Når i pokker ble jeg så sjalu?

[AnonymBruker]

Herregud, jeg holder på å miste all forstand her. Jeg er så utrolig forelsket for første gang på eevigheter. Vi har det utrolig bra sammen, og jeg er kjempelykkelig.

Men av en eller annen grunn har jeg begynt å kjenne på den hersens sjalusien, noe jeg aldri har gjort før. Jeg har alltid tatt ting knusende med ro og har alltid tenkt at jeg stoler på personen frem til jeg blir vist at jeg ikke har noen grunn til det. Jeg har brent meg før, det skal sies. Men jeg har alltid klart å heve hodet og komme meg videre. Jeg ser på meg selv som en sterk kvinne som har vært igjennom ekstremt mye, og kommet enda sterkere ut av det.

Min kjære har selvsagt en fortid. Og den ene dama er ganske tydelig fremdels interessert. De er gode venner. Hun vet om meg, og han sverger på at han aldri ville gått bak ryggen på meg. Tidligere hadde dette virkelig ikke plaget meg. Men jeg kjenner at innerst inne så gjør det det nå. Hun er rålekker, får høre fra alle at hun er sååå snill og jeg føler meg som en tåpe i forhold til henne. Klart, det var meg han valgte, men det stikker skikkelig når jeg for eksempel ser bildene fra helgen hvor de var på den samme festen. Jeg stoler på han, men jeg er rett og slett livredd for at han heller skal gå til henne. Tror jeg holder på å bli skikkelig paranoid!

Jeg har selvsagt ikke sagt noe til han om det. Jeg har sagt at jeg stoler på ham, og jeg gjør jo det. Jeg vil liksom ikke skremme han bort. Men åh, det gjør så utrolig vondt, for jeg er så utrolig redd for å miste min kjære.

Jeg er helt rådvill og kunne virkelig trengt noen gode råd her! :frown:

Anonym poster: 5e95d68e8267dfcfa508a033bd13070a

[AnonymBruker]

Hvorfor er han ikke sammen med henne, da? I følge han selv asså

Anonym poster: c687c2f60c04e1dd32faae6f7b515c05

[AnonymBruker]

Sjalusi kommer i frykten av å miste. Helt naturlig følelse, selv om det er noe dritt "/

Anonym poster: f85a6e8def4ddebb475e8689b47da77c

[AnonymBruker]

Hvorfor er han ikke sammen med henne, da? I følge han selv asså

Anonym poster: c687c2f60c04e1dd32faae6f7b515c05

Han sier at han liker meg bedre enn henne. At vi har en mye bedre kjemi og at det er meg han virkelig er glad i. Skjønner liksom ikke hvorfor jeg er så himla redd, han har ikke vært annet enn ydmyk og forståelsesfull når det gjelder henne! Føler meg så forbanna uforskammet og bortskjemt, egentlig!

ts

Anonym poster: 5e95d68e8267dfcfa508a033bd13070a

[Gjest Gjest]

Han kommer nok til fornuft til slutt og gå tilbake til henne etter hvert!

[Gjest LonelyAngel]

Si at du synes det er ubehagelig at han henger mye med henne, i og med at hun tydeligvis vil ha han. Er han forelsket og glad i deg, respekterer han det.

[up!]

Si at du synes det er ubehagelig at han henger mye med henne, i og med at hun tydeligvis vil ha han. Er han forelsket og glad i deg, respekterer han det.

Så hvis han ikke lar seg kontrollere av sjalusien hennes, betyr det at han ikke er forelsket og glad i henne?

TS: Jeg tror jeg bare ville vært ærlig med ham jeg. Sagt at du har aldri opplevd å være sjalu før, du vet ikke hvordan du skal forholde deg til den følelsen. Alt du vet er at det føles vondt. Fortelle at du har ikke lyst til å gjøre noe vanskelig mellom dere, og høre om kanskje han har noen gode innspill til hva dere kan gjøre

[AnonymBruker]

Han kommer nok til fornuft til slutt og gå tilbake til henne etter hvert!

Takk for det.

Si at du synes det er ubehagelig at han henger mye med henne, i og med at hun tydeligvis vil ha han. Er han forelsket og glad i deg, respekterer han det.

Jeg ønsker liksom ikke be han kutte ut venner pga meg. Han ber ikke meg gjøre det, og jeg føler rett og slett det blir helt feil av meg, da jeg selv har flere guttevenner. Min aller beste venn er en gutt, liksom (det har selvsagt aldri skjedd noe mellom oss). Derfor er jeg så usikker. Når vi snakket om det sa jeg at jeg kjente litt på det, men at det ikke var ille, at jeg ikke kom til å nekte han å treffe henne osv. Det blir bare feil i mine øyne!

ts

Anonym poster: 5e95d68e8267dfcfa508a033bd13070a

[AnonymBruker]

Det er forskjell på om venninnene han har "lov" til å henge med er interessert i han eller om de bare er venner.

Anonym poster: c687c2f60c04e1dd32faae6f7b515c05

[Gjest Gjest]

Så hvis han ikke lar seg kontrollere av sjalusien hennes, betyr det at han ikke er forelsket og glad i henne?

TS: Jeg tror jeg bare ville vært ærlig med ham jeg. Sagt at du har aldri opplevd å være sjalu før, du vet ikke hvordan du skal forholde deg til den følelsen. Alt du vet er at det føles vondt. Fortelle at du har ikke lyst til å gjøre noe vanskelig mellom dere, og høre om kanskje han har noen gode innspill til hva dere kan gjøre

Enig i dette.

Ikke sikkert det blir bedre av å late som om alt er så stråååålende bra.Du trenger sikkert sterkere bekreftelser fra han, og eksen truer i horisonten.det er jo lettere med de som er helt ferdig med eksene sine.Du kan jobbe med å tenke på at han er et godt menneske som faktisk fortsatt setter pris på noen egenskaper ved eksen, men vet at ikke det er lett......jeg forstår hvordan du har det.lykke til.

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å være sjalu av og til. Jeg er ofte sjalu, og det er nok en normal reaksjon på at vi er redde for å miste den vi er glad i. Finn positive grunner til at det er deg han liker. Det er deg han vil være sammen med, og ikke hun. Han synes nok at du er både vakker, perfekt, snill, sexy, og verdens beste jente i han sine øyne, og det må du bare stole på.

Om han hadde likt hun andre jenta, ja da hadde han slått opp med deg. Men det gjør han ikke, fordi det er deg han vil ha Sjalusi er ikke lett, og jeg prøver å håndtere det selv. Har vært sammen med kjæresten min i 3 år og merker enda at jeg er litt sjalu noen ganger. Tror det er sunt

Anonym poster: 726a28bec3cb6a8b1a0d4fc880586196

[Gjest LonelyAngel]

Takk for det.

Jeg ønsker liksom ikke be han kutte ut venner pga meg. Han ber ikke meg gjøre det, og jeg føler rett og slett det blir helt feil av meg, da jeg selv har flere guttevenner. Min aller beste venn er en gutt, liksom (det har selvsagt aldri skjedd noe mellom oss). Derfor er jeg så usikker. Når vi snakket om det sa jeg at jeg kjente litt på det, men at det ikke var ille, at jeg ikke kom til å nekte han å treffe henne osv. Det blir bare feil i mine øyne!

ts

Anonym poster: 5e95d68e8267dfcfa508a033bd13070a

Det handler ikke om at du skal nekte han å treffe denne venninnen sin. Det handler om at han kutter henne ut selv, av eget initiativ. Får man seg kjæreste, så kutter man ut de vennene av motsatte kjønn som er interessert i noe mer enn vennskap (som i dette tilfellet er henne.) Noe annet er merkelig.