Kan jeg kaste min samboer ut?

[Ovanov]

Hei, medmennesker!

Jeg har vært samboer med mor til barn på 6 og 8 år i 9 år. Vi leier.

Hun har studert i alle år, og er endelig ferdig. Vi har hatt et dårlig kjæresteforhold, og hun har vært tydelig stresset av masteroppgaven og ikke å kunne tjene egne penger. Har truet meg ukentlig med at hun gleder seg til å flytte ut. Men jeg har ikke tatt det seriøst, men mer som et tegn på at hun er stresset/ deprimert. Endelig er hun ferdig. Etter hun ferdig, på vei hjem fra nabolandet går hun bort og er "utro". Når hun kommer hjem, sier hun at hun ikke er villig til å prøve å få det til å fungere sammen. At forholdet vårt er/var så dårlig at hun mener det ikke var utroskap hun bedrev.

Jeg føler meg sveket og bedratt, og mener at hun først kunne flyttet ut, og så gjort det hun ville og ønsket. At selv om forholdet vårt var dårlig, så var det jo et håp nå som hun var ferdig og kunne tjene sine egne penger.

Strikken har røket for meg. Jeg er fortsatt glad i henne, men klarer ikke en hverdag med henne mer (hun er veldig krevende og er en sånn som "hakker" på de rundt seg for at ting skal være sånn som hun vil...). Jeg ønsker å ha henne ut av leiligheten. Nå kan hun jo selv tjene penger. Det er meg som betaler absolutt alt av utgifter til leilighet og barn.

Har jeg mulighet for å sparke henne ut? Hun sier hun vil bo her til hun har tjent opp nok penger til å flytte ut. Men jeg er redd for at det tar et halvt år, minst.

Det er daglige krangler, spesielt nå som jeg ikke klarer å være overbærende slik jeg har vært før.

Jeg har bedt henne gå på NAV og få "krisehjelp". Hun vil ikke og mener det er andre som trenger det mer. (hun er en nok en såkalt "selvhøytidelig" dame, som nok helst ikke vil bruke NAV).

I utgangspunktet ville jeg kunne flytte ut, men sånn som det har skjedd nå, så føler jeg dette blir helt feil. Jeg føler jeg har hjulpet henne nok. Vi er uansett enige om å dele barna 50/50, mener jeg, så det skulle være greit.

Og barna lever i en "krig". Det bør de skånes for!

Har dere noen råd og tips?

[zanna]

Som samboer har du ingen forsørgerplikt.

[AnonymBruker]

Hun her må settes skikkelig på plass. Utro samtidig som hun forventer å leve videre på deg så lenge det passer hun. Kast henne til hellvette ut. Ring politiet om hun ikke går frivillig.

Anonym poster: 0abe500edfaeb59a88d11b14df6a9a69

[Ovanov]

Er det mulig å "tvinge" henne ut, til beste for barna, meg og husfreden? Evt. hvordan? Jeg har bestilt mekling, men det tar visst 3-5 uker... Og jeg mener det haster (det mener ikke hun...)...

[AnonymBruker]

Er det mulig å "tvinge" henne ut, til beste for barna, meg og husfreden? Evt. hvordan? Jeg har bestilt mekling, men det tar visst 3-5 uker... Og jeg mener det haster (det mener ikke hun...)...

Jeg vet ikke , men det må da være en mulighet siden du betaler absolutt alt. Er det sånn at hun blånekter å reise der ifra?

Anonym poster: 0abe500edfaeb59a88d11b14df6a9a69

[AnonymBruker]

Hvem står som leietaker på leiekontrakten. Bare en av dere eller begge to?

Jeg skjønner godt at du vil ut av felles bosted.

Anonym poster: 1dfb1dbf9bf448c8facedbeb5de030a1

[AnonymBruker]

Sett sakene hennes utenfor døra..?

Anonym poster: dc301d919903251bb5f74f74fb15686d

[Ovanov]

Hun sier at hun vil flytte ut, men at det ikke er mulig før hun har tjent seg opp nok penger (barnehagevikar, midlertidig). Hun er i utgangspunktet ikke villig til å motta hjelp fra NAV.

Har sett på leiekontrakten. Det ser ut som om jeg alene har skrevet under, for begge to. Altså står begge navnene våres på kontrakten, men kun jeg har skrevet under...?

[Ovanov]

Ja, har tenkt den tanken, å pakke noen esker, for å demonstrere at grensen er overskredet...

[AnonymBruker]

Det høres ut som om det er dine barn siden du sier at dere skal dele barna? Av hensyn til barna bør du holde ut til du får hjelp av NAV. Uansett må du jo gi henne sjansen til å finne et sted å bo. Hadde det bare vært dere to, kunne du ha regelrett kastet henne og sakene hennes ut og skiftet lås.

Hun hørtes ut som en russer jeg kjenner...

Anonym poster: 52e7c558952e1eb7e9a93a9433985073

[karkl]

Du må sette hardt mot hardt, si at dersom ikke hun finner seg et annet sted å bo innen neste fredag hiver du tingene hennes ut og bytter lås på dørene. Du har betalt alt, da er det du som blir boende.

[Ovanov]

Det er felles barn det er snakk om. Og ja, det føles/ høres godt ut å skulle kunne true hardt. Selv om jeg er av den i utgangspunktet snille typen. Men mener det haster, altså... Fredag høres tøft ut, men kanskje 1. mai. 1. juni, eller at hun og alt er borte etter sommerferien!?!

Men da blir det 2 måneder i et fullstendig dødt forhold, med en hardt såret ektemann som skal prøve å stille opp noenlunde for sine 2 deilige barn og en som ikke vil gå med på at hun har gjort noe galt i sitt utroskap, som ikke vil prøve at firkløveret skal være en familie, og som praktisk talt da kan karakteriseres som en parasitt...

[AnonymBruker]

Hvorfor flytter ikke bare du?

Anonym poster: 177eb6ce2f1c40a2098df5b7e2c3e477

[karkl]

Sier du 1.mai er du mer tolmodig enn de fleste jeg kjenner. Sier du 1. Juni nærmer du deg mor Teresa. Etter sommerferien er ingen vits, alle klarer å skaffe seg et sted å bo i løpet av 1, 5 måneder om de har det minste snev av interesse for å klare det.

Hun utnytter deg, for din egen del og barnas må du gjøre dette så raskt som mulig. Du skylder henne ingenting, hun er en drittkjerring!

[AnonymBruker]

I og med at dere har felles barn er du nødt til å samarbeide med henne. Ta kontakt med NAV, familievernkontor eller lignende.

Jeg tror ikke barna dine vil sette pris på at du hiver ut mor, selv om mor har drevet hor.

Anonym poster: 52e7c558952e1eb7e9a93a9433985073

[Rotemor]

Kinkig...

Men godt spm over.

Hvorfor flytter ikke du?

Er det fordi du er redd fr å måtte betale husleie to steder? Isåfall er det en god grunn.

Har du sagt opp leiekontrakten?

Ta kontakt med huseier. Si opp leieforholdet og be om ny kontrakt ved oppsigelse.

Da får ihvertfall du fortsette å bo der...

Bare en tankestrøm, med kan funke.

[AnonymBruker]

Hun er dama de til hun er klar til å flytte ut enten du liker det eller ikke. Vær en ekte mann å ta deg av henne å la henne følge drømmene sine og slutt og vær en guttevalp!

Anonym poster: 99417728c9107d71e50f2c0451ea5d3e

[Ovanov]

For min selvrespekt føles det fullstendig feil at det er meg som skal flytte ut. Hun har truet i lang tid med å flytte ut, når hun ikke er tilfreds med tingenes tilstand rundt seg. Nå er hun ferdig med sin utdannelse, og kan begynne på sitt nye liv. Hun vil ikke prøve engang sammen med meg, lenger. Og hun har allerede gått til annen mann. Da føles det feil å også gi henne den enkle løsningen at jeg flytter meg ut.

Hun sier altså at hun ikke vil gå til NAV. Jeg har bestilt mekling på familievernkontoret. Er klar over at vi må samarbeide, men det hadde vært til alles beste om hun kunne flytte ut og motta hjelp for et par måneder, inntil hun selv kunne klare det økonomisk. Er det ikke sånn at det er mulig i en krisesituasjon? Ja, for meg er dette en krisesituasjon: mitt livs kjærlighet har brast i knas, og jeg har problemer å være vennlig og overbærende. Og hennes oppførsel er sånn at dette kreves for å bo sammen med henne. Ergo familiekonfontasjoner hver dag eller iskald atmosfære. Kun destruktivt for oss og barna...

[AnonymBruker]

Hun er dama de til hun er klar til å flytte ut enten du liker det eller ikke. Vær en ekte mann å ta deg av henne å la henne følge drømmene sine og slutt og vær en guttevalp!

Anonym poster: 99417728c9107d71e50f2c0451ea5d3e

Haha Dagens

Anonym poster: 0abe500edfaeb59a88d11b14df6a9a69

[Ovanov]

Ja, det er på en måte sånn jeg har lyst til å være og tenke.

Litt min filosofi. Sånn har det litt vært i hele våres samliv.

Men nå er altså strikken min røket. Tårene renner. Og jeg har fått nok.Jeg vil ikke mer.