søskens adferdsproblem og innvirkning

[Gjest bekymret]

Er det noen her som har søsken, der den ene har alvorlige adferdsproblem som innvirker på yngre søsken?

Hos oss er problemet mitt stebarn på 12 som har ekstremt dårlig innvirkning på sitt halvsøsken(og mitt barn) på 4.

Jeg vet ikke inn eller ut, og vurderer å flytte fra samboer pga turbulensen vi har ved samvær med dette barnet.

Jeg er redd innflytelsen dette skal få på mitt barn, som ser opp til sitt halvsøsken, og ikke forstår at alle konfliktene med far er unormale.

Jeg ønsker høre fra andre i samme situasjon, hva gjorde dere, flyttet dere ut?

Vi får noe hjelp av BUP og barnevern, men det går treeeegt.

[Celtic Heart]

Har ikke noe konkret råd, men ett spørsmål bare.

Hvordan vil det i praksis bli bedre å flytte ut? Barnet skal jo fortsatt ha samvær med far og søsken, eller skal du nekte dette?

[Gjest bekymret]

Ved å flytte ut blir hverdagen mer forutsigelig.Det blir veldig mye ekstra bråk og turbulens som ødelegger mye for annen tid som fellesbarn kunne hatt nytte av i oppveksten.

Nå dreier mye seg om den eldre, og dens behov.

Det yngre kommer mye i bakgrunnen, eller får ikke den oppfølging det skulle ha.

Det lærer også mye svært dårlig oppførsel som vi ikke kan hindre i samvær.

Psykisk ser man også at yngste barn reagerer på slik vi har det hjemme.

Og nei, far må vel ikke nødvendigvis ha samvær for alle barn på samme tid?

Er det nedfelt i loven, eller?

[Gjest Magdalene]

Og nei, far må vel ikke nødvendigvis ha samvær for alle barn på samme tid?

Er det nedfelt i loven, eller?

Men det er far barnets søsken. Selvfølgelig skal de få treffe hverandre.

[la Flaca]

Hva slags atferdsproblemer er det snakk om da? Tar du med deg 4-åringen og flytter ut vil du jo frarøve ungen tiden med pappa og deg. Tror det skal veldig mye dårlig innflytelse til for å veie opp for det. Men kanskje det kan være en løsning i en periode til dere har fått mer hjelp?

[AnonymBruker]

Endre kostholdet på 12 åringen og gi fiskeoljen Eye Q. I starten 3 spiseskjeer hver dag, eller 6 kapsler hver dag i 3 mnd, så gå ned til 2 stk hver dag. Kutt kraftig ned på sukker, hvetemel og raske karbohydrater. Minst mulig brus og godteri + snacks. Spis mye nøtter, frukt, grønnsaker og bytt gjerne melken ut også. Endret kosthold har hjulpet mange barn med adhd symptomer og uro. Vi lever i en verden der alt skal gå så fort, vi har ikke tid i dag og lage skikkelig mat fra bunnen pga tidsklemme, jobb og mødre har ikke tid å lage ordentlig mat til barna sine. Resultataene blir barn som er hyperaktive, ukonsentrerte og som gjerne får adhd enda de ikke har det. Jeg er så veldig for KOSTHOLDS ENDRING, før all verdens medisinering, for legene skal tjeene penger og ikke minst legemiddelfirmaene. Hadde folk spist seg friske, istedenfor å putte i seg piller, så ville flere hatt et godt liv.

Anonym poster: bffef5531e885e3d1d62c6d720327c67

[Gjest Tuva]

Jeg har ingen erfaring med det du stiller spørsmål om personlig. Men jeg har venner i omlag samme situasjon. Ved det ene tilfellet, er det to felles barn (dvs. "ekte" søsken). 12-åringen i den familien sliter veldig, og har gjort det i mange år. Lillesøster på 5 ser ikke ut til å bære preg av uroen i hjemmet pga. problemadferden til storebror. Hun er en harmonisk jente, som utvikler seg fint. Jeg vil si at hun er veldig empatisk og snill, har tenkt at det kanskje skyldes at hun har en bror som sliter - og at hun er vant til å måtte ta hensyn og la egne behov vike til tider. Hun er på ingen måte selvutslettende.

Jeg syns det må være bedre for deg og din familie å ha fokus på å hjelpe 12-åringen til å få det bedre... Sørger dere f.eks. for at han får nok egentid med far, som ofte kan være et problem i slike familier? For det trenger han! Vet du noe om bakgrunnen for at han sliter, slik at du har mulighet til å forstå han - og hva som kan hjelpe han? Dersom dere strekker dere langt for å gi 12-åringen det han trenger for å komme videre, så vil DET være mye bedre læring for 4-åringen, enn at dere "løser" situasjonen med å flytte ut.

Lett å si for meg som ikke sitter oppi det hele! Jeg vet! Men prøver bare å gi noen råd, sett utenifra...

[Gjest bekymret]

Barnet med adferdsproblemer har ikke ADHD.

Det har psykososiale problemer, mest av alt.

jeg vet at det kan vere skadelig å skille søsken og foreldre også, men ser det som muligens bedre her, enn å forsette, slik det er blitt.

Barnet har noe egentid med far, det er vi obs på.

Men det er også med far det er mest turbulens, og yngste barn unngår ikke se det.

[AnonymBruker]

Ja det har vi.

Fikk greie på femten år senere, av lillebroren selv, at storebror hadde misbrukt han.

Hvordan jeg klarer leve videre med dette. Nei si det. Må man så må man.

Om jeg bare hadde visst..

Minstemann sliter og vil ikke lenger omgås storebror og ikke får jeg lov å fortelle noen..

Anonym poster: 0bfc18109e7bc986e2ea57aa5b971d84

[la Flaca]

Barnet med adferdsproblemer har ikke ADHD.

Det har psykososiale problemer, mest av alt.

jeg vet at det kan vere skadelig å skille søsken og foreldre også, men ser det som muligens bedre her, enn å forsette, slik det er blitt.

Barnet har noe egentid med far, det er vi obs på.

Men det er også med far det er mest turbulens, og yngste barn unngår ikke se det.

Så da er det egentlig uenighet mellom deg og samboer som er problemet ptt? Eller gjør han hva han kan for å hindre bråk mellom seg og 12-åringen?

[AnonymBruker]

Skjønner godt frustrasjonen og redselen du føler rundt denne situasjonen. Det finnes barn med adferdsproblemer, og da finnes det også bekymrede foreldre, steforeldre og søsken til disse.

Nå vet jeg ikke hva slags problemer gutten har, men jeg tror dere må presse litt på når det gjelder hjelpen dere kan få av kommunen.

Har selv en søster som har barn med adferdsforstyrelser (adopterte med tøff bakgrunn) og de har måttet mase seg til noe av hjelpen de har fått. Får håpe at utredninger og hjelpen dere får derfra kan vise seg å være det dere trenger.

Jeg tror det måtte mye til før jeg flyttet ut i din situasjon. Det at du er bekymret for innvirkningen stesønnen din har på de andre, kan jo være med på å forverre hans problemer? Flyttet dere ut vil det kunne gjøre ting enda værre.

Finnes det en biologisk mor ti 12 åringen? Hva slags fohold har han til henne og ikke minst hva slags forhold har dere til henne?

Å være 12 år kan være en tøff periode, det ser jeg på sønnen vår som i utgangspunktet alltid har vært en grei og "enkel" gutt. Nå har han et behov for å kverulere (spesielt med pappaen) og puberteten er i full gang med de utfordringer det medbringer.

Anonym poster: fb7b59e2c5f8df2afdfec498eb4d1456

[AnonymBruker]

Men det er far barnets søsken. Selvfølgelig skal de få treffe hverandre.

Man må ikke ha søsken til samvær samtidig. Kjenner flere som rett og slett har nektet eldre søsken å treffe de minste søskene pga så ufattelig dårlig innflytelse.

Anonym poster: 8826cdfbd52e4dd659cbff18fde167e5

[Gjest bekymret]

Så da er det egentlig uenighet mellom deg og samboer som er problemet ptt? Eller gjør han hva han kan for å hindre bråk mellom seg og 12-åringen?

Nei, vi er ikke spesiellt uenige, hva mener du?

Han prøver å hindre bråk for å skåne resten av oss i huset, men det har jo ingen god virkning, det heller.

Ikke bra for en 4 -åring å se far og søsken slåst som krigere, høre søsken kalle og banne i far på groveste vis, se uanstendig adferd og se mishandling mellom søsken.

[Gjest bekymret]

Skjønner godt frustrasjonen og redselen du føler rundt denne situasjonen. Det finnes barn med adferdsproblemer, og da finnes det også bekymrede foreldre, steforeldre og søsken til disse.

Nå vet jeg ikke hva slags problemer gutten har, men jeg tror dere må presse litt på når det gjelder hjelpen dere kan få av kommunen.

Har selv en søster som har barn med adferdsforstyrelser (adopterte med tøff bakgrunn) og de har måttet mase seg til noe av hjelpen de har fått. Får håpe at utredninger og hjelpen dere får derfra kan vise seg å være det dere trenger.

Jeg tror det måtte mye til før jeg flyttet ut i din situasjon. Det at du er bekymret for innvirkningen stesønnen din har på de andre, kan jo være med på å forverre hans problemer? Flyttet dere ut vil det kunne gjøre ting enda værre.

Finnes det en biologisk mor ti 12 åringen? Hva slags fohold har han til henne og ikke minst hva slags forhold har dere til henne?

Å være 12 år kan være en tøff periode, det ser jeg på sønnen vår som i utgangspunktet alltid har vært en grei og "enkel" gutt. Nå har han et behov for å kverulere (spesielt med pappaen) og puberteten er i full gang med de utfordringer det medbringer.

Anonym poster: fb7b59e2c5f8df2afdfec498eb4d1456

Dette er ikke normal pubertetsproblemer og de har vart en god stund.

Barnet har problem i hjemmene sine, i forhold til søsken, til foreldre, steforeldre og besteforeldre, skole og fritid.

Forholdet til mor er noe problematisk, men hjertelig, får jeg håpe.

Men en del av tingene ligger akkurat der.

Vi har et distansert, men sivilisert forhold til barnets mor.

Vi prøver så godt vi kan å ha et normalt familieliv, det går bare ikke, og jeg gruer meg for neste 2årsperiode og lurer på om jeg gjør mitt eget barn urett

ved å forsette i galskapen.

[la Flaca]

Nei, vi er ikke spesiellt uenige, hva mener du?

Han prøver å hindre bråk for å skåne resten av oss i huset, men det har jo ingen god virkning, det heller.

Ikke bra for en 4 -åring å se far og søsken slåst som krigere, høre søsken kalle og banne i far på groveste vis, se uanstendig adferd og se mishandling mellom søsken.

Tenkte på at du sier det særlig er bråk mellom pappan og 12-åringen som er problemet. Og siden du vurderer å flytte fra mannen, en ganske desperat tanke, virket det som dere ikke står helt på samme side. Men er det virkelig nødvendig at mannen din "slåss som krigere" med 12-åringen? Hvis det dreier seg om at 12-åringen utagerer med fysisk og verbal vold må man nesten vurdere om samværet skal foregå et annet sted enn i hjemmet deres?

[Gjest bekymret]

Tenkte på at du sier det særlig er bråk mellom pappan og 12-åringen som er problemet. Og siden du vurderer å flytte fra mannen, en ganske desperat tanke, virket det som dere ikke står helt på samme side. Men er det virkelig nødvendig at mannen din "slåss som krigere" med 12-åringen? Hvis det dreier seg om at 12-åringen utagerer med fysisk og verbal vold må man nesten vurdere om samværet skal foregå et annet sted enn i hjemmet deres?

Vis et barn ikke vil vaske seg, ikke vil reise med oss andre,ikke stoppe banne, ikke stoppe slå og lugge søsken, ikke vil legge seg eller lystre noen ordrer eller formaninger, blir det her slåsskamp. Far er veldig sliten, men barnet har ett helsøsken til, så å holde seg borte fra vårt hjem i samvær er ikke så enkelt, det heller.

Og ikke minst;vi får ikke noe gehør for det, så langt, av de profesjonelle.

Eller fra mor.

[AnonymBruker]

Dette er ikke normal pubertetsproblemer og de har vart en god stund.

Barnet har problem i hjemmene sine, i forhold til søsken, til foreldre, steforeldre og besteforeldre, skole og fritid.

Forholdet til mor er noe problematisk, men hjertelig, får jeg håpe.

Men en del av tingene ligger akkurat der.

Vi har et distansert, men sivilisert forhold til barnets mor.

Vi prøver så godt vi kan å ha et normalt familieliv, det går bare ikke, og jeg gruer meg for neste 2årsperiode og lurer på om jeg gjør mitt eget barn urett

ved å forsette i galskapen.

Tenker at dette blir tøft uansett hva dere gjør, men det er viktig å gjøre noe. Ingen har det bra her, og har det alltid vært problemer med 12 åringen, er jo ikke dette bare en periode som muligens går over... Viktig at du ikke har dårlig samvittighet, uansett hva du gjør.

Legg press på kommunen så dere og han kan få hjelp, ha god kontakt med skole og helsesøster. Dere må ikke "gi han opp" men dere må heller ikke miste dere selv i dette.

Ønsker dere lykke til!

Anonym poster: fb7b59e2c5f8df2afdfec498eb4d1456

[leirbål]

Har dere fått PMTO eller MST behandling av BUP?

PMTO er rettet mot barn, MST mot ungdommer. Begge er for barn med adferdsvansker som det du beskriver.

Da får dere svært tett oppfølging, og skreddersydd hjelp.