Gjest TS Skrevet 7. april 2013 #1 Skrevet 7. april 2013 Jeg og min eks samboer har et barn sammen på 1,5 år, det ble slutt i juli i fjor og han flyttet fra oss. Det har vært tøft uten han da sønnen vår var bare 4 mnd gammel og jeg var alene med han. Jeg slet med å stole på han, og han løy om konstant alt... Nå har vi prøvd å finne tilbake til hverandre, og har virkelig savnet han og han er flink med sønnen vår og elsker han virkelig! Men ser nå også at det er usannheter hele tiden... Før var det mye alkohol i bildet og han kom aldri til avtalte tider hjem og sa aldri i fra om han ble senere eller noe. Han lyver om andre jenter, og har alltid en forklaring som kan virke troverdig. Han er blakk og har mye gjeld pluss betalingsanmerkninger. Og jeg betaler all mat, og de fleste regninger. Men plutselig så skal han til England med kompisen sin og sier at han har fått turen, men så ser jeg i nettbanken hans, at den har han betalt selv... Og hver gang han skal på tur, så er det en tur han har "fått" men jeg finner beviser på at han har betalt de selv... Han hopper i angrep og blir sur om jeg tar det opp... Sliter virkelig med å stole på han på alle mulige måter og det gjør meg stresset, får litt angst av dette og ser at jeg sliter med hverdagen igjen, da jeg aldri vet hva jeg skal forholde meg til da det plopper ut løyner i hytt og pine! Er det liv laga? Jeg elsker han jo... Men jeg forelsket meg i en "annen" mann, en maske om jeg kan kalle det det.. Han løy til og med unner ed i en rettsak vi hadde mot hverandre.. Det finnes ikke grenser for hva han kan lyve om og det svir... Men det er sånn han er, og er ingen ting å gjøre med han jeg skjønt... Bør jeg stoppe dette før jeg går på enda en smell?
Gjest Skrevet 7. april 2013 #2 Skrevet 7. april 2013 Hvorfor i all verden vil du være sammen med denne mannen?
Gjest TS Skrevet 7. april 2013 #3 Skrevet 7. april 2013 Hehe, det var såpass ja... Han er jo faren til sønnen min, og jeg elsker han.... Var slutt i 6 mnd, og var ille uten han, og er så rett med han, så lett på en måte... Vi kjenner hverandre så godt, men jeg husker også hvor vondt jeg hadde det... Kommer meg ikke over han da jeg ser han hver uke når jeg kjører sønnen min til han.. Er vanskelig å¨være sterk når jeg ser at sønnen min er så utrolig glad i faren sin.. Og han er helt i hundre når vi to er sammen, lille gutten stråler jo.. Men jeg vil altid være mistenksom på alt, alltid være usikker, alltid være engstelig... Hadde han ikke jugd så mye, så hadde han vært den perfekte mann bare... Men sliter med å forholde meg til han.. Ser hvor lett han lyver til alle, til og med sine nærmeste... Og selvfølgelig til meg. Er det en "god nok grunn" til å kaste inn håndkleet?
kattepus89 Skrevet 7. april 2013 #4 Skrevet 7. april 2013 Huff, nei hold deg unna han... Selv om du har følelser for han, så vil du nok se i ettertid at det var et fornuftig valg! Håper det ordner seg 1
Gjest LineaAlba Skrevet 7. april 2013 #5 Skrevet 7. april 2013 Så han har alkoholproblemer, er blakk og lever på dine penger, driver med økonomisk utroskap og lyver til deg. Du stoler ikke på han, men du er sammen med han. Hva er det han tilfører livet ditt som er positivt, da? Du sier at du ble forelsket i en annen mann, så den mannen du trodde du kjente eksisterer ikke. Det du har her er en taper, og du vil ha det mye bedre alene enn sammen med en mann som er uforutsigbar og upålitelig. 5
AnonymBruker Skrevet 7. april 2013 #6 Skrevet 7. april 2013 En sånn mann ville jeg aldri vært sammen med. Og hvert fall ikke hatt som far til mitt barn! Skjønner at "love makes blind", men det får være grenser. Anonym poster: 6c895915c9d5b07e568871cd4268e468
Gjest TS Skrevet 7. april 2013 #7 Skrevet 7. april 2013 Ja når du sier det sånn så.. Er bare mye minner, mye vi så frem til.. Vi skulle jo leve resten av livene våres sammen, sammen med sønnen vår.. Liker mye ved han, utenom de konstante juginga... Da må man vel bare ende på det igjen da... Vi har prøvd i en uke bare nå... Litt kjipt å ende det så fort.. Men ser jo at flere løyner og beskydlninger har kommet bare på en uke... Er trist, for var så godt å ha han hjemme igjen..
kattepus89 Skrevet 7. april 2013 #8 Skrevet 7. april 2013 Det ER trist... For man kan godt være glade i noen selv om de driver på sånn som de gjør. Men over lengre tid så vet du nok selv at det ikke vil fungere uansett. Det er ikke greit at han driver på sånn, og du vil nok ikke klare å forandre han. Det er det mange kvinner som har prøvd før med sine kjære.
Gjest TS Skrevet 7. april 2013 #9 Skrevet 7. april 2013 Er nettopp det... Men gjør jeg det slutt igjen nå, så blir han et monster å ha med å gjøre når det gjelder sønnen vår.. Vi har en skriftlig avtale (rettslig), men han vet å vri kniven der det gjør mest vondt.. Og bruker sønnen vår mot meg. Er så kjedelig at det må være sånn.. Hadde det vært så lett som at det bare holdt at man elsker hverandre
Adhara Skrevet 7. april 2013 #10 Skrevet 7. april 2013 Du fortjener så uendelig mye mer enn en sånn mann. 1
AnonymBruker Skrevet 7. april 2013 #11 Skrevet 7. april 2013 Du kommer til å få det enda vondere om du innleder et forhold med ham, for da skal du virkelig leve med ham, og tror du ikke at sønnen deres kan ta skade av det (negativ miljø med usikkerhet, løgner osv) og den dagen du får nok og ønsker å gå ut av forholdet, tenk deg hvordan du vil stå, økonomisk skadelidende pga uansvarlig ex-samboer, mentale sår som kanskje har utviklet seg til en slags hat-følelse, gjøre ting enda mer komplisert fordi det er barn med i bildet osv. Det er et barn med i bildet, og tar du ex'en tilbake, da må du tenke på hvilke kostnader det vil ha, for ikke bare deg, men for barnet som da vil leve i et kaos med en usikker mor som er sint på en økonomisk uansvarlig løgner. Bedre å avslutte ting nå, konsentrere deg om barnet og sørg for at barnet får en god relasjon til pappa, uten deg med i bildet, slik at han blir vant til det. For barnets skyld er det best slik. Anonym poster: 5c7750e5f1bb437532579b5d8ead6caf 1
Gjest TS Skrevet 8. april 2013 #12 Skrevet 8. april 2013 Takk for et veldig bra begrunnet svar! Du har helt rett og må vel ta en prat med han neste gang han kommer til meg... Er vanskelig å leve med han og vanskelig å leve uten han, men hvis dette er det beste for barnet, så er det ingen ting å lure på engang! Jeg har tenkt litt feil... At det ville vært best for barnet å bo sammen begge foreldrene sine, pappaen sin som han elsker og mammaen sin som han også elsker, leve som et normalt barn og ikke skilsmissebarn.. Men ja.. Den konstante usikkerheten min lager en negativ stemning og jeg kverner hodet mitt døgnet rundt av usikkerhet, så har det vel best med å bare bo sammen sønnnen vår!
AnonymBruker Skrevet 8. april 2013 #13 Skrevet 8. april 2013 Det at han ikke bidrar økonomisk er alene en grunn til å gjøre det slutt. Når han i tillegg lyver så det renner av ham om ekstremt viktige ting så er det en nobrainer. Anonym poster: e6bcb15956b5f9040dce497b0e4dd4e6
AnonymBruker Skrevet 8. april 2013 #14 Skrevet 8. april 2013 Er bare mye minner, mye vi så frem til.. Vi skulle jo leve resten av livene våres sammen, sammen med sønnen vår.. Liker mye ved han, utenom de konstante juginga... Her er hvordan dette livet kommer til å bli: Du: Har du gitt sønnen vår den livsviktige antibiotikaen? Han: Jada! (nei.) Anonym poster: e6bcb15956b5f9040dce497b0e4dd4e6
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå