Stefaren min bærer nag til meg for hvordan jeg var da jeg var 18-19 år...

[AnonymBruker]

Da jeg var 17,5 år, døde faren min. Det var rett før jul.

Etter 3-4 mnd ble moren min sammen med en ny mann, og han flyttet inn i huset vårt da jeg var 18 år, rett før jeg begynte i 3.klasse på vgs.

Jeg fikk sjokk - det var bare gått et halvt år, og jeg var fortsatt i stor sorg etter faren min sin død.

Jeg taklet det dårlig. Jeg var dypt deprimert, hadde det vanskelig på skolen fordi jeg sørget fortsatt, og jeg var ikke klar for å ta imot noen ny far. Dessuten hadde jeg ikke behov for noen ny far ...

Han gikk rundt i klærne til pappa, og han satt i godstolen til pappa ...

Mamma og stefaren min viste ingen forståelse for at jeg sørget, og at det var grusomt for meg å se at HAN tok over pappas rolle ...

Idag er jeg 32 år, og stefaren min bærer fortsatt nag til meg fordi det ble et vanskelig år da han flyttet inn til oss og jeg gikk siste året på vgs.

Han sa at jeg var avvisende og ville ikke slippe han innpå meg.

Han syns jeg var slem og lei, og jeg er veldig sjokkert over måten han reagerer på.

Husker han var mye sint på meg det siste året jeg bodde hjemme. Jeg flyttet så fort jeg var ferdig på vgs, men det var egentlig for tidlig for meg ... Jeg var ikke helt klar for det.

Selv idag har vi et anstrengt forhold, fordi jeg er såret over måten de behandlet meg på ... og at de kunne taklet ting på en helt annen måte.

Hva mener dere om saken?

Anonym poster: ba3c01b65ebe3392ef1cd235bfa4e930

[I Grosny]

Da jeg var 17,5 år, døde faren min. Det var rett før jul.

Etter 3-4 mnd ble moren min sammen med en ny mann, og han flyttet inn i huset vårt da jeg var 18 år, rett før jeg begynte i 3.klasse på vgs.

Jeg fikk sjokk - det var bare gått et halvt år, og jeg var fortsatt i stor sorg etter faren min sin død.

Jeg taklet det dårlig. Jeg var dypt deprimert, hadde det vanskelig på skolen fordi jeg sørget fortsatt, og jeg var ikke klar for å ta imot noen ny far. Dessuten hadde jeg ikke behov for noen ny far ...

Han gikk rundt i klærne til pappa, og han satt i godstolen til pappa ...

Mamma og stefaren min viste ingen forståelse for at jeg sørget, og at det var grusomt for meg å se at HAN tok over pappas rolle ...

Idag er jeg 32 år, og stefaren min bærer fortsatt nag til meg fordi det ble et vanskelig år da han flyttet inn til oss og jeg gikk siste året på vgs.

Han sa at jeg var avvisende og ville ikke slippe han innpå meg.

Han syns jeg var slem og lei, og jeg er veldig sjokkert over måten han reagerer på.

Husker han var mye sint på meg det siste året jeg bodde hjemme. Jeg flyttet så fort jeg var ferdig på vgs, men det var egentlig for tidlig for meg ... Jeg var ikke helt klar for det.

Selv idag har vi et anstrengt forhold, fordi jeg er såret over måten de behandlet meg på ... og at de kunne taklet ting på en helt annen måte.

Hva mener dere om saken?

Anonym poster: ba3c01b65ebe3392ef1cd235bfa4e930

Han er en teit drittsekk. Han har ingen rett til å dundre inn i ditt hjem og attpåtil uttrykke sinne mot deg.

Først mister du faren din, og så kommer den dusten der og kupper mora di og blir sinna fordi du ikke aksepterer det. Iddiotgubbe! Du skal være glad du ikke bor med han lenger.

For fire år siden fikk jeg ei stedatter på 17, men jeg flyttet ikke inn, og hun bodde bare halvtid hos mor. Jeg har behandlet henne med respekt, og aldri, aldri , kjeftet på henne . Det hun har fått av meg er først og fremst kjøretimer og jul- , bursdag-, kvinnedag-, og nyttårsgaver.

Det er helt utenkelig for meg å flytte inn hos ei dame jeg elsker til fortrengelse for hennes barn. Jeg passer også på å ikke ødelegge for hennes tid med barna.

Endret 6. april 2013 av I Grosny

[Adhara]

Jeg blir litt målløs kjenner jeg... For en fyr! Skjønner godt at du ikke har noe godt forhold til han den dag i dag.

[Jolene]

Først av alt: For en drittsekk og for en ufølsom mor du har! . Siden jeg ikke har noe bra å komme med vil jeg bare gi deg en klem . For en trist start på voksenlivet. Du har min dypeste medfølelse og han karen der (hvem faen går i klærne til en død mann i den avdødes hjem som i tillegg var en pappa til noen) kan bare ta seg en bolle!

[AnonymBruker]

Dette er helt utrolig, jeg sitter bare og måper.. Det høres ut som om dette var din mors måte å takle sorgen på, rett og slett å erstatte pappan din, og at hennes sorg tydeligvis var viktigere enn din.

Be han skjerpe seg, minn han på at han og moren skulle være de voksne i den perioden, og når de derimot oppførte seg som to narsissistiske (og til dels perverse, mtp. klærne til pappan din) drittunger så hadde det en naturlig reaksjon hos deg, nemlig sinne og irritasjon. Det du beskriver om henne (og han) er ingen normal reaksjon eller oppførsel etter et dødsfall, heller svært unormalt, mentalt dysfunksjonell og skadelig oppførsel. Stakkar TS :/

Anonym poster: 6c270097c926a626f08be8f8c641560b

[AnonymBruker]

Neste gang han begynner. Så sier du. Nei vet du hva!! Jeg mistet min far, han døde, ja døde, og du gikk rundt i hans klær, og du satt i hans stol. Jeg var 17 år!! Sorry at du kværner på det, men det var en jævlig tøff tid for meg og mamma. Og så blir du sur på han, og gi deg ikke før du faren unnskyldning. Vær tøff, sett deg i respekt.

Anonym poster: 7896de0c6adebcf6197efe55c0fb7ef0

[Miss moneypenny]

De andre her har igrunn sagt det jeg ville si. Makan til frekkhet! Først flytte inn, så gå i hans klær, og forvente at du skal akseptere det. Og i tillegg bærer HAN nag til DEG? Han høres ut til å være fullstendig idiot!