AnonymBruker Skrevet 6. april 2013 #1 Skrevet 6. april 2013 Jeg er 19 år. 19 år, jomfru og singel. Men det er faktisk ikke tilbudene det står på. Hadde jeg vært desperat nok, kunne jeg ha vært gift nå. Men jeg er kresen. Og han jeg ser meg ut, han vil jeg ha. Gleden var derfor stor da gutten jeg har hatt et godt øye til en god stund begynte å flørte med meg. Han er åtte år eldre. Og det har liksom bare bygget seg opp etter som jeg har besvart flørtingen hans. Det ble så "seriøst", at jeg spurte om han ville møtes. Bare oss to. Han sa verken ja eller nei. Nå har jeg slått meg til ro med at jeg bare er en flørt, men er redd for at jeg har ødelagt for meg selv. Selv om han på en måte svarte flørtende på den siste smsen min, var det uten et spørsmål tilbake. Har han mistet "interessen"? Jeg skal innrømme at jeg til å begynne med trodde vi hadde noe. At han likte meg. Nå skjønner jeg at jeg bare er/var en brikke i spillet. Og det har tatt fra meg den selvsikkerheten han har vært med på å gi meg gjennom et drøss av komplimenter, smser og "klaps" og klyp her og der. Jeg føler meg bare dum. Dum som trodde han likte meg. Dum som trodde på det han sa. At han synes jeg er søt, vakker og til og med sexy. Jeg vet ikke om "eventyret" er over. Jeg vet ikke om jeg vil like det om han tar på meg igjen. Eller sender meg en melding. Men jeg vet jeg er dum. Og jeg vet at mesteparten av dere vil mene at jeg kan takke meg selv. For denne stakkars gutten har jo ikke lovet meg noe som helst. Skal jeg tørre å møte ham igjen? Jeg må bare dele dette med noen. Jeg er så fortvilet. Anonym poster: f5b021f26ac4196505bba004ff1dc0c5
AnonymBruker Skrevet 6. april 2013 #2 Skrevet 6. april 2013 Han var nok kun interessert i å flørte og ikke noe mer. Han er jo også masse eldre enn deg. Stoltheten er såret, det gjør vondt nå, men det går over! Du er 19, ikke stress for mye med forhold, du har nok av tid! Anonym poster: ec452e2f2755b35bc6fa45a829d82044
AnonymBruker Skrevet 6. april 2013 #3 Skrevet 6. april 2013 Stoltheten er såret Anonym poster: ec452e2f2755b35bc6fa45a829d82044 Det er nok det som er det verste. Jeg har latt han gjøre akkurat som han har villet. Jeg har føyet meg etter ham. Bør jeg skamme meg, kan jeg tørre å delta på arrangementer der han også er, tørre å se ham i øynene, snakke med ham? Anonym poster: f5b021f26ac4196505bba004ff1dc0c5
AnonymBruker Skrevet 6. april 2013 #4 Skrevet 6. april 2013 Det er nok det som er det verste. Jeg har latt han gjøre akkurat som han har villet. Jeg har føyet meg etter ham. Bør jeg skamme meg, kan jeg tørre å delta på arrangementer der han også er, tørre å se ham i øynene, snakke med ham? Anonym poster: f5b021f26ac4196505bba004ff1dc0c5 Nei, forresten, det verste er at han ga meg en selvsikkerhet jeg aldri har hatt. Som han nå er med på å bryte ned igjen. Jeg kan ikke skjønne hvordan jeg kunne tro at HAN synes jeg er vakker. Når ingen andre har fortalt meg det tidligere. Med unntak av familie og venninner. Anonym poster: f5b021f26ac4196505bba004ff1dc0c5
AnonymBruker Skrevet 6. april 2013 #5 Skrevet 6. april 2013 Når du treffer ham igjen, lat som ingenting er skjedd. Hvorfor skal du skamme deg? Du har da ikke gjort noe galt! I verste fall er han smigret over oppmerksomheten. Ikke la dette gå inn på deg, og ihvertfall ikke ødelegge selvtilliten! Bygg opp selvtilliten uavhengig av oppmerksomhet fra menn, det er viktig å ha en selvtillit som kommer innenfra. Anonym poster: ec452e2f2755b35bc6fa45a829d82044
AnonymBruker Skrevet 6. april 2013 #6 Skrevet 6. april 2013 Når du treffer ham igjen, lat som ingenting er skjedd. Hvorfor skal du skamme deg? Du har da ikke gjort noe galt! I verste fall er han smigret over oppmerksomheten. Ikke la dette gå inn på deg, og ihvertfall ikke ødelegge selvtilliten! Bygg opp selvtilliten uavhengig av oppmerksomhet fra menn, det er viktig å ha en selvtillit som kommer innenfra. Anonym poster: ec452e2f2755b35bc6fa45a829d82044 Ja, det er vel det beste, å bare late som ingenting. Det er som venninnen min sier; "Når dere møtes, er jo alt i skjønneste orden". Nei, jeg har ikke gjort noe galt, men jeg føler på det faktum at jeg har trodd på det han har sagt og skrevet til meg. Men jeg bør vel kanskje bare heve meg over det. Late som jeg ikke bryr meg... Anonym poster: f5b021f26ac4196505bba004ff1dc0c5
Gjest Gjest Skrevet 6. april 2013 #7 Skrevet 6. april 2013 Han synes mest sannsynlig at du er for ung. Jeg skjønner at alderen hans ikke er så stor hindring for deg, men for denne mannen blir en 19 år gammel jente litt som å gå etter lammekjøtt. Han setter seg ikke i et så positivt lys ved å være sammen med en så ung jente. Tror du vil skjønne det når du selv kommer i slutten av 20-åra.
AnonymBruker Skrevet 6. april 2013 #8 Skrevet 6. april 2013 Han synes mest sannsynlig at du er for ung. Jeg skjønner at alderen hans ikke er så stor hindring for deg, men for denne mannen blir en 19 år gammel jente litt som å gå etter lammekjøtt. Han setter seg ikke i et så positivt lys ved å være sammen med en så ung jente. Tror du vil skjønne det når du selv kommer i slutten av 20-åra. Så du mener det kan være at han flørter med meg fordi han faktisk liker meg, men når det kommer til forhold, så blir jeg for ung? Anonym poster: f5b021f26ac4196505bba004ff1dc0c5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå