Sokkesko sin ferd mot å bli mamma.

[Sokkesko]

Jeg har ikke fått mensen i dag, men i sted opplevde jeg noe merkelig.

Var på do, tisset også tørket jeg meg. Sjekket på papiret, men var ingenting der.. Måtte litt mer på do, og etterpå når jeg tørket meg så var det litt rød/rosaaktig slim på papiret. Det kom helt ut av det blå, og det sluttet igjen ganske raskt. Har sjekket igjen en gang til nå, men nå var det ingenting på papiret. Kan det ha vært en såkalt festblødning??

[Sokkesko]

Meh. Der kom mensen, så da tar jeg meg et glass vin Skål!

[Sokkesko]

Det kan ta år før vi i det hele tatt starter prøvingen. For det første så er ikke min samboer klar enda, og for det andre så vil han at vi skal ha vårt eget sted først. 1. August flytter vi inn i ny leilighet, og deretter så er planen å spare opp til lån, slik at vi kan kjøpe et hus. Dette kan vi klare på 1 år, hvis vi er skikkelig flinke.

Jeg forstår han jo godt, at han vil vente til ting er i orden. Jeg vil også at vårt barn skal ha det best mulig, og ikke mangle noe.. Men det er den ventingen. Ikke vil han at vi skal snakke om barn heller, siden han er lei ungemas. Igjen, jeg forstår han. Jeg prøver så godt jeg kan.. Han har gitt meg valget. Jeg kan være med han, og vente, eller så kan jeg finne en annen å få unge med. Jeg velger å være med han.

Min plan nå er at jeg skal starte på sikker prevensjon. Jeg vet enda ikke om jeg skal velge sprøyte, piller, plaster eller ring.. Hva er egentlig best? Jeg har til 24. Juli å bestemme meg på, for da skal jeg til fastlegen for å få det ordnet. Hva mener dere er best av disse 4 som jeg nevnte?

Nå har dere en liten oppdatering fra meg. Dere kan godt følge meg videre, selv om det tar hvertfall 1 år før noe vil skje..

[Sokkesko]

Det var visst 1. September vi skulle flytte inn. Det gjør likevel ingenting, for vi har jo allerede startet sparingen Nå har vi en måned til som vi kan spare opp enda mer penger på, så det er jo flott.

Jeg føler jeg sliter litt med å ikke nevne tema unge til samboeren min.. Han har bedt meg om å la være, så jeg prøver så godt jeg kan. Men det er ikke så lett når jeg enten blir babysyk av å se en unge, en gravidmage og lignende.. Det er heller ikke lett å la være når jeg blir litt trist fordi jeg er sjalu på andre som skal ha baby eller har fått.. Selv om jeg mistet, så skal jo ikke det gå utover alle andre, eller samboer. Right?

Kan jeg virkelig vente 2 år når jeg forestiller meg alt mulig som har med baby å gjøre? Jeg tenker allerede på navn, for eksempel. Hvordan jeg vil fødselen min skal være, osv osv. Jeg blir jo sprø av meg selv, så jeg forstår virkelig samboeren min! Kanskje jeg bare skal fordype meg helt i skolearbeid, så jeg ikke kan tenke stort på noe annet??? Skaffe meg en hobby. Være med venner.. Som ikke har barn eller er gravid Har dere noen tips?

[Yesterday]

Jeg ble jo ikke planlagt gravid men det går bra for det, vi drømmer om et hus men det skjer ikke med det første, er vanskelig å spare kr for tiden. Og ikke har jeg fast jobb, det er egentlig det dummeste i denne situasjonen, men kan jo ikke gjøre noe med det.

Jeg skjønner godt at folk vil at alt skal være perfekt før de får barn men jeg tenker at det kan ikke alltid bli sånn, og mange blir ikke planlagt gravid og klarer seg kjempe fint selv om de ikke var klar. Så på en måte er jeg litt imot det om at alt må være i orden først, tenker at vil man ha barn så kjør på så lenge man ikke er i en veldig dårlig situasjon, som hvis man er veldig psykisk/somatisk syk eller er rusmisbruker. Så lenge man er normalt oppegående og ikke sliter med noe så klarer man å ta seg av et barn, man blir ikke yngre med tiden heller. Men dette er jo egentlig ingen trøst for deg siden samboer ikke vil

Jeg ble og veldig babysyk etter min SA, men det skjedde så mye annet i livet mitt da at det ble litt glemt, faktisk fortrengt til jeg en dag sprakk og knakk sammen. Men etter da føltes det mye bedre. Selv om det var du som var gravid så mistet også samboeren din et barn, og det er lov å sørge og da tenke masse på barn. Kanskje samboeren din sørger ved å fortrenge dette, folk reagerer jo forskjellig på tap.

Jeg vet egentlig ikke hva du kan gjøre, men prøv å ikke bli for besatt på en baby, trur at det kan knekke en hvilken som helst kvinne til slutt. Trur ikke at du bør unngå alle gravide og de med barn, men kanskje ta det litt gradvis.

Håper det går bedre nå! Hvordan går det?

[Sokkesko]

Joda, han vil. Det er ikke det som er problemet. Det er mye som spiller inn. For det første så har vi ikke stort med kroner, og vi har så vidt nok til oss to, regninger, husleie, mat osv. En baby vil neppe få det godt med den økonomien vi har. Vi har problemer i forholdet vi skal få fikset opp i. En baby trenger jo at foreldrene har det bra med hverandre, ikke sant? Vi går begge inn for å jobbe med forholdet vårt, og ta tak i problemene våre. Vi er enige om at vi skal gå til en psykolog sammen, for eksempel en gang i måneden. Jeg skal jo til en psykolog uansett, så det er ingen dum idè at han blir med meg en gang i måneden, slik at vi kan få hjelp og at ting kanskje kan bli bedre.

Boforhold er også et problem. Alt er usikkert. Her vi bor nå, måtte vi flyttet ut av i oktober uansett. Vi flytter til et nytt sted i September, og der kan vi bo i 3 år, hvertfall. Men dette er bare leie. Min samboer vil vi skal ha vårt eget sted, før vi får en unge. Slik at den ikke trenger å måtte bytte skole, skifte venner osv. Det skjønner jeg så godt, for dette gjorde jeg gjennom hele min oppvekst. Det er absolutt ikke gøy. Min samboer hadde heller ikke en lett oppvekst, uten at jeg skal gå for mye inn i detalj der, men han vil bare det beste for meg og vår fremtidige lille.

Der er det 3 grunner til at vi burde vente! Syns du de er gode nok?

Nei, jeg er ikke besatt nå. Men det har satt seg fast i meg likevel, selv om jeg ikke går rundt og tenker på det, for eksempel. Men jeg er mye sint og lei meg, og det kan være en reaksjon på det som skjedde.

Jeg skal heller prøve å se frem til alt det positive. Vi skal få det bra sammen, vi skal spare til hus (og jeg skal også spare til lappen på bil, tenkte jeg) og vi skal bygge et liv sammen. Det er hvertfall det vi begge håper på! Alt vil falle på plass etterhvert. Jeg velger å tro at det vil gå bra!

[Sokkesko]

Jeg hadde virkelig den sykeste drømmen i natt, ever.

Handlet om samboer sin eks, som er moren til barnet hans (mulig jeg har glemt å fortelle den, men samma det). Samboer hadde fått det for seg at han ville ha en halvunge til (jeg kalte det det i drømmen, haha), siden vi per i dag ikke har økonomi til å få vår egen helt enda. Han gikk derfor til eksen sin, og fikk henne gravid.. Plutselig var det meg, henne og moren til samboer som var i et hus sammen. Jeg var lei meg og sint, og jeg skrek og kjeftet på eksen hans.. Jeg fortalte henne også om at jeg hadde mistet. Jeg måtte jo det, siden jeg var så sint på henne fordi hun fikk bære frem hans barn. Jeg skjønte jo ikke hvorfor hun skulle få lov til det, når jeg ikke kan enda.. Vi gråt begge to. Det endte med at hun ble sint for et eller annet og klappet til meg, for så å gå derfra.. Angående moren til samboer så husker jeg lite detaljer der, men husker hun gikk til utgangsdøren for å se etter eksen til samboer..

Jeg må bare si; WTF?

[missdior]

Jeg hadde virkelig den sykeste drømmen i natt, ever.

Handlet om samboer sin eks, som er moren til barnet hans (mulig jeg har glemt å fortelle den, men samma det). Samboer hadde fått det for seg at han ville ha en halvunge til (jeg kalte det det i drømmen, haha), siden vi per i dag ikke har økonomi til å få vår egen helt enda. Han gikk derfor til eksen sin, og fikk henne gravid.. Plutselig var det meg, henne og moren til samboer som var i et hus sammen. Jeg var lei meg og sint, og jeg skrek og kjeftet på eksen hans.. Jeg fortalte henne også om at jeg hadde mistet. Jeg måtte jo det, siden jeg var så sint på henne fordi hun fikk bære frem hans barn. Jeg skjønte jo ikke hvorfor hun skulle få lov til det, når jeg ikke kan enda.. Vi gråt begge to. Det endte med at hun ble sint for et eller annet og klappet til meg, for så å gå derfra.. Angående moren til samboer så husker jeg lite detaljer der, men husker hun gikk til utgangsdøren for å se etter eksen til samboer..

Jeg må bare si; WTF?

Jeg hadde nesten helt lik drøm som

deg, natt til onsdag! Jeg var såå redd da jeg våkne for at sambo ikke skulle ligge k senga vår.. Huff

[Yesterday]

Håper det går bra

[fionel]

så godt å høre at du tenker positivt på det å vente Det er alltid lurt at begge parter føler seg helt klar før man begynner å planlegge Men skjønner godt frustrasjonen din mtp savnet, drømmene og lengselen Men det kommer til dere også når tiden er inne for det Du skriver at dere har noen problemer i forholdet å fikse først, og jeg syns det er kjempe bra at dere går inn for å fikse dette først =) Tenk hvor lykkelige dere blir sammen med et kjempe bra forhold og en baby når tidn er inne