ikke helt lykkelig og skal gifte meg om få måneder

[AnonymBruker]

Invitasjonene er sent ut. svar kommet inn. folk har kjøpt flybilletter og bestilt hotelrom men jeg har begynt og tvile litt om jeg vil dette.

Grunnen er at jeg synes vi allerede lever som et gammelt ektepar. Kommunuserer lite. lite kos. lite sex.Når han kommer hjem fra jobb og etter middag går han ofte nesten bare rett og legger seg på soverommet for og se tv der og drive med pcen, virker ikke som han har noe særlig lyst og være sammen med meg. Snakke med meg. Er vi ute blant venner så er det veldig sjelden han kysser meg. eller stryker/tar på meg eller viser særlig mye kjærlighet.

Han sier han elsker meg og han sier han savner meg når vi ikke er sammen pga reise eller jobb osv men jeg begynner og tvile om det stemmer? om han virkelig elsker meg så burde han og ha lyst og ta mer på meg og ikke minst bli oftere kåt av meg? at han har såpass liten sexlyst (1 gang i uka ca) påvirker meg. Jeg får dårlig selvtilitt. blir humørsyk. fantaserer masse og går rett og slett ut over hva jeg føler for han. Elskhov er veldig viktig for meg. tydligvis mindre viktig for han og det gjør meg frustrert.

Jeg elsker han og trives sammen med han på mange måter men akkurat nå føles det som et veldig godt vennsakap og ikke som det lidenskapelige forholdet man burde ha når man er tre måneder unna og gifte seg. På den annen side kan jeg ikke avblåse bryllupet nå. Vil ikke det heller men er jo og redd jeg gjør en feil ved og ikke ta avfære nå. Dette går og på at jeg ville skammet meg for familien min om jeg nok en gang skulle være misslykket forholdsmessig (hatt endel uflaks før) Ikke særlig fristet til og bli singel igjen heller.

Jeg tror mye av dette handler om den jobben han har om dagen som er meget stressende. For er først når han begynte i denne for et halvt år siden dette har blitt ille. Jeg lurer litt på om han er deprimert? Prøvd snakke med han om dette men han vil ikke snakke om det og blir sur og mener jeg maser. Tar igrunn alt jeg sier ang lite sex, lite kos og lite kommunikasjon som kritikk og da låser han seg helt. Blir sur og kverrullerende.

Hva skal jeg gjøre?

Anonym poster: 9c0c1c395333c3c11383ffe348ac8e49

[Chloe-]

Hvor lenge har dere vært sammen, og hvor lenge har dere vært forlovet?

[AnonymBruker]

Høres ut som dere trenger å få inngang kommunikasjonen igjen. Kanskje det er en ide å ta utgangspunkt i sånne lister med spørsmål å spørre før bryllupet som er over alt på pinterest?

Anonym poster: 553dcf7d6abe3091d71510bc2802032f

[Gjest Snuppi]

Du må snakke med ham!

[AnonymBruker]

Ja, du må prate med ham, men unngå en anklagende tone.

Anonym poster: 99c0f7e5d87791eb145e29cf4eab0ba3

[Chloe-]

Kanskje han har fått kalde føtter selv?

[Binta Ba]

Sett deg ned og prat med han. Om du ser at det har en sammenheng med jobben hans, spør om han er litt sliten om dagen, eller om det er noe som plager han, fremfor "jeg føler meg faen ikke attraktiv engang!".

Mannen min hadde en helt jævlig periode. Han var deprimert og stressa og negativ til alt, og det gikk kraftig utover samlivet vårt, og han nektet å snakke om det. Jeg ga han tid først, men tilslutt satte jeg meg ned og spurte hvordan han egentlig følte seg. Måtte dra det litt ut, men han åpnet seg til slutt. Noen ganger må man bare forklare partneren at det er LOV å være sliten og deppa og irritert på ting utenom forholdet, men at man da må forklare partneren om det, slik at man vet det ikke er en selv det handler om.

[hjärterdam]

Dette er noe dere må snakke om før et evt bryllup.

Å gifte seg med slike følelser ubearbeidet er, unnskyld uttrykket, idioti.

Å avlyse et bryllup er leit, men det er ikke verdens undergang, gjorde det selv seks uker før jeg skulle giftet meg og angrer ikke et sekund på at det ble slik, selv om det var vanskelig der og da og både vondt og til tider flaut mens det sto på.

[Svima2]

Ja, du må ta afære nå. Men det betyr ikke nødvendigvis å avblåse bryllupet. Det betyr å prate sammen.

Jeg har opplevd noe lignende med min kjære, da han fikk ny jobb han ikke trivdes helt med. Jeg sa til han at han er nødt til å fortelle meg når det er noe galt. Når han har det vondt på noe vis. For jeg merker det, og om han ikke kan prate om det begynner jeg å lure på om det er noe med meg. (Slik er kanskje vi jenter?) Jeg tror han skjønte dette. Menn er ikke alltid så flinke til å prate om følelser, men det må de faktisk lære seg. Kanskje det er bedre å begynne å fortelle hvordan du føler det, slik jeg gjorde? Om du begynner med å spørre han hvordan han føler, hvorfor det er som det er o.l er det kanskje lettere at han låser seg. Først må han forstå hvorfor han er nødt til å prate om det.

I tillegg måtte jeg snakke til meg selv. Vi skal leve sammen resten av livet, og begge kommer til å gå gjennom tunge perioder av ulike grunner. Jeg kan ikke gå rundt å bli "kjærring" som tror det er noe galt med meg hver gang han har en tung periode og kanskje trenger litt tid alene. Jeg prøvde derfor å heller stelle litt ekstra med han. Rydde, servere middag og gi en klem. Da får han i alle fall mindre å bekymre seg over. Jeg prøvde å sette meg selv inn i hans situasjon. Hvordan er jeg de periodene jeg er sliten, stresset eller bare trenger litt tid for meg selv? Da løsnet også alt etter et par dager her hos oss.

Det er umulig for meg og vite hva som foregår med din forlovede, men dette er hvordan jeg har taklet slike perioder, og det har gjort det enklere for både han og meg.

Også tror jeg bare man må være forberedt på at slike perioder kommer det til å være gjennom livet. Man må derfor finne en måte å komme seg gjennom dem som fungerer for dere begge.

Lykke til!

[Havbris]

Hvis han tar alt du sier om lite sex, lite kos etc, som kritikk, så kan det være noe i din måte å kommunisere på som stenger døra. Klarer du å formidle at du savner hans nærhet, uten å rette anklager mot han? Du må ta utgangspunkt i det du selv føler - ikke i hvordan du oppfatter han.

Hvis dere kommuniserer så dårlig allerede nå så kan dere få store utfordringer videre. Du sier dere fungerer som et "gammelt ektepar", men jeg skjønner ikke hva du legger i det. Folk som har vært sammen i mange, mange år, kan ha et langt mer kjærlig forhold enn det dere har nå.

[AnonymBruker]

Å, grøss, IKKE gift deg med mindre dere får orden på denne floken! Utsett det i det minste!

Jeg giftet meg på et sånt grunnlag. Visste jo at jeg var glad i ham, og man sier jo ja til gode og onde dager, så tenkte at dette var bare noen av de onde dagene. Vel, så satt jeg der i saksa da, gift med en mann og ville bare ut. De to årene vi var gift var helt klart to av de jævligste årene jeg har hatt, og jeg brukte åresvis på å komme meg etter et fryktelig stygt brudd.

Ja, det vil bli pinlig å utsette/ avlyse, men ikke gift deg med noen når du føler deg så usikker som nå.

Vær åpen med ham. Som alle andre sier, ikke vær anklagende. Prøv å finne ut hva han vil. Kanskje han er redd også. Om dere ikke klarer å få til en ålreit kommunikasjon, ta kontakt med familievernkontoret og hør om de kan ta dere inn raskt. Hvis ikke, gå og snakk med en prest, de har tid og de har trening på sånt de også. Dere trenger hjelp raskt! Ikke gift dere sånn som det er nå!

Anonym poster: 5c819b5e5c3f56f54be4e1352586c014