barnas opvekst-hva vektlegger du/dere?

[Gjest sommerfugl]

heisann:)

Vi er jo alle ,som foreldre opptatte av at barna skal få en så god oppvekst som mulig,og det er selvsagt mange ting vi legger vekt på ,men hvis du skulle si en ting som er spesielt viktig-hva er det ,og hvorfor er det så viktig?

For meg er det å kunne skape en stabil og furutsigbar "base" for barna mine spesielt viktig.

Som barn opplevde jeg å ha foreldre som flytta mye,noe som førte til mange skolebytter samt mange brutte relasjoner og jeg fikk også i for stor grad innblikk i de voksnes konflikter og problemer noe som førte til at hodet mitt var okkupert av mange tanker og bekymringer,noe som fikk negative konsekvenser på flere områder.

Håper dere vil være med å dele.

Jeg tenkte/håper tråden kunne føre til refleksjon og inspirasjon til det å være gode foreldre:)

[hjärterdam]

Det viktigste for meg er at barnet mitt skal vite at han uansett hva det er kan komme til meg med det. Dvs skape en god og trygg relasjon hvor jeg lytter til han og snakker med han og hører på hva han har å si.

Jeg ønsker å gi han den samme følelsen som jeg selv har når jeg tenker på ordet "familie", noe trygt, stabilt og noen som er tilstede.

[Redbull]

Det viktigste for meg er at barnet mitt skal vite at han uansett hva det er kan komme til meg med det. Dvs skape en god og trygg relasjon hvor jeg lytter til han og snakker med han og hører på hva han har å si.

Jeg ønsker å gi han den samme følelsen som jeg selv har når jeg tenker på ordet "familie", noe trygt, stabilt og noen som er tilstede.

Enig. Hun skal vite at jeg alltid ALLTID er der for henne, og at uansett hva hun velger så er jeg glad for at hun er min datter.

[Trimsi]

Synes det som allerede er sagt her veldig viktig og bra.

Jeg ønsker at barna mine skal kunne slappe helt av når vi i familien er sammen. Føle seg helt trygge og vite at de kan fortelle og spørre om alt det måtte være.

Jeg vil at de skal føle seg sett, og forstått. Jeg ønsker at de skal føle at de "er bra nok" uansett hvilke karakterer de kommer hjem med eller hvor mange venner de har.

Jeg håper vi kan hjelpe dem til å bli selvstendige, sterke individer som har det godt med seg selv og med omgivelsene. Kan vel holde på i det uendelige her..... Det er mye som er viktig med oppveksten, men trygghet, tilstedeværelse og ubetinget kjærlighet er vel nøkkelord.

Endret 6. april 2013 av Trimsi

[Gjest oreokaka]

Holder på å studere grunnskolelærer 1.-5. klasse, og begynte å tenke på dette her med barnas oppvekst. Jeg syntes det er viktig at barn skal få lov til å være barn, og at skal ha muligheten til å leke og ha det litt moro når de er i sin ynste alder. Lære kunnskap på en gøy måte. Det er lov å gjøre feil uten å bli kjeftet ned (ser at et par mine medstuderer gjør dette av de minste ting, stakkars barn!). Selvfølgelig skal barna mine ha regler og slikt, men jeg vil ha gode relasjoner til mine barn. Jeg vil ikke være den strenge mammaen som bare er dum og streng HELE tiden. De skal kunne vite at jeg er der for de hele tiden, og at de skal føle seg trygge hos meg. Uansett hva barna mine måtte velge, så skal jeg støtte i det. Og at jeg skal ha et godt forhold til barnas far, det syntes jeg er viktig. Og at vi begge er tilstede under oppveksten (ikke jobbe døgnet rundt, evt reise vekk i 2 mnd'er pga jobb osv). Mine barn skal få kjærlighet i massevis, og nystekte skoleboller på fredagen når de kommer hjem fra skolen..

[Kara W]

Oj, bare en ting? Det tror jeg må være at vi er en familie, og familie støtter hverandre. Vi skal alle hjelpe til i hjemmet, og hjelpe hverandre. Alle er ansvarlige for at vi har det hyggelig sammen,

Ellers helt enig i det som blir sagt over her.

[Mafalda]

Massevis av ubetinget kjærlighet, trygghet og tro på seg selv.... men også en dose stayerevne, utholdenhet, beskjedenhet og evne til å tåle motgang og sette andres behov foran egne. Jeg høres ut som min egen bestemor, jeg vet, men jeg har inntrykk av at foreldre i dag er i ferd med å bli nesten overfokuserte på barnas behov- og at de dermed ender opp med å skjerme ungene for myen og kreve for lite altfor lenge.

[Vera Vinge]

For meg er det aller viktigste at sønnen min vet at han er elsket helt ubetinget, uavhengig av prestasjoner. Samtidig som jeg ønsker å oppfordre ham til å gjøre sitt beste på ting han interesserer seg for, da jeg vet hvor mye glede det også kan gi å være god til noe.

Jeg er også veldig opptatt av fellesskap, og ønsker å formidle verdien av å bidra til at andre har det bra, både i familien og utenfor. Men innen visse grenser selvsagt, er også opptatt av at han skal kjenne sine egne behov, selv om de ikke alltid kan innfris. Er også opptatt av at det er lov å være sint, selv om det f.eks. ikke er lov å slå.

Man gjør seg jo noen refleksjoner ut fra egen barndom når man får barn. Og jeg vil gjerne videreføre fellesskapstanken. Men jeg kan kjenne en voldsom uro til tider for at sønnen min skal bli sånn som jeg var som barn. Alltid voksen for alderen, veldig ansvarlig og litt for lite fri. Alt for involvert i voksen-saker. Jeg vil at mine barn skal få lov å være barn.

[ViljaH]

At barna mine skal føle stor kjærlighet fra sine foreldre, at vi er veldig glade i dem og liker dem akkurat sånn som de er.

At de får god oppdragelse så de vet hvordan forholde seg til forskjellige situasjoner, sosial kompetanse.

At de lever i en varm og morsom familie, med tette bånd livet ut. At også barna mine får tette søskenbånd hvor de tar vare på og respekterer hverandre.

At de får opplevelser og aktivitet, men også hjemmetid uten agenda.

At de får skikkelig mat (lager fra grunnen av det meste). Det er også å vise kjærlighet.