer?

For det tredje: de fleste har mobiltelefon nå for tiden og da svarer man som regel på sin egen telefon eller så svarer man "Dette er Sofies telefon, hun er ikke til stede for øyeblikket" osv.

[sofie777]

Bump

[fruBeist]

Jeg ble en gang spurt om jeg var kona til sjefen. Det var vel en selger eller noe som ringte til firmaet jeg jobba i og jeg svarte med firmanavnet.

[sofie777]

Det finnes også mye artig pausemusikk der ute. Spesielt de som spiller i 20 sekunder, så sier de noe om åpningstider og sånn, så er det 20 sekunder med nøyaktig den samme musikken. Det kan bli irriterende etterhvert.

Flere historier?

[rosahelikopter]

Jeg jobbet med kunder over tlf, rettere sakt jeg var tlf selger. En periode solgte vi noen herretruser av en eller annen liksom kjent skidame fra Norge (ikke Kari Traa). Hun ene der ringte til en mann, og han mannen var mer enn gjerne villig til å kjøpe den, MEN på en betingelse. At hun jenta kom opp til han i kun trusen. Han skulle betale for billettene.

En annen hendelse var når jeg skulle selge aktiv CLA, og ringe rundt og kom frem til ei dame. Hun spurte hva det var og jeg forklarte. Til slutt sa hun et eller annet om hun kunne kjøpe disse og gi de til datteren, for datteren trenge å gå ned litt i vekt.

[Anglofil]

Jeg begynner med en generell observasjon om man blir oppringt mer eller mindre frivillig:

Jeg svarer alltid ukjente med "Hei, det er Sofie777" eller bare "Sofie777". Det dumme er at om det virkelig er noen ukjente (markedsundersøkelser o.lign. (jeg har sagt ja til å bli med på dette)), så spør alltid den i andre enden "Er det Sofie777?" eller "Kan jeg få snakke med Sofie777?"

For det første: hørte de ikke hva jeg nettopp sa?

For det andre: ser de ikke forskjell på et vanlig nummer og et mobilnummer?

For det tredje: de fleste har mobiltelefon nå for tiden og da svarer man som regel på sin egen telefon eller så svarer man "Dette er Sofies telefon, hun er ikke til stede for øyeblikket" osv.

Jeg spør alltid om navn og eventuelt kontaktnummer, fødselsdato osv mye fordi jeg til stadighet opplever at folk ikke nødvendigvis er registrert med riktig navn på mobilen. F.eks har man frifamilie og mor står som juridisk eier av abonnementet og har ikke lagt inn bruker, ergo kan det egentlig være annen en mor som da faktisk bruker telefonen. Og hvis bruker ringer inn, ikke jurdisk eier, så kan jeg ofte ikke endre på abonnement osv. Derfor spør jeg alltid.

Jeg har nå jobbet som kundebehandler over telefon i godt over 3 1/2 år. Jeg opplever mye rart hver eneste dag. Vi har kun innkommende samtaler, dvs vi ringer ikke ut til folk, med mindre folk har stått i telefonkø og valgt å bli ringt tilbake, såkalt "callback".

Jeg postet dette i "dumme ting kunder sier", men det er jo relevant for denne tråden også:

Kunde ringte inn og krevde at jeg tok på meg "servicehatten" fordi jeg ikke kunne gi ham et gratisprodukt sånn helt uten videre, h*n hadde jo vært trosfast kunde i mange år. Altså, jeg er ganske snill med kundene, jeg strekker meg langt, men man kan aldri forlange noe man i utgangspunktet ikke har krav på. Kunden ringte kun inn for gratisprodukt, da jeg spurte om h*n var misfornøyd med noe var h*n altså ikke det. H*n ble skikkelig sur, for h*n ville ha ny produkt der og da (og vi snakker om noe som er ganske dyrt, som alle må betale for).

---------

Og så er det en klassiker jeg har opplevd noen ganger. Kunde ønsker utsettelse på faktura og blir forbanna på meg fordi de ikke kan få det fordi de sier i fra 14-20-30 dager etter forfall. Det ikke min feil at folk ikke klarer å betale i tide. Og når jeg sier at jeg skulle gjerne ha hjulpet kunden men ikke kan fordi reglene våre forbyr det for det første, systemet gjør at det ikke er fysisk mulig for det andre og vi ikke driver gratistjenester for det tredje, så blir jeg kalt diverse stygge ting eller vanskelig. For det selvsagt min feil og blir kalt hore. Det har skjedd ganske mange ganger.

Hva med å være litt ydmyk, spørre pent om "du, kunne du ha spurt for meg om det var mulighet for å få utsette fakturaen?". Man ønsker akkurat å strekke seg mer enn man nå når man blir kalt hore. Sånn er det bare.

-------

Og så er det alle kundene som ringer til kundeservice og blir skikkelig forbanna fordi vi ikke kan hjelpe dem med saker som angår andre teleoperatører. "Men helvete heller da, dere kan jo gjøre alt annet". Eh, nei. Det kan vi ikke. Vi kan IKKE forandre abonnementet ditt som er hos Tele2, til tross for at vi er et annet stort selskap.

-------

En av mange kunder:

Kunde: "Du synes ikke du er litt frekk nå?"

Jeg: "Nei"

Kunde: "Du synes ikke du er litt slem nå?"

Jeg: "Uhm, nei?"

Kunde: "Jeg vet du dømmer meg."

Jeg: "Nei, det gjør jeg ikke."

Kunde: "Jeg vet det nok. Hvor bor du?"

Jeg: "Beklager, slike opplysninger kan jeg ikke gi bort".

Kunde: "Synd, da kunne vi dratt på date".

Hmm. Jaha?

Til slutt vil jeg avslutte med han som fant det for godt å runke inn i røret når jeg skulle hjelpe ham med noe som var galt med hans produkt. Jeg trenger vel ikke si noe mer.

----------

Jo, fra en annen kunde:

"Jeg kommer til å bytte operatør om du ikke klarer å slå av alarmen på telefonen min!"

-----------

Dette er en klassiker (som jeg får høre ofte);

Kunde: "Jeg vil gjerne forandre abonnementet til mannen min/kona mi/legg inn navn på familiemedlem eller venn"

Meg: "Det kan jeg gjøre, har du <insert navn til personen abonnementet står på> til stede?"

Kunde: "Nei, men jeg er jo kona/mannen (osv)!"

Meg: "Beklager, jeg må ha samtykke fra den som er jurdisk ansvarlig"

Kunde: "At det går an, dette er SKIKKELIG dårlig kundebehandling".

Jeg kan ikke fatte at folk ikke forstår hvor viktig det er at vi som jobber i denne typen jobb tar sikkerhet på alvor. Hvordan kan vi vite at det faktisk er kona eller mannen til personen vi snakker om? Jeg har faktisk opplevd folk som har prøvd seg på identitetstyveri, og det er skremmende hvor lett enkelte tar på det.

----------

Kunde: "Jeg vil endre produkt x og x".

Meg: "Dette står på Navn Navnesen. Er personen til stede?"

Kunde: "Nei. Jeg ringer for Navn Navnesen".

Meg: "Beklager, jeg kan ikke gjøre noen endringer uten bekreftelse fra den som er juridisk ansvarlig."

Kunde: "Men jeg har skriftlig samtykke på at jeg kan gjøre endringer på disse produktene"

Meg: "Beklager, da må du nok gå til en butikk siden vi ikke kan se legitmasjon over telefonen".

Kunde: "Dette holder ikke! Selvsagt kan jeg endre når jeg har skriftlig samtykke!"

Meg: "Beklager, da må du gå til en butikk siden de kan sjekke legitimasjon".

Kunde: "LA MEG PRATE MED SJEFEN DIN! DETTE ER UHOLDBART!"

Enden på visa: sjefen min kunne bekrefte for kunden at h*n måtte gå til butikk. H*n foreslo å sende samtykke via e-post, men altså, hvem som helst kan jo benytte den e-posten. Og kunden ble selvsagt også forbanna på sjefen.

Mvh Yvonne

Endret 10. april 2013 av Yvonne

[Zzyzx]

Jeg ble oppringt av teleoperatøren min etter at jeg hadde bestilt hos en annen operatør (heretter kalt X), men før porteringen er ferdig. Standard telefon for å få kunden tilbake.

Selger presenterer seg såvidt, før han går rett på følgende:

Selger: Du vet at du har angrefrist hos X? Det er bare å angre bestillingen og fortsette med abonnement hos oss.

Zzyzx: Eh, joda, jeg er kjent med angrefrist, men nå er det sånn at jeg ønsker å ha abonnement hos X.

Selger: Jammen! X er liten og useriøs og kommer til å gå konk!

Zzyzx: Synes du virkelig at du representerer din arbeidsgiver på en god måte nå?

Selger: *legger på*

Telenor har også hatt noen fine, dette er fra den tiden der det først ble mulig å portere nummer, så jeg ville over til Chess som den gangen var både bra og billig.

Selger: Hei! Vi ser at du har bestilt abonnement hos en annen operatør, så vi lurer på om vi kanskje kan tilby deg en bedre avtale slik at du velger å fortsette som kunde hos oss? Kan jeg spørre om hvilken operatør du har bestilt hos?

Zzyzx: Ja, det er hos Chess, og det er <navn på spesifikt abonnement>.

Selger: Oida, vet du, vi kan ikke tilby deg noe bedre enn det. Beklager at jeg tok opp tiden din, ha en fin dag videre!

Nextgentel har ved flere anledninger bedt meg sjekke driftsinformasjon på nett, når jeg ringer inn for å informere om at jeg ikke har nett.

Canal Digital orker jeg kke snakke om en gang, de folka på kundeservicen der kan virkelig ingenting annet enn å selge deg ting du ikke trenger. Gullkorn fra den kanten er f.eks. å oppdatere programkortet ved å sette på en kanal de ikke leverer i det hele tatt...

Jeg har selv kjefta ut en selger fra Redcats (selskap tilknyttet Ellos), da en tulling skulle selge meg forsikring som gir økonomiske ytelser hvis man skulle få kreft. Jeg måtte si nei fire ganger, men da selgerjævelen begynte å spørre meg om min sykdomshistorie og min families sykdomshistorie, da bikka jeg rett og slett. Tror jeg sa noe om at de burde sjekke opp i lovligheten av å be om denne typen opplysninger pr telefon, noe om at jeg fandenmeg ikke stolte på at et drittfirma som ikke kan ta et nei for et nei skal kunne håndtere sensitive personopplysninger og om selgeren selv hadde litt tungt for det i og med at han tydeligvis ikke kunne betydningen av ordet nei.

Det var første gangen de ringte meg. Tredje gang truet jeg med politianmeldelse.

Så hadde jeg en stund et enkeltmannsforetak, men der hadde jeg ikke registrert noe telefonnummer. Det hindret ikke folk i å skulle selge det firmaet alle verdens ting via telefon.

Selger: Hei, vil du spare skatt eller la være å betale skatt?

Zzyzx: Hæ?

Selger: Ja, er det ikke du som er innehaver av <firma>?

Zzyzx: Jo, det stemmer det, men det er ikke noe aktivitet der, og ingen penger inn, så dette her nytter ikke.

Selger: Men nå skal du høre, skatt, bla, bla, bla ...

Zzyzx: Jeg tror ikke du fikk med deg dette, men firmaet har ingen omsetning, så 50% av null er fremdeles null.

Selger: *blablablablabla*

Zzyzx: Nå legger jeg på.

Selger: *blablablaskattblabla*

Zzyzx: *legger på*

Så nok en selger fra samme teleoperatør som den første historien her (merk at enkeltpersonsforetaket nå ikke eksisterer og har ikke gjort det på ca åtte måneder siden jeg var lei av selgere):

Selger: Hei, snakker jeg med Zzyzx? Innehaver av <firma>?

Zzyzx: Du snakker med meg, ja, men jeg har ikke noe firma.

Selger: Er du sikker? Dette står nemlig oppført i Brønnøysund, men nok om det, vi har et kjempetilbud til firma!

Zzyzx: Når sjekka du Brønnøysund sist? Det firmaet har ikke eksistert siden <dato>.

Selger: Jeg sjekka jo Brønnøysund rett før jeg ringte deg, så du trenger ikke lyve.

Zzyzx: Unnskyld? Da sjekker du Brønnøysund en gang til.

Selger: *fortsetter å kalle meg en løgner*

Zzyzx: *ønsker så inderlig at det går an å slenge på mobilrøret for å påføre hørselsskader på selgerjævelen*

[frøkna]

Da jeg var 16 jobbet jeg som noen måneder som telefonselger. . Jeg syns det var tøft pga veldig mange jeg ringte til syns det var helt greit å si hva som helst til meg. Jeg slutta etter knapt to måneder der..

En mann spurte om hva jeg hadde på meg, og hvilken parfyme jeg brukte.

En mann virket svært interessert i produktet jeg skulle selge, men så sa "vent litt", la fra seg røret og gikk. Jeg ventet og ventet jo, siden vi ble betalt på provisjon, og jeg solgte ekstremt lite (noen ganger ingenting i løpet av en hel dag). Til slutt innså jeg jo greia og la på. Han syns sikkert det var morsomt å se hvor lenge jeg gadd å vente..

Den verste var vel dama som avbrøt salgspitchen min med:

Bitch-Kunde:Jeg skjønner ikke helt poenget med telefonsalg jeg, hvorfor ikke bare sende reklame i posten?

Meg: Ja, er jo litt det samme, bare at vi ringer for å selge i stede for å sende reklame i posten..

Bitch-kunde: Men når jeg får reklame i posten kaster jeg det bare i søpla, sammenligner du deg selv med søppel??

Meg: ----

Bitch- kunde: Du er i hvert fall ikke noe bedre enn den søpla jeg har i hvert fall!

Jeg bare la på, og sa opp.