har du noen gang vært i et voldelig forhold?

[AnonymBruker]

Hvordan gikk dere videre? Jeg har ny samboer, en jobb. Jeg har det flott! Men jeg klarer ikke helt forstå det.. Forstå det at han slo, han var voldelig mot meg. Gjorde noe urettferdig, noe slemt. Han skadet meg mye, han slo konstant i over et år før jeg klarte å gå.

Det ble på en måte en del av hverdagen min. Jeg kom hjem, ble slått. Jeg spiste, kanskje han bare spyttet eller kjeftet på meg, jeg skulle sove og han slo. Han tvingte seg på meg. Han ødela all den lille selvtilliten jeg hadde. Droppet ut av skolen gjorde jeg også. Så når jeg skulle starte igjen husker jeg han sa "du klarer ikke gjennomføre nå, skjer ikke. Gjennnomførte jeg tror dere? Neppe. Har heldigvis søkt meg inn igjen. Har bare et år igjen.

Han var slem mot meg og jeg var bare 16 når jeg møtte han. Fylte 17 noen måneder senere. Jeg var med han til rett før jeg fylte 18. Så klart gråter jeg til tider, er mye redd og har utviklet sterkere angst og depresjon(det siste er forsåvidt ikke bare hans feil, jeg mistet et nært familie medlem rett før jeg møtte han) men mye var hans feil. Han var utro flere ganger, allerede første uken vi var blitt sammen.

Jeg forstår bare ikke hvorfor jeg ikke klarer forstå det, hvorfor jeg ikke er lei meg, mer innesluttet. Ikke at jeg ønsker å være det, men til tider føles det ikke som jeg reagerer på det i det hele tatt.. Er forresten bare 19 nå.

Anonym poster: 37264ed604d91f7716104f9988b05f80

[Klaine]

Jeg har opplevd det flere ganger. Gjorde ingenting

[Djungelvrål]

Nei jeg tiltrekker meg heldigvis ikke slike.

[Gjest Gjest]

jeg er i et forhold nå. Jeg har ikke noe annet å si om det. Skal komme meg vekk, men han greier ikke å ødelegge meg. Selv etter 4 år.

[Gjest Mariah]

Mye psykisk mishandling, men da det gikk over til å bli vold pakket jeg sakene temmelig raskt. Har ikke turt å slette ham fra Facebook, får meldinger med jevne mellomrom. Men bedre det enn at det klikker helt for ham. Varte bare i fem måneder, men det var fem måneder for lenge.

[Hulderen]

Hvordan kunne foreldrene tillate at du ble samboer i en alder av 16 år? Og oppdaget de ikke at han var voldelig?

[AnonymBruker]

Nei jeg tiltrekker meg heldigvis ikke slike.

Stygt og idiotisk sagt. Er med på å skape mer skyld hos offeret. "Hun tiltrakk seg han". Det kan like gjerne skje ved en tilfeldighet. Skjerp deg!!!!

Anonym poster: b722eefe561985fc499d636cca268b7b

[AnonymBruker]

Hvordan kunne foreldrene tillate at du ble samboer i en alder av 16 år? Og oppdaget de ikke at han var voldelig?

Jeg flyttet tidlig ut. Barnevernsbarn på den tiden så foreldrene mine ville heller at jeg skulle få flyttet ut på egen hånd, alle likte han. Jeg ble god på løgner, høyhals gensere, lang bukser. Jeg sminket vekk merkene i ansiktet når det var der, om det ikke gikk så sa jeg at jeg var syk og ble hjemme. De gangene de så merkene mine skyldte jeg på andre ting. Datt på badet, ned trappen, skjedde på treningshallen etc. De fant det til slutt ut da jeg fortalte det og viste mine merker og de dro rett opp og pakket tingene mine. Kjeftet han huden full gjentatte ganger, helt til han til slutt holdt seg unna..

Vil takke andre for at dere tar dere tid til å svare meg.

Anonym poster: 37264ed604d91f7716104f9988b05f80

[AnonymBruker]

Nei jeg tiltrekker meg heldigvis ikke slike.

Så flott for deg, men den kommentaren kunne du spart deg for!

Anonym poster: 37264ed604d91f7716104f9988b05f80

[AnonymBruker]

Stygt og idiotisk sagt. Er med på å skape mer skyld hos offeret. "Hun tiltrakk seg han". Det kan like gjerne skje ved en tilfeldighet. Skjerp deg!!!!

Anonym poster: b722eefe561985fc499d636cca268b7b

Du syns ikke det er litt "off" at samme jente ender opp i voldelige forhold gang på gang? Tror ikke det er tilfeldigheter.

Anonym poster: 3968d68b9fd0fa2d97f9bb959c9de948

[Gjest Gjest]

Jeg er mann som har vært i et voldelig forhold... Forholdet ødela meg som person fullstendig. Før jeg traff denne voldelige onde jenta var jeg en som kunne elske, det kan jeg ikke den dag i dag, 14år etter forholdets slutt. Før jeg traff denne jenta var jeg en person som elsket å ligge på sofaen og kose, jeg kjøpte blomster eller andre presanger minst en gang i uken, jeg var en romantiker som elsket hjemmekos.

I dag er jeg en kald person uten følelser, jeg har samboer men er kald mot henne, slipper henne ikke inn på meg, koser ikke med henne, er rett og slett blitt en drittsekk som ikke fortjener at andre elsker meg.

Jeg lengter etter den jeg var, jeg lengter etter å kunne elske noen, jeg lengter etter å være god mot andre...

Volden hun påførte meg ødela mitt hjerte, jeg elsket henne og var god mot henne. Hun drakk seg full og kom ofte hjem dagen etter drita og nypult, da gikk hun også ofte til angrep mot meg når hun kom hjem.

Jeg prøvde mange ganger å få henne ut av huset mitt uten at det hjalp, etter 2år klarte jeg ikke mer.

Hun kom som vanlig hjem en søndag, fortsatt drita etter lørdagsfesten hun var på, hun gikk til angrep på meg, bet meg i ansiktet, slo etc. (måtte til legen å sy og få stivkrampesprøyte) Da var det nok for min del, jeg ringte familien hennes å ba dem om å hente henne... Det var godt å få henne ut av mitt liv, men etter disse 2årene har jeg levd i et skall.. Jeg klarer heller ikke forstå hvorfor hun var slik mot meg, noen mennesker er vel bare onde.. Håper bare du takler dette bedre psykisk enn meg. Lykke til videre med ny samboer!

[Rucula]

Jeg er en sterk, utadvent og "tøff" person....ikke typisk voldsoffer.... Min eks slang meg i veggen, dro meg bortover gaten etter håret, spyttet meg i ansiktet.... men det verste var den psykiske missbruket. Det er ekstra vanskelig å komme seg ut av sånne forhold, for man er så nedbrutt man man bare tror det er din egen feil og at man ikke fortjener bedre...

Vel...jeg klarte til slutt å gjøre det slutt.... havnet i en alvorlig deprisjon. 1 år senere var jeg over han og traff min nåværende samboer....verdens snilleste mann, vi har vært sammen 4 år nå. Jeg gjorde et bevisst valg om å ikke falle for en sånn type igjen.

[AnonymBruker]

Jeg er mann som har vært i et voldelig forhold... Forholdet ødela meg som person fullstendig. Før jeg traff denne voldelige onde jenta var jeg en som kunne elske, det kan jeg ikke den dag i dag, 14år etter forholdets slutt. Før jeg traff denne jenta var jeg en person som elsket å ligge på sofaen og kose, jeg kjøpte blomster eller andre presanger minst en gang i uken, jeg var en romantiker som elsket hjemmekos.

I dag er jeg en kald person uten følelser, jeg har samboer men er kald mot henne, slipper henne ikke inn på meg, koser ikke med henne, er rett og slett blitt en drittsekk som ikke fortjener at andre elsker meg.

Jeg lengter etter den jeg var, jeg lengter etter å kunne elske noen, jeg lengter etter å være god mot andre...

Volden hun påførte meg ødela mitt hjerte, jeg elsket henne og var god mot henne. Hun drakk seg full og kom ofte hjem dagen etter drita og nypult, da gikk hun også ofte til angrep mot meg når hun kom hjem.

Jeg prøvde mange ganger å få henne ut av huset mitt uten at det hjalp, etter 2år klarte jeg ikke mer.

Hun kom som vanlig hjem en søndag, fortsatt drita etter lørdagsfesten hun var på, hun gikk til angrep på meg, bet meg i ansiktet, slo etc. (måtte til legen å sy og få stivkrampesprøyte) Da var det nok for min del, jeg ringte familien hennes å ba dem om å hente henne... Det var godt å få henne ut av mitt liv, men etter disse 2årene har jeg levd i et skall.. Jeg klarer heller ikke forstå hvorfor hun var slik mot meg, noen mennesker er vel bare onde.. Håper bare du takler dette bedre psykisk enn meg. Lykke til videre med ny samboer!

Dette var helt forferdelig å lese, fikk en ordentlig vondt klump inni meg. Det at det har gått sånn inn på deg er jo det verste som kan skje etter et slikt forhold. Håper virkelig du får den hjelpen du trenger for å komme deg på bena igjen. Noen ganger hjelper det snakke om ting. Håper også tingblir bedre for deg med tiden som kommer. Masse lykke til, kjære deg:) klem

Anonym poster: 37264ed604d91f7716104f9988b05f80

[Cammomille]

Jeg betaler i dag for gammel morro. Har vært ut og inn av psykiatrisk deg siste året og skal gjennom et heftig behandlingsforløp med tiden. Det er lite morsomt nå, men heldigvis har jeg verdens beste samboer som støtter meg i alt og som kun vil meg godt !!

Det er håp for alle, og man får ikke mere motgang enn man kan takle :-)

[Gjest Sunheart]

Ja, det har jeg. Kom meg vekk selv tilslutt med listighet fra min side

[AnonymBruker]

Jeg var i et voldelig forhold i ett og et halvt år. Var 17 når jeg traff han og klarte å gå det året jeg fylte 19.

Han terroriserte meg psykisk mest, men han kløp og dyttet meg samt tvang seg på meg for sex.

Jeg hadde nylig klart å få kontroll på spiseforstyrrelsen min når jeg traff han,men det gikk rett til h...... etter en stund sammen med han. Vi flyttet sammen etter 6 mnd og det var da morroa begynte.

Vi fikk oss en katt, denne plagde han og var regelrett ond mot når jeg nektet å gjøre som han sa, ikke kom hjem rett etter skole eller ikke knakk sammen av hans onde handlinger/ord. Han brukte min kjærlighet til dyr mot meg for å konrollere meg.

Det var min kjærlighet til katta som gjorde at jeg tok med pus og stakk. Mitt liv var ikke lenger viktig, men Pus hadde ikke valgt å bli satt i denne situasjonen.

Jeg var singel i 6 år før jeg turte å gå inn i et forhold igjen. Var veldig oppmerksom på psykopatiske tegn hos denne mannen og voktet katta mi når han var sammen med henne. Innså etterhvert at han var såkalt normal og slappet litt mer av, men jeg har fått strenge krav og forventninger til en evt. kjæreste etter psykopaten. Det varte kun i 2 år før jeg innså at dette ikke fungerer. Han var ikke slem, bare en slask.

Tenker ikke mye over det jeg har vært igjennom i dag, men jeg er mer skeptisk, mer "våken", stoler ikke på noen før de har vist de kan bli stolt på og stiller krav. Lar ingen tro at de kan piske meg rundt eller kommandere meg, er til en viss grad blitt det stikk motsatte av hva jeg var. Min nåværende kjæreste tar meg heldigvis litt i nakken når jeg blir litt urealistisk vrang på ting og vil snakke med meg for å forstå hvorfor:)

Anonym poster: b1a7e98b44225135014eba35a206791f

[skreppamedleppa]

Nei jeg tiltrekker meg heldigvis ikke slike.

Jeg fatter ikke at du reagerer på at noen svarer deg slik som dette i en annen tråd

Ts da, du er licorice, du bare bytta nick. Og du skriver mye dumt og rart, ikke merkelig at folk sjekker ut profilen din.

Anonym poster: de2d1d1efeb049584868704801961a41

og kaller det piss når du kommer med et så nedlatende og idiotisk utspill som dette. Dette er et typisk svar av deg som jeg ikke nøler med å kalle et dumt og rart utspill.

Misbruk kan ramme alle, det går på tvers av kjønn, på tvers av penger, utdannelse og selvtillit. Selv den sterkeste feminist kan bli rammet av mishandling slik alle kan bli voldtatt. At det finnes så bastante stereotypiske uttalelser «det skjer ikke meg, jeg er hevet over dere» sier mer om deg enn om noen andre.

[AnonymBruker]

Samboer i to år, så begynte det.. det skjedde noe.. han dumpa meg og gjorde tydelig for meg og alle rundt oss at det var slutt, spesielt til andre kvinnfolk presiserte han dette. Jeg var nedbrutt og sliten, såret og fortvilt, og i kombinasjon med alkohol og en altfor bra fest havnet jeg på nachs med en type.. og det ble sex. Jeg løp hjem etter han sovnet, kasta meg i dusjen og gråt og gråt.. jeg gikk inn i en boble av fornektelse helt til jeg fortalte det til "kjæresten".. for han "hadde ikke ment å dumpe meg", ville bare jeg skulle forstå at han mente alvor om at han mente jeg var sykelig sjalu, pga at jeg sa min mening om at han må velge mellom meg og andre kvinnfolk som gikk inn for å få han.. (løgn og kontakt med plenty kvinnfolk bak min rygg...).

Vi bestemte oss for å gå videre med hverandre, det gikk greit noen uker, da tiltet han, han drakk fredag til søndag, pulte her og der..løgn og løgn.. en kveld skulle han bare ut en liten tur, han kom tilbake senere på natta for p hente mer drikkevarer, da jeg spurte hva han drev med skrøt han av ei som ventet på han.. da jeg ikke reagerte med å gråte å knele foran ham klikket han, hatet bruste opp I ham og jeg ble handlingslammet, han slengte meg på gulvet å trykte hodet mitt ned i gulvet, knep om halsen min... Han dro heldigvis etterpå, og morgenen etter lå han på sofaen. Jeg var full i merker over hele meg, hår overalt etter han løftet meg etter hestehalen.. merker på hals og hoftene etter han slengte meg i gulvet og veggene. Dette var første gangen, og unskyldte seg voldsomt dagen etterpå.......jah, det varte til neste gang, da prøvde jeg forsvare meg.. men jeg er 50 kg og lita, han rundt 85-90. Men i ettertid er jeg ikke redd han, har sagt det til han og det tror jeg tok litt av piffen.. dette foregikk i noen mnd de helgene han var på fylla.. så roet det seg.. men gikk over i stygg psykisk mishandling, de fleste ville fått bakoversveis av alt det stygge han sa og kalte meg..

Og i følge alle han kjenner er han verdens snilleste, hjelpsomme, kjekkeste osv..og han er sjarmerende og flink å prate for seg selv, spess med kvinnfolk.

Anonym poster: 20ffaad2597f28450f7cd47e55654d46

[Steinar40]

Jeg er mann som har vært i et voldelig forhold... Forholdet ødela meg som person fullstendig. Før jeg traff denne voldelige onde jenta var jeg en som kunne elske, det kan jeg ikke den dag i dag, 14år etter forholdets slutt. Før jeg traff denne jenta var jeg en person som elsket å ligge på sofaen og kose, jeg kjøpte blomster eller andre presanger minst en gang i uken, jeg var en romantiker som elsket hjemmekos.

I dag er jeg en kald person uten følelser, jeg har samboer men er kald mot henne, slipper henne ikke inn på meg, koser ikke med henne, er rett og slett blitt en drittsekk som ikke fortjener at andre elsker meg.

Jeg lengter etter den jeg var, jeg lengter etter å kunne elske noen, jeg lengter etter å være god mot andre...

Volden hun påførte meg ødela mitt hjerte, jeg elsket henne og var god mot henne. Hun drakk seg full og kom ofte hjem dagen etter drita og nypult, da gikk hun også ofte til angrep mot meg når hun kom hjem.

Jeg prøvde mange ganger å få henne ut av huset mitt uten at det hjalp, etter 2år klarte jeg ikke mer.

Hun kom som vanlig hjem en søndag, fortsatt drita etter lørdagsfesten hun var på, hun gikk til angrep på meg, bet meg i ansiktet, slo etc. (måtte til legen å sy og få stivkrampesprøyte) Da var det nok for min del, jeg ringte familien hennes å ba dem om å hente henne... Det var godt å få henne ut av mitt liv, men etter disse 2årene har jeg levd i et skall.. Jeg klarer heller ikke forstå hvorfor hun var slik mot meg, noen mennesker er vel bare onde.. Håper bare du takler dette bedre psykisk enn meg. Lykke til videre med ny samboer!

Hvorfor har du samboer når du ikke prater med henne?