Å være "fosterhjem" for katt

[Daenrys]

Hei!

Jeg er i samtaler med Dyrebeskyttelsen i byen jeg bor i, om å være fosterhjem for katter. Jeg lurer på om det er noen her som har vært dette og kan fortelle sine erfaringer? Setter pris på å få høre både om gode og dårlige sider.

På forhånd takk!

[AnonymBruker]

Jeg har vært fosterhjem, og det eneste negative jeg kan komme på et at jeg savner pusen "min" så inderlig!

Tenker ofte på ham, så sent som i dag faktisk.

Ellers finnes det vel bare positive ting å si Du hjelper en katt som trenger det, hos oss var det sånn at fosterhjem fikk gratis mat og sand til pusene de tok seg av.

Anonym poster: 93eeed50413aae55c277a77120f30989

[Daenrys]

Jeg har vært fosterhjem, og det eneste negative jeg kan komme på et at jeg savner pusen "min" så inderlig!

Tenker ofte på ham, så sent som i dag faktisk.

Ellers finnes det vel bare positive ting å si Du hjelper en katt som trenger det, hos oss var det sånn at fosterhjem fikk gratis mat og sand til pusene de tok seg av.

Anonym poster: 93eeed50413aae55c277a77120f30989

Takk for svar! Ja, jeg ser for meg at savn etter pusen kan være en utfordring. Har du kun hatt en katt boende hos deg?

[AnonymBruker]

Takk for svar! Ja, jeg ser for meg at savn etter pusen kan være en utfordring. Har du kun hatt en katt boende hos deg?

Ja, kun en katt. Min kusine har også vært krisehjem, men det var kun i et par uker, jeg var i flere måneder. "Hennes" pus trengte avlastning og et sted å slappe av ettersom hun var nervøs og ikke trivdes sammen med andre katter. "Min" pus var en rolig og bedagelig herremann som tok alt med ro; andre katter og fremmede hunder var ikkeno' problem.

Begge pusene krøp under sofaen og tittet litt engstelig ut på verden derfra den første dagen, men tødde raskt opp.

Anonym poster: 93eeed50413aae55c277a77120f30989

[Daenrys]

Ja, kun en katt. Min kusine har også vært krisehjem, men det var kun i et par uker, jeg var i flere måneder. "Hennes" pus trengte avlastning og et sted å slappe av ettersom hun var nervøs og ikke trivdes sammen med andre katter. "Min" pus var en rolig og bedagelig herremann som tok alt med ro; andre katter og fremmede hunder var ikkeno' problem.

Begge pusene krøp under sofaen og tittet litt engstelig ut på verden derfra den første dagen, men tødde raskt opp.

Anonym poster: 93eeed50413aae55c277a77120f30989

Aha, jeg skjønner. Takk for at du deler. Kan jeg være så nysgjerrig som å spørre om hvorfor du ikke er krisehjem lengre?

[frøkna]

Jeg tror ikke jeg ville vært det om jeg ikke hadde hatt mulighet til å beholde katten om jeg skulle binde for sterke bånd til den. Kan være vanskelig å gi den tilbake tenker jeg.

[AnonymBruker]

Vi var fosterhjem for 2 kattunger, som vi også valgte å adoptere. De kom da de var 7-8 uker gamle, og adoperte de da de var 12 uker. Etterhvert kom de negative sidene frem. De sutter på labbene sine, tepper, den ene ble mer og mer nervøs og uforutsigbar. Nå etter 1,5 år måtte vi gi tilbake den ene katten fordi den ble bare værre og værre, en vr stygg mot søsteren og kunne finne på å klore og bite uten grunn.

Jeg mener på en måte at man ikke skal ha en katt for en hver pris. Det er allerede mer enn nok katter der ute, og mange bør kanskje få slippe

Anonym poster: f99a604b479975b6c2b82a30d54b083c

[Cookiemonster]

Jeg har også bare positive erfaringer med å være krisehjem for en katt. Jeg hjelp en som trengte det, og skaffet han også ett nytt og permanent hjem :-)

[Gjest FiskenBlub]

Jeg er fosterhjem for db nå. Katten jeg har nå er her på "rehabilitering" da han bodde ute i 6 måneder. Eneste negative så langt er jo at han ikke er min, kan jo hende noen plutselig vil adoptere han. Ellers er det fint å kunne hjelpe en katt i nød

[AnonymBruker]

Må man være katteekspert for å være fosterfamilie for en katt?

Anonym poster: 7ceb847e0f6256723715cc3d5ca5fb3b

[AnonymBruker]

Aha, jeg skjønner. Takk for at du deler. Kan jeg være så nysgjerrig som å spørre om hvorfor du ikke er krisehjem lengre?

Klart

Jeg har vært nødt til å flytte litt hit og dit pga arbeid og giftemål, så det er den eneste gangen det har passet å være fosterhjem. Nå har vi endelig bolig hvor vi gjør nøyaktig som vi vil mht dyrehold, men nå har vi en liten baby som tar all vår tid, jeg er redd jeg ikke ville hatt overskudd til å ta meg av en nervøs pus.

Men jeg har lyst, så jeg tenker på det rett som det er.

En liten del av meg føler også at det ville vært et svik mot pusen "min", som jeg var nødt til å gi tilbake da jeg fikk jobb i en annen by. Det er sikkert en teit tanke for pusen har fått nytt hjem hvor han sikkert trives kjempegodt, men jeg føler det nå sånn, selv om det høres dumt ut.

Anonym poster: 93eeed50413aae55c277a77120f30989

[Daenrys]

Tusen takk for svarene og for at dere deler deres opplevelser.

Har sagt ja til Dyrebeskyttelsen nå, så får man se hvordan det går. Er jo redd for å få en pus som vil mistrives hos meg, eller at jeg ikke skal klare å gi pusen fra meg når den tid kommer. Men det er vel ikke noe vits i å se pessimistisk på det. Det viktigste er jo å hjelpe noen som trenger det.