Angsten & meg

[Barcelona]

Hvor skal jeg begynne? Det føles ut som dette har vart for alltid.

Når jeg skriver dette sitter jeg i sofaen og digger til høy musikk på ørene. Alt for å late som om jeg har det helt normalt og fint. Prøver å distrahere meg bort fra vondt i ryggen, uvel mage og anspent i brystet. Det kan virke som om det hjelper å synge.

Jeg har nettopp begynt i terapi. Har troen på at det kan hjelpe. For det er jo tanker som styrer dette, og dermed må de endres. Likevel føles det ut som om det ikke er tankene som får meg til å føle meg elendig, men kroppen som bare gjør som den vil. Det er helt idiotisk at jeg skal ha angst når jeg er hjemme. Ser på TV. Vasker opp. Lager mat. Gjør enkle ting som å søke på en jobb, gjøre en skoleoppgave. Det stresser meg. Det verste er å gå ute, møte store folkemengder. Da føler jeg meg spesielt dårlig i magen og blir ør i hodet. Jeg må ofte gråte hjemme etter å slitt meg helt ut. Det er helt latterlig. Det er ikke slik jeg føler meg. Jeg er positiv og har ressurser. Ønsker mer av livet mitt enn å være syk.

I januar, etter en reise, begynte jeg å bli engstelig. Redd for å dø. Redd for at det feiler hjertet noe. Fikk panikkanfall før en ny flytur. Måtte bare droppe det. Etter det har jeg hatt mye mageproblemer. Flydde på legevakten. Var redd. Tatt mange prøver. Men det feiler meg jo ingenting.

Og nå er jeg her. De 3 siste ukene har vel vært verst, og jeg er rett og slett forbanna for at jeg må ha det sånn. For jeg vil ikke ha det sånn. Har fått veldig mange fysiske symptomer som opptrer på forskjellige tidspunkt. Gjennomgående er det magen, kvalme, svært stive muskler i rygg og anspentheten i brystet. Jeg føler meg aldri rolig, bortsett fra når jeg tar meg en pustepause. Ligger og trekker dype åndedrag og kjenner at kroppen roer seg. Det er magisk. Men jeg kjenner ikke at det hjelper meg å puste i andre situasjoner.

Jeg håper det kan hjelpe meg å skrive dette ut... Og jeg er vet det er mange der ute som sliter med det samme.