ville du gjort det bak ryggen til din partner?

[AnonymBruker]

La oss si at din partner hadde problem med at du har visse venner av motsatt kjønn, men du selv mener at det er ubergunnet bekymring. For husfreden sin del sier du at du ikke skal ha kontakt med visse venner. Okei å besøke de vennene uten at din partner vet det? Sånn for å ikke bekymre partneren?

Anonym poster: 1393463571685c5e7550830ccdd90c45

[Gjest Trappetroll]

Nei. Jeg hadde ikke gjort det. Hvis en lyver om det, så vil partneren få bekreftet at hun/han ikke er til å stole på.

[andy capp]

La oss si at din partner hadde problem med at du har visse venner av motsatt kjønn, men du selv mener at det er ubergunnet bekymring. For husfreden sin del sier du at du ikke skal ha kontakt med visse venner. Okei å besøke de vennene uten at din partner vet det? Sånn for å ikke bekymre partneren?

Anonym poster: 1393463571685c5e7550830ccdd90c45

Jeg hadde aldri sagt at jeg ikke skulle ha kontakt med de i utgangspunktet dersom jeg faktisk ikke mente det.

De vennene jeg har betyr for mye for at jeg skal kunne kutte de ut på grunn av en ny kjæreste. Fikser ikke hun mine venner, fikser hun nok ikke meg heller. Jeg har gått i den fella før, og gjør ikke det en gang til. Mistet kontakten med mye av egne venner i løpet av et lengre forhold, da det tok slutt, satt jeg igjen med en omgangskrets som besto av hennes gamle venner.

Kunne vel ikke tenke meg å gå bak ryggen på partneren i forhold til noe som helst egentlig...

[KaDust]

Nei, det er et brudd på tillit. Hvis min partner hadde gjort det hadde jeg nok tenkt at hvis det ikke var grunn til bekymring, hvorfor måtte han lyve for meg og møte folk bak ryggen min da? Du gjør vondt verre ved å gjøre det der altså.

[Gjest navnelapp]

Viss min partner hadde behov for å nekte meg å møte menneske som han meinte var ein "risiko" for vårt forhold så ville han ikkje vere min partner. Eg er avhengig at vi har tillit til kvarandre, og det inkluderer at vi ikkje kontrollerer kvarandres sosiale liv. Min relasjon til han vert bygd av slik vi er mot kvarandre når vi er saman, vårt fysiske forhold og den kontinuerlege samtalen vi er inne i. Viss det ikkje er nok for han så må eg la han gå, og vice versa.

[Heisenberg]

Nei det hadde jeg ikke gjort. Men så hadde jeg aldri ofret venner for husfreden i utgangspunktet.

Endret 8. april 2013 av Heisenberg

[Gjest Funky Punk]

Hadde jeg lovet å ikke ha kontakt med noen så hadde jeg heller ikke gjort det. Man holder det man lover...enkelt og greit.

Når det er sagt så ville jeg aldri lovet noe slikt i utgangspunktet. Jeg ville enten prøvd å finne en løsning på problemet eller sagt at dette forholdet ikke vil fungere. Jeg vil ikke knebles fordi noen andre er usikre

[Brimi]

Man skal ikke love noe man ikke kan holde. Hvis mannen/dama er utro så vil han/hun gjøre det uansett.

[Gjest Tirkes]

La oss si at din partner hadde problem med at du har visse venner av motsatt kjønn, men du selv mener at det er ubergunnet bekymring. For husfreden sin del sier du at du ikke skal ha kontakt med visse venner. Okei å besøke de vennene uten at din partner vet det? Sånn for å ikke bekymre partneren?

Anonym poster: 1393463571685c5e7550830ccdd90c45

Nei.

Da ville jeg heller fått rensket luften for de unødige bekymringene og forsøkt å gjort det lett for ham å stole på meg når jeg tilbringer tid med disse vennene - og jeg ville vært overtydelig og overærlig om hva jeg drev med. Om det er et slit for herr Tirkes at jeg er venner med Torgeir, så ville jeg trolig sendt SMS om at "Traff Torgeir etter jobb, han kjører meg hjem. Du trenger ikke hente på togstasjonen.".

For tenk dersom han så meg sammen med Torgeir, etter at jeg har lovet å aldri treffe fyren igjen? Da har jeg gitt min mann en grunn til å føle seg bedratt. Og jeg har gjort meg til en snikete løgner.

Det er ikke noe kult når folk er sjalu uten grunn, for det betyr jo i prinsippet at de ikke stoler på deg, noe som kan være sårt for en partner. På samme tid, så skjønner jeg ikke at dette skal være et hyppig problem. Jeg er gift med en som ikke finnes sjalu og jeg har flere guttevenner. Men vi pleier vennskap mye via chat, SMS og facebook. Vi treffes ofte også - men da er mannen min stort sett med. Jeg inviterer dem hjem og mannen min er der også, og blir kjent med dem. Jeg blir også sjelden/aldri invitert ut med dem, uten at mannen min også er invitert med.

Når noen venner da inviterer oss to på kino, og mannen velger å droppe det fordi han ikke er interessert i filmen, da blir det en veldig åpen situasjon. Dersom du planlegger ting med guttevenner, uten å inkludere ham, så kan jeg til en viss grad forstå at han er sjalu (men ikke at han nekter deg å treffe dem).

Det hadde gjort veldig vondt for meg om min mann hadde en venninne som han foretrakk å tilbringe tid med ovenfor meg, selv platonisk. Men når denne venninnen inviterer ham + meg ut på middag, på båttur eller hva som helst, da er det mye greiere. Jeg får sjansen til å bli kjent med henne, og jeg kan fint takke nei til ting som passer mannen bedre enn meg. Uten at jeg føler at det er HAN som har valgt meg bort til fordel for noen andre. Da har JEG valgt bort en aktivitet, om jeg klarer å forklare dette på en fornuftig måte.

Et sunt forhold inneholder venner, både felles venner og personlige og nære venner. Men i det øyeblikket noen lar partneren forstå at det finnes et venn (uansett kjønn) utenfor forholdet, som den ene parten betror seg mer til, enn til partneren sin - da er forholdet på litt glatt is. Det ville hvertfall være det i min bok...

[Gjest Cytosin]

Jeg syns det er latterlig å nekte partneren å ha kontakt med noen venner - og det er feigt av deg å gå med på dette, for så å snike bak ryggen til kjæresten din..

[Steinar40]

La oss si at din partner hadde problem med at du har visse venner av motsatt kjønn, men du selv mener at det er ubergunnet bekymring. For husfreden sin del sier du at du ikke skal ha kontakt med visse venner. Okei å besøke de vennene uten at din partner vet det? Sånn for å ikke bekymre partneren?

Anonym poster: 1393463571685c5e7550830ccdd90c45

Dette er like smart som å pisse i buksa for å bli varm.

Kommer med andre ord aldri til å vare eller fungere.

[Gjest celine]

Nope, hadde ikke kjæresten likt at jeg hadde mannlige venner, måtte han ha funnet seg en annen dame som utelukkende kom overens med damer Jeg går ikke bak ryggen på ham, og han begrenser ikke min omgangskrets.

Skulle det oppstå sjalusi av en eller annen grunn, fikk vi heller sette oss ned og snakke sammen, evt også trekke inn tredjeparten for å høre hans versjon av saken.

[Gjest navnelapp]

Jeg syns det er latterlig å nekte partneren å ha kontakt med noen venner - og det er feigt av deg å gå med på dette, for så å snike bak ryggen til kjæresten din..

Det kan jo hende at det er omvendt, at ts er den som er sjalu her?

[Gjest Gjest]

Har hatt det problemet før med xen min henne var hos noen venner og dem sjenker henne dritings og utnytter henne og fremdeles kaller henne dem venner og jeg ville ikke at henne skulle være med dem, men det er noe helt annent, men har skjed mye mer også. så kan se probleme ditt

[Wonders]

niks aldri, det er brudd på tillit. Det går begge veier.

Jeg sier ikke alle gutter er slik, men om jenter er knullbare vil guttene beholde dem som venner.

Hvis ikke, -så gidder ikke gutta opprettholde vennskapet på samme måten.

[Miller]

Hva er det som gjør at han er bekymret?

Nei, jeg ville aldri gått bak ryggen hans. Synes faktisk ikke man skal henge med kompiser alene når man er i forhold. Etter min erfaring blir det alltid komplisert, men finnes selvsagt unntak.

[Skjoldmøy]

Om en potensiell partner ikke aksepterer vennene mine, uavhengig av kjønn, så er ikke vedkommende ute av bildet før vi kommer lenger. Jeg ville altså under ingen omstendigheter latt kjæresten bestemme hvem jeg kan omgås eller ikke.

For husfreden sin del sier du at du ikke skal ha kontakt med visse venner.

Anonym poster: 1393463571685c5e7550830ccdd90c45

Har du sagt A så får du si B.

Du sier ikke at du bryter kontakten med folk uten å gjøre det.

Du må bestemme der:

1. Beholde kjæresten og bryte kontakt med venner som du har sagt du har gjort
   
2. Beholde kjæresten og omgås venner i åpenhet. Det innebærer å si til kjæresten at du går tilbake på det tidligere løftet om å bryte kontakten.
   
3. Beholde vennene og bryte med kjæresten.
   

Jeg hadde valgt 2, selv om det kan føre til 3, for med alternativ 1 hadde jeg mistet meg selv, og det har jeg ikke råd til.

[Irja]

La oss si at din partner hadde problem med at du har visse venner av motsatt kjønn, men du selv mener at det er ubergunnet bekymring. For husfreden sin del sier du at du ikke skal ha kontakt med visse venner. Okei å besøke de vennene uten at din partner vet det? Sånn for å ikke bekymre partneren?

Anonym poster: 1393463571685c5e7550830ccdd90c45

Hadde ikke vært sammen med en som nekter meg å ha venner av motsatt kjønn i utgangspunktet.