AnonymBruker Skrevet 5. april 2013 #1 Skrevet 5. april 2013 Lurer på om det er jeg som er urimelig, eller har jeg faktisk grunn til å eksplodere....?? Har nå bodd sammen med kjæresten min i 1 år. Jeg har et barn på 8 år, som jeg er alene med. Ingen kontakt med barnefar. Det som fikk meg til å klikke for en ukes tid siden var arbeidsfordelingen i hjemmet. Jeg har ALT med barnet mitt å gjøre...det er for meg en selvfølge. Men jeg har også alt annet! Fra snømåking, husvask, klesvask, skifting på senger, handling og rydding. Han lager mat/hjelper til å lage mat så langt han har mulighet til det. Han jobber litt mer enn meg(jeg jobber 80 %, han 100%). Hvordan er det hos dere andre som har barn "alene" og har funnet ny partner som dere bor med ? Andre må gjerne også uttrykke sine meninger.... Anonym poster: bf2477dcdeb60bc90933c574ee3242eb
Gjest Gjest Skrevet 5. april 2013 #2 Skrevet 5. april 2013 hvorfor finner du deg i å være hans husmor/mor/vaskehjelp?
Mamsen12 Skrevet 5. april 2013 #3 Skrevet 5. april 2013 Ja, du kan så si. Idioti !!! Heretter får han bidra, eller finne seg en annen plass å bo... HI
Mamsen12 Skrevet 5. april 2013 #4 Skrevet 5. april 2013 Anonym først ser jeg...,av en eller annen grunn. Men jeg er i alle fall HI
Britt Banditt Skrevet 5. april 2013 #5 Skrevet 5. april 2013 Vel, selv om du har barn fra før så syns jeg han får bidra. Hvis han bidrar mer økonomisk fordi han jobber fullt så er det kanskje greit at du bidrar NOE mer med husarbeid (og fordi du har barn, ikke han), men han skal også gjøre sin del. Om han ikke bidrar mer økonomisk så kan han ikke skylde på det. Jeg syns også at hvis man velger å bli sammen med en som har barn så bør man også bidra til å hjelpe til med barnet. Hvis man fortsatt ønsker å leve som en barnløs får man forbli singel eller bli sammen med en uten barn.
AnonymBruker Skrevet 5. april 2013 #6 Skrevet 5. april 2013 Føler med deg! Selv om jeg er gift med pappan til ungene, er det jeg som må gjøre alt i huset, handle, planlegge osv. Spørr jeg om hjelp til noe blir han bare sur! Utrolig frustrerende. Jeg har lært meg å leve med det, men ser på meg selv som alenemor i praksis.... Anonym poster: c958a235ebcc5bb583197da7a3393474 1
AnonymBruker Skrevet 5. april 2013 #7 Skrevet 5. april 2013 HI? Du mener TS? Klart han skal bidra! Ta det opp med han på en ordentlig måte så vil han skjønne det, kjefter du så blir han vanskeligere å samarbeide med. Anonym poster: 684110c8c65f524ba3a1c10795cc454a
Rotemor Skrevet 5. april 2013 #8 Skrevet 5. april 2013 Det er altfor mange slappe mannfolk! Jeg har en sønn som nærmer meg samboer-alder. Det er FLAUT å si det, men jeg klarer ikke se at jeg har klart å lykkes på likestilling i hjemmet-fronten... Litt på sidelinjen, men det er nå engang foreldrene som har skapt disse slappe mennene! Så må man også kunne si at voksne menn får oppdra seg selv, og lære å delta.. Still krav!!
flickan Skrevet 5. april 2013 #9 Skrevet 5. april 2013 HI? Du mener TS? Anonym poster: 684110c8c65f524ba3a1c10795cc454a Hovedinnlegger
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå