Bare negativ sexerfaring... Er fortsatt sammen etter mye dritt

[Gjest anonym 22]

Starter med å fortelle bakgrunninformasjone (som er langt, men nødvendig) Håper noen vil gi meg råd:

Jeg var 16 år, usikker, og bodde alene. Så traff jeg en fyr som smeltet meg totalt.

Dum som jeg var lå vi sammen etter 2.date. Han var 5 år eldre enn meg; det vil si kjekk, smart, bil, erfaren, selvsikker og alt jeg ikke var.

Mine seksuelle erfaringer før samboeren min: onenightstand med en som viste seg å ha dame (jeg var jomfru.. Så min første sexopplevelse var med en møkksekk), og den andre gangen var også en onenightstand der han jeg lå med brukte opplevelsen til å spre rykter om meg. Han fikk alle til å tro at jeg var en hore (så veldig mange gutter ble plutselig veeeldig interessert i å bli "kjent" med meg..)

Vi startet å ha sex... Hadde sex gjerne 1-4 ganger om dagen i flere måneder... Jeg hadde vel bare sex med han for å beholde han (ja, idiotisk!). Han sov gratis hos meg, og var snill med meg hjemme hos meg, men lot meg ikke treffe vennene hans eller noe av det der. Typisk drittsekkoppførsel som jeg ALDRI hadde vært med på nå i dag. Jeg tolererte for mye dritt, men jeg var så ung og usikker at jeg ikke turte å stå opp for meg selv. Svakt.. Enig.

Han ble russ. Han rota masse rundt.. En måned senere ble vi offisielt sammen. Så holdt han VELDIG god kontakt med ei annen jente (noe han forsåvidt hadde gjort hele veien), og som han da var utro med 1 måned etter "offentligjøringen". Dette fant jeg ut selv grunnet dårlig magefølelse. Han løy.

Så reise han vekk

Han endret seg.. Han ble voksen. Han endret totalt verdier i livet sitt. Sluttet å feste, sluttet å være en flørtepus, inkluderte meg i alt og i alle personer i hans liv (og ble kjempe furt dersom jeg ikke ble med). Han ville bare ha meg med seg over alt, og tilbringe all sin tid med meg. Han koste konstant med meg, og holdt rundt meg hver eneste natt

5 år senere

Slik er han ennå. Vi har så mye kjærlighet til hverandre. Vi koser hele tiden, og gjør absolutt ALT sammen. Alt han drømmer om er barn, hus, og livet med meg.

Så har vi meg da..

Jeg valgte å tilgi han, og heve meg over dritten. Jeg ville satse på oss, for det var så tydelig at vi begge ville det samme med hverandre og fremtiden.Jeg vil det samme.

MEN... Jeg har ikke noe seksuell tiltrekning mot han. Jeg er glad når jeg slipper sex, og jeg kjenner på presset når jeg burde ta initativet til sex. Når han prøver å gjøre meg kåt så kjenner jeg ingenting. Jeg føler ingenting. For jeg vet hva som kommer. Nå skal det bli sex.. Jeg har bare sex for å blidgjøre han.

Jeg elsker å være samboeren hans, og jeg savner han hver gang jeg ikke er sammen med han. Men den sexuelle delen er fraværende.

Jeg vet at ubevisstheten min ikke ser på sex som noe positivt. Så hvorfor skal jeg ha lyst på sex? Det betyr bare vonde minner.

Det jeg trenger hjelp til er hva jeg bør gjøre med denne situasjonen.. Jeg vil ikke forlate han, og jeg aner ikke hvordan jeg skal gå frem med dette til han uten å såre han totalt. "Hei, jeg har ikke lyst på deg. Men jeg elsker deg av alt jeg har og er". Den holder ikke.

Jeg trenger råd. Er terapi eneste utvei utenom brudd? Jeg vet hvor tragisk (sykt tragisk) det kan oppfattes at jeg er sammen med han etter all den dritten i starten. Men nå har vi altså vært sammen i 5 år. Og han var et rasshøl i 7 måneder av de ( de 7 første månedene)..Han har altså vært en kjernekar i over 4 år ellers.

[AnonymBruker]

Håper du ikke gir opp, om han er en som behandler deg godt og er skikkelig og respekterer deg så må du jobbe litt med deg selv, snu tenkemønsteret ditt, tenk over hvorfor han vil ha sex med deg, det er fordi han elsker DEG, er tiltrukket av DEG, har lyst på DEG, fordi han liker kroppen DIN, det er DU som gjør han opphisset, det er POSITIVT! om du går på p-piller kan det være verdt å bytte merke, noen merker og medisiner kan nedsette sexlyst og libido som det heter.. tenk over hva som gjør at du føler deg sexy, gir deg lyst osv, bruk det og ikke bruk negative tanker eller følelser, med en gang du merker at du går inni dette "mønsteret" må du stoppe, puste og tenk positivt!

Om det er vanskelig får du snakke med psykolog og bearbeide det som gir deg slike vanskelige følelser. Om du mener samboeren din vil tolerere og forstå deg kn du tenke over om det er verdt å forklare at du sliter, men husk, han kan tolke det som at du ikke har lyst på ham eller at han ikke er bra nok seksuelt. Noen ganger kan det være verre...

Håper du kommer deg over kneika og får det bra!

Anonym poster: 294e60aa9b27a04537970428984da644

[Shamin]

Det er ikke rart du ikke har lyst på sex, når du i så mange år har vært med på sex for å blidgjøre ham. Da ødelegger man totalt kontakten med egen seksualitet. Du har rett og slett, igjennom mange år, lært deg å distansere deg fra kroppen din og din seksualitet. Jeg tror du hadde hatt godt av å være en lang periode uten sex, og uten den minste anelse av sexpress overhodet. I denne tiden burde du gradvis begynt å legge merke til/utforske hva som tenner deg, hvem som tenner deg, hvilke situasjon som tenner deg etc... Når man har så liten, eller ingen, kontakt med egen seksualitet har du heller ingen anelse om hva som skal til for å tilfredsstille deg. Er man med en partner er det helt essensielt å fortelle akkurat hva du liker, hva som gjør deg kåt, hvordan han skal ta på deg, hvordan du skal føle deg avslappet etc. Men har man ingen kontakt med dette i seg selv kan man heller ikke kommunisere det. Antageligvis har din seksualitet blitt tatt med brodden. Altså den ble kvelt, før den i det hele tatt fikk begynne å utvikle seg i deg. Jeg var i en lignende situasjon, og det ble til at jeg levde i syv år, nesten i sølibat. Før det nærmest ut av det blå plutselig sa PANG, så var de dyriske kreftene i meg vekket. Etter det har mitt forhold til sex vært så anderledes at jeg aldri i min villeste fantasi kunne forestille meg det. Jeg er pr i dag det mest seksuelle vesenet jeg kjenner.

Jeg tror mange er som i din situajon, for det er helt standard at unge jenter "gir etter" for sex, og man får jo meldinger fra alle kanter om "hvordan man skal være". I forsøk på å leve opp til dette, så kveler man sin egen prosess, som trenger mye lenger tid til modning. Mange lever også i en gråsone, som ikke er så tydelig som for deg. En gråsone der man ikke i så stor grad ofrer seg selv, man alikevel stor nok grad til at den virkelige dype seksualiteten aldri kommer fram. Veldig mange lever i en mye mer overfladisk form for seksualitet, og kan leve ok på dette. Det som er dumt med det, er at det er mye vanskeligere å komme seg ut av, og inn i det dype. Du har gode muligheter, for slik det er for deg er ikke levelig! Du MÅ gjøre noe, du må gjøre dette for deg selv. Jeg vil absolutt anbefale at dere går i terapi, om dere skal få til noe sammen her... Men det bør være en som har litt peiling på dette, helst en kvinne, en moden kvinne...

[Ulla Ullsokk]

Å, hjelp! Du er altfor ung for å være i et forhold uten tenning! jeg har vært der du er, selv om han aldri var drittsekk. Vi var bestevenner fra min side, lite sex, hadde det bare for å glede han. Holdt på å ødelegge meg!

Uansett hvor fin han er, kommer dette til å være et stort problem resten av forholdet.

Jeg ville tenkt meg godt om.

Han er kanskje ikke den riktige for deg, uansett hvor glad du er i han.