AnonymBruker Skrevet 9. april 2013 #1 Skrevet 9. april 2013 Hei alle sammen Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om meg selv. Jeg kjenner jeg lider inni meg og det har nå begynt å gå på helsa løs. Jeg har ingen andre å snakke med. Jeg ble sammen mes en ti år eldre mann når jeg var 15. Jeg elsket han over alt på jord han var min bestevenn og kjæreste jeg hadde. Naturlig nokk hatet foreldrene mine han. Jeg ble gravud som 19 åring og vi giftet oss. Gjennom all den tid hadde vi veldig trang økonomi. Men vi elsket hverandre. Så fikk jeg en god betalt jobb og jdg finansierte det nystartede firmaet hans. Etter 5 år gikk firmaet konkurs på de fem år hvor han jobbet dag og natt uten å særlig få inn penger. Begynnte jeg å bli lei. Jeg dro på fest en gang og møtte en fyr jeg hadee kjent i noen år vi gjorde ingen ting men jeg ble forelsket i han. Aldri opplevd noe sånt. Vi ble fort gode venner og var venner leenge. Jeg ble mer og mer forelsket. Ville være utro men han sa nei. Jeg var åpen om dette til mannen min og fortalte at jeg trenger tid for meg selv. Han sa han visste jeg måtte prøve det eleers gadde jeg angret I ettertid. Så ja flyttrt ut og ble sånn smått sammen med han nye. Sa flyttet jeg inn til han og vi ble samboer e. Men mitt største problem er at jeg elsker begge. Jeg dro aldri fra mannen min fordi jeg sluttet å elske han men pga alt for liten tid til meg og veldig veldig dårlig økonomi som slukte alle pengene jeg tjente. Men min nåværende samboer elsker jeg overalt han er dromme mannen min. Men jeg savner mannen min vi er bestevenner og jeg bare grater og grater hver gang vi er sammen. Jeg savner han og det gamle livet mitt så veldig. Vet ikke hva jeg vill med dette men trengte bare å skrive det ned. Anonym poster: 4bb087123412c83b22ff6d032b659be2
vimp Skrevet 22. mai 2013 #2 Skrevet 22. mai 2013 Jeg synes ikke synd på deg. Dette er noe du selv har gjort, noe du selv ønsket og da må du også bare leve med konsekvensene av det.
Gjest Gjest Skrevet 22. mai 2013 #3 Skrevet 22. mai 2013 Muligens et skudd i blinde, men om ingen av de er sjalu av seg, eventuelt dere er villige til å jobbe ekstremt mye for å få det til å fungere, kunne kanskje polyamory fungert for dere?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå