Gå til innhold

Hvordan tar man det "med ro"?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har vært veldig dårlig på å ta ting med ro i tidligere forhold. Har som regel hoppet ut i det med begge beina, også har det gått rett i dass. Nå har jeg truffet noen, og jeg vil ta det med ro. Men jeg aner ikke hvordan man gjør det! Jeg merker at jeg allerede er på vei i "hoppe uti det" fella.

Hvordan gjør man det helt konkret når man går sakte fram? Jeg trenger tidsperspektiv, hvor ofte snakke sammen, hvor ofte treffes, har man sex osv.

Anonym poster: 52ed7d347a8cbb305b22cd3823cb5cff

Videoannonse
Annonse
Gjest Tidssone
Skrevet

Dersom du treffer en gutt som, etter at dere har datet en stund, "vil ta det med ro", kan du jo mene at man ikke har sex dersom man "tar det med ro". :)

Se hva som skjer da...

AnonymBruker
Skrevet

Dersom du treffer en gutt som, etter at dere har datet en stund, "vil ta det med ro", kan du jo mene at man ikke har sex dersom man "tar det med ro". :)

Se hva som skjer da...

Nå er det jo jeg som vil ta det med ro...

Anonym poster: c9973d7671a8cc94c0d68a1bcf89c7a4

Gjest JakeGreen
Skrevet

Du vil ta det med ro, men du vet ikke hva det betyr å ta det med ro?

Hvorfor vil du gjøre noe du ikke vet hva er?

Vær deg selv du og la ting utvikle seg naturlig. Det er vel ikke verre enn at du da reduserer tempoet i forhold til hva du har gjort i tidligere situasjoner. Om det var det du ønsket.

:)

Skrevet (endret)

Det har kanskje gått i dass fordi det ikke var den rette gutten for deg.

Jeg hopper alltid i det. Har gått bra en gang, og det er med samboeren min :)

Edit: Prøv å følge hans tempo :)

Endret av Miller
AnonymBruker
Skrevet

'Ta det med' ro er noe menn sier når de egentlig ikke er interessert, men vil holde på med deg mens de venter på at noe bedre skal dukke opp. Hele konseptet er bare tull. Hopp i det og gjør som du føler for. Da finner du også raskere ut om dette virkelig er noe, enn om du på kunstig vis skal dra det ut i det uendelige for så å evt. finne ut at det ikke er noe. Vil han ta det med ro, så la han gjøre det og stikk fort som f....

Anonym poster: ad06805ec4d9675ff157de1893e9bc9d

AnonymBruker
Skrevet

Du vil ta det med ro, men du vet ikke hva det betyr å ta det med ro?

Hvorfor vil du gjøre noe du ikke vet hva er?

Vær deg selv du og la ting utvikle seg naturlig. Det er vel ikke verre enn at du da reduserer tempoet i forhold til hva du har gjort i tidligere situasjoner. Om det var det du ønsket.

:)

Kanskje jeg var litt dårlig til å forklare hva jeg egentlig spør om :)

Jeg har lyst til å være sammen med denne mannen flere ganger i uka. Vi snakker sammen hver kveld. Altså, ting eskalerer. Vi traff hverandre for to uker siden.

Er det lurere(for å ta det med ro) å kanskje ikke snakke sammen mer enn et par kvelder i uka. Kanskje ikke treffes så ofte? Men hvordan skal man da bli kjent? Jeg har bare veldig lyst til å gjøre ting riktig denne gangen.

Anonym poster: c9973d7671a8cc94c0d68a1bcf89c7a4

Skrevet

Har gått i den fella selv en gang. I etterpåklokskapens lys ser jeg jo at måten jeg gikk frem på var noe i overkant, men til mitt forsvar så var dette en av de få gangene her i livet hvor jeg faktisk var hals-over-hode forelsket. Feilen jeg gjorde var å anta at hun hadde det på samme måten, og det var jo dessverre ikke tilfellet. Det hele ble til slutt en dyrkjøpt erfaring som jeg tar med meg videre, og når jeg ser tilbake på dette nå, så er det kanskje like greit at tingene ble som de ble.

Jeg tror nok det beste rådet jeg kan gi er å lytte til de signalene du får. Dersom signalene uteblir, eller de er vanskelig å fange opp, så må du nok heller flytte en sten av gangen. Noen ganger får du flyttet hele haugen, andre ganger ender du opp med en blå storetå eller skiveutglidning. Sånn er livet. Dessverre.

Skrevet

Kanskje jeg var litt dårlig til å forklare hva jeg egentlig spør om :)

Jeg har lyst til å være sammen med denne mannen flere ganger i uka. Vi snakker sammen hver kveld. Altså, ting eskalerer. Vi traff hverandre for to uker siden.

Er det lurere(for å ta det med ro) å kanskje ikke snakke sammen mer enn et par kvelder i uka. Kanskje ikke treffes så ofte? Men hvordan skal man da bli kjent? Jeg har bare veldig lyst til å gjøre ting riktig denne gangen.

Anonym poster: c9973d7671a8cc94c0d68a1bcf89c7a4

Det er vanskelig å si hva som er riktig og galt.

Jeg var med samboeren min hver dag i to uker etter jeg traff ham, og så ble vi offisielt kjærester. For oss var det riktig måte. Vi har vært sammen i flere år nå.

AnonymBruker
Skrevet

Har gått i den fella selv en gang. I etterpåklokskapens lys ser jeg jo at måten jeg gikk frem på var noe i overkant, men til mitt forsvar så var dette en av de få gangene her i livet hvor jeg faktisk var hals-over-hode forelsket. Feilen jeg gjorde var å anta at hun hadde det på samme måten, og det var jo dessverre ikke tilfellet. Det hele ble til slutt en dyrkjøpt erfaring som jeg tar med meg videre, og når jeg ser tilbake på dette nå, så er det kanskje like greit at tingene ble som de ble.

Jeg tror nok det beste rådet jeg kan gi er å lytte til de signalene du får. Dersom signalene uteblir, eller de er vanskelig å fange opp, så må du nok heller flytte en sten av gangen. Noen ganger får du flyttet hele haugen, andre ganger ender du opp med en blå storetå eller skiveutglidning. Sånn er livet. Dessverre.

LOL til den flotte allegorien :)

I dette tilfellet så har han det på samme måte. Vil gjerne gjøre alt, og helst i går :P Jeg har vært der før, man møtes, er sammen hele tiden, flytter sammen etter kort tid, møter familien, ungene, alt er bra helt til man finner ut at man ikke kjente hverandre godt nok og burde tatt ting "med ro".

Anonym poster: c9973d7671a8cc94c0d68a1bcf89c7a4

Skrevet

LOL til den flotte allegorien :)

I dette tilfellet så har han det på samme måte. Vil gjerne gjøre alt, og helst i går :P Jeg har vært der før, man møtes, er sammen hele tiden, flytter sammen etter kort tid, møter familien, ungene, alt er bra helt til man finner ut at man ikke kjente hverandre godt nok og burde tatt ting "med ro".

Anonym poster: c9973d7671a8cc94c0d68a1bcf89c7a4

Nettopp. Når man er bevisst på at det man føler er mot en illusjon om hvem han kan være eller hva dere kan få sammen og ikke mot HAN så er det litt lettere å ta det med ro. Synes jeg iallefall. Er man ute etter å finne en å dele livet med må man jo bli skikkelig kjent og kjenne på følelsene underveis før man hopper i det. Jeg er for at man skal føle, nyte og være forelsket, men man MÅ ikke treffe ungene etter en måned. Jeg er heller ikke av den oppfatningen at det å ville ta det med ro, betyr at man er på gress for noen. Det betyr bare at man bruker tiden. Man har lov til å være usikker på om en person er rett de første månedene, uten at man skal kategoriseres som player. Det er jo det man skal finne ut av og det er bare to muligheter. Enten så går det bra, eller så går det ikke. S

Skrevet

LOL til den flotte allegorien :)

Takk :)

I dette tilfellet så har han det på samme måte. Vil gjerne gjøre alt, og helst i går :P Jeg har vært der før, man møtes, er sammen hele tiden, flytter sammen etter kort tid, møter familien, ungene, alt er bra helt til man finner ut at man ikke kjente hverandre godt nok og burde tatt ting "med ro".

Det sies at forelskelse er en midlertidig sinnslidelse, og at evnen til å tenke rasjonelt dermed også blir vesentlig forringet. Dersom man ser litt annerledes på det, så ville jo også mesteparten av magien forsvinne dersom den kjemiske cocktailen som hjernen din da svømmer i ikke var der. Det er derfor lett å sitte der etterpå, når man er nykter og rusen har gitt seg, å si at man burde ha strammet tøylene.

Det er likevel et godt tegn når galskapen er gjensidig.

  • Liker 1
Gjest JakeGreen
Skrevet

Kanskje jeg var litt dårlig til å forklare hva jeg egentlig spør om :)

Jeg har lyst til å være sammen med denne mannen flere ganger i uka. Vi snakker sammen hver kveld. Altså, ting eskalerer. Vi traff hverandre for to uker siden.

Er det lurere(for å ta det med ro) å kanskje ikke snakke sammen mer enn et par kvelder i uka. Kanskje ikke treffes så ofte? Men hvordan skal man da bli kjent? Jeg har bare veldig lyst til å gjøre ting riktig denne gangen.

Anonym poster: c9973d7671a8cc94c0d68a1bcf89c7a4

Hvorfor skal man legge bånd på "kjærligheten"?

For min del gir ikke det mening å bevisst skulle utsette å møte hverandre og regne på dette nesten som om det skulle være et regnestykke, om begge har lyst og tid. Men jeg er ikke noen ekspert på noe som helst og undrer meg over det meste selv.

Mange mener at det kan være lurt å vente med fysisk kontakt, skjønt jeg er usikker selv. Kanskje dere kan møtest, men at dere venter litt med å ha sex?

Bare noen tanker fra en ignorant sjel.

:)

Skrevet

Er det lurere(for å ta det med ro) å kanskje ikke snakke sammen mer enn et par kvelder i uka. Kanskje ikke treffes så ofte? Men hvordan skal man da bli kjent? Jeg har bare veldig lyst til å gjøre ting riktig denne gangen.

Jeg synes ikke man skal holde igjen når det kommer til lysten til å treffes, snakke med hverandre osv. Dette er jo viktig i en bli kjent fase. Men at man ikke skal legge planer for fremtiden, involvere familie, etc før man har blitt kjent og fått vært kjærester en stund. Å ha behov for å være sammen er jo bare et tegn på gjensidig interesse og det skal settes pris på og nytes :)

Skrevet

Hovedsaken er å ikke flytte i sammen for fort. Der må man ta det med ro.

Men ellers gjelder det egentlig å lære mest mulig om hverandre så fort som overhodet mulig. Og da kan det selvfølgelig gå fort i dass, ja, men det er mye bedre i så fall.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...