Blitt kontaktet av rekrutteringsselskap angående sjefsstilling

[AnonymBruker]

Jeg ble oppringt i går av et rekrutteringsfirma som ville vite mer om meg. Årsaken er at de leter etter rett person til en sjefsstilling i et stort firma. De syntes bakgrunnen min er spennende og vil gjerne ha meg inn til en samtale dersom jeg synes stillingen er av interesse.

Jeg får nesten den helt store skjelven. Jeg er typisk flink pike og tenker umiddelbart at dette er en altfor bra stilling for meg. Det er forsåvidt ikke drømmejobben, men lønna er sannsynligvis høy og den åpner for mange muligheter senere. Jeg har en spennende jobb i dag også, men er på utkikk etter noe nytt. En slik stilling som dette ville jeg nok ikke søkt på hvis den var utlyst fordi jeg ville tenkt at den er et par hakk høyere på karrierestigen.

Jeg vet ikke hva slags innspill jeg trenger her, egentlig. Jeg er først og fremst forskrekket. Og engstelig for å kaste meg ut i noe jeg ikke mestrer. Men jeg tror egentlig at jeg kunne klart det også. Jeg er hardtarbeidende og selvkritisk og pleier å lykkes.

Hjelp så spennende.

Anonym poster: 35fbb2ba63009f9b739e75097c690824

[Anglofil]

Først og fremst: så spennende, gratulerer!

Det var den følelsen jeg også fikk da jeg ble innkalt til et bemanningsbyrå som ville ha meg til en høyere stilling enn det jeg har i dag (også en slags sjefsstilling). Jeg er som deg, flink pike og alt det der, men tenk hvilke muligheter dette kan gi deg! Uansett hva du velger så viser det jo bare at du er attraktiv på jobbmarkedet, og at du har en spennende bakgrunn som kan brukes. Det synes jeg du skal ta til deg!

Hvis dette er noe du kunne tenkt deg så hadde jeg kastet meg i det.

Mvh Yvonne

[Gjest Tirkes]

Prøv!

Det kan være at stillingen ikke passer for deg, men om du blir headhuntet inn OG du har flink-pike-syndromet, så er sjansen stor for at du klarer arbeidsoppgavene som er satt, og at du ikke vil feile - verste er trolig om det er feil jobb for deg, og at du finner det vanskelig å bli inspirert, eller kanskje finner det vanskelig med personalhåndtering feks, dersom det er nytt for deg.

Men PRØV! Er det noe som kan virke spennende, og som du føler er utenfor din rekkevidde, så betyr det at dette er noe du vil vokse på. Jeg er også headhuntet inn i en stilling jeg aldri søkte på, fordi jeg følte det var for mye ansvar og for høy stilling mtp at jeg mangler relevant utdanning, men det har fungert gull.

Jeg var bare veldig obs på å jobbe hardt og flittig i starten, og veldig ivrig på å tilegne meg de kunnskapene som jeg mangler. Nå stortrives jeg, og jeg tror ledelse er veldig riktig for meg. Hadde noen spurt meg for tre år siden, så hadde "noe med språk" vært veldig riktig for meg, helst en kontormusjobb med kun ansvar for meg og mine oppgaver.

Gratulerer og masse lykke til!

[AnonymBruker]

Takk for innspill. Dere har rett, jeg burde prøve. Men når jeg leser "ansvar for x antall mill" blir jeg jo engstelig.

Hvordan var prosessen videre for deg, Tirkes? Var du på flere intervjuer?

Anonym poster: 35fbb2ba63009f9b739e75097c690824

[Gjest Tirkes]

Jeg fikk denne rollen inad i firmaet jeg allerede jobbet for. Jeg ble headhuntet av en helt annen del av bedriften, til en lederrolle i en avdeling jeg kun kjente såvidt til. Jeg ble innkalt til intervju uten å vite at det var et intervju, og ble sånn sett tatt helt på senga. Jeg ba om betenkingstid og vi avtalte nytt tidspunkt litt over en uke frem i tid. Da hadde jeg fått tenkt meg om, og under dette intervjuet ble vi enige om oppstart, lønn, arbeidstid og diverse, etter å ha snakket sammen i en time. Det var en litt unik situasjon, for jeg var usikker på om jeg kom til å mestre rollen. Jeg har ingen ledererfaring, eller relevant utdanning, men de så potensiale i meg og lot meg få personalansvar til nesten 40 mennesker, og ansvaret for to større prosjekt - ett av dem var nesten ferdigstilt.

Så under det andre intervjuet, så brukte de mer tid på å overtale meg til at jeg var rett for rollen, enn å spørre meg typiske intervjuspørsmål. Jeg har flere ganger tenkt tilbake og angret litt på min ydmyke situasjon. Jeg fikk en lønn jeg etter kort tid ikke var fornøyd med, og er nå (ett år etter oppstart) i forhandlinger med min sjef om en økning på 80 000 i årslønnen min, samt en liten justering på noen andre goder og detaljer.

På den annen side er jeg glad for at jeg var ærlig om erfaringene mine, planene mine og hva jeg anså som mine styrker. Jeg fikk i så måte ett år "opplæring" med mindre lønn enn andre ville hatt, og kunne nå nylig gå i møte med sjefen min og liste opp hvilke områder jeg overpresterer på, og hvorfor jeg er verdt mer. Sjefen er enig, men vi er ikke helt enig på noen mindre detaljer. Lønnshopp får jeg ganske snart.

Jeg var ikke redd for budsjettansvaret, jeg var derimot livredd for personalansvaret. Om bedriften taper X millioner pga en tastefeil jeg gjør - so be it. Jeg kan ta i mot den kritikken med rak rygg. Men om en alenemor får utbetalt feil lønn pga meg? Da mister jeg nattesøvnen. Men flink-pike-syndromet tar deg langt på vei! Jeg tok med meg jobben hjem mye i oppstarten, jeg ønsket å ligge i forkant av oppgavene mine, for å ha senkede skuldre på jobben, klar til å ta i mot ny lærdom, ny info og beholde kontrollen. Neppe et sjakktrekk - men jeg angrer ikke på at jeg valgte den taktikken. Jeg lå søvnløs i starten, fryktet alt fra årlig medarbeidersamtale, til mulige personkonflikter, feil på lønninger, drite meg ut i styremøter osv. Jeg følte meg så usikker. Jeg sa til en kollega av meg at det var som å begynne på VGS - etter å ha runda ungdomskolen med glans. Jeg hadde mange venner, kjente pensum og trivdes. Og plutselig var jeg nybegynneren. Hun som ikke kan noe ennå. Hun som må spørre om alt mulig.

Jeg har også gjort det samme i denne stillingen som i stillingen jeg hadde før - jeg har gitt jernet, og elsket jobben. Jeg har hatt omtanke for detaljer og mine kollegaer. Jeg har pleiet gode ideer for utvikling videre og brukt mye ressurser på arbeidsmiljø. Og jeg har fått "stående applaus" av teamet mitt. Jeg er råstolt over dem nå, og kunne ikke tenke meg en annen jobb. Før jeg blir headhuntet inn som adm. dir.

Mvh jenta som i dag blir spurt om alt mulig ;-)

[Dallandra]

Tenk som en mann: Yes, noen ser hva jeg er god for, dette vil jeg nok klare!

[AnonymBruker]

Interessant det du skriver, Tirkes. Jeg lurer også på hvor ydmyk jeg skal være. Av natur er jeg ydmyk, men det lønner seg neppe å være for spak.

Har du noen tanker om intervjuet? Først og fremst har jeg en rekke spørsmål om stillingen som jeg må få avklart. Og når tar man opp lønn? Og hvordan vet jeg hva som er rimelig å forvente?

Det blir spennende å høre hvor mange kandidater de har. Jeg regner jo ikke med å få denne jobben til syvende og sist, men kan jo være greit å stifte bekjentskap med rekrutteringsfirmaet om ikke annet...

Anonym poster: 35fbb2ba63009f9b739e75097c690824