Truende abort - trenger å få ut noen tanker

[Christabelle]

Jeg oppdaget nylig at jeg er gravid - endelig!! Men, bare noen dager etter fikk jeg en blødning. Jeg regnet med at det da var over, men en UL viste et bankende hjerte, og at jeg trolig er 6+5. Gyn. mente jeg har truende abort, og jeg er sykmeldt i to uker pga fysisk arbeid. Dette var på onsdag. Hadde en ny blødning samme ettermiddag, og har etter dette hatt en del brunlig utflod.

Og dette er helt grusomt.. gå og kjenne etter symptomer, og aldri vite helt sikkert om livet fortsatt er i magen.. jeg går og lurer på om jeg burde ringe legen pga at det har kommet en del brunt, men samtidig vil jeg ikke utsette meg selv for flere UL enn nødvendig - tenker at det kanskje er lurt å ta det etter f.eks. en uke eller to.

Noen som er i samme situasjon, eller har vært det? Jeg e så redd for hva som skal skje, kan liksom ikke forstå at dette skal kunne gå bra - det kommer jo brun utflod, og jeg har jo blødd en gang til etter UL... kan dette virkelig gå bra?

Hvor ofte hadde dere UL da dere evt. var i samme situasjon?

[AnonymBruker]

Huff, jeg føler meg deg. Forferdelig å være i en sånn situasjon. Jeg opplevde noe lignende, og jeg var på ul flere dager på rad..... (Innvendig, tenkte overhode ikke på at det skulle være skadelig på noen måte) jeg ble innlagt på sykehuset, så det var derfor de sjekket så ofte og blødningen var vedvarende.

Hadde jeg vært det hadde jeg vært deg hadde jeg kontaktet sykehuset/legen det du var inne på ul, forklart at du hadde en ny blødning og at du er fryktelig urolig. Jeg hadde ikke greie å gå så lenge uten å vite. En uke er forferdelig lenge når man lurer på om det er liv eller ikke.

Lykke til videre, jeg krysser fingrene for deg.

Anonym poster: 03bcd669725ea8a0a1117da99a48717c

[AnonymBruker]

Ei venninne av meg hadde truende abort og ble beordret tiø sofaen noen uker. Hun hadde litt småblødninger etter ul. Hun var vel på ny ul (privat) etter en uke eller to for å sjekke. Det var fortsatt liv :-) Ta det med ro, ligg mest mulig... Ikke bad og ikke ha sex!

Anonym poster: 3e5919a4464f8547c8786dfe1541b31e

[AnonymBruker]

Jeg har bare hatt en vanlig spontanabort så vet ikke hvordan du har det, men det kan neppe være enkelt

Ta kontakt med noen igjen ja men kanskje over helga, så de ikke bare avviser deg pga at det bare har gått to dager (det er vel den siste onsdagen du mener?). At det er brunt blod betyr at det er gammelt blod, så i teorien er det bare rester av en blødning som kommer ut, dvs rester fra onsdagen. Men uansett så er det garantert tøft å gå slik i lengden. Kjenner flere som har blødd tidlig i svangerskapet og at det gikk bare bra, men selvsagt mister noen og. Jeg håper på det beste!

Anonym poster: 0115166c068174e7cae16c5250228089

[funfacts]

Jeg hadde blødninger i 4 uker (daglig og mye) og alle gangene på ultralyd viste det ett bankende hjerte. Fikk en voldsom blødning i uke tolv og fikk beskjed om at det mest sannsynlig var en truende abort.

Blødningen ga seg dagen etter, men viste dessverre ikke ett bankende hjerte lenger

Hadde ingen smerter da, men da natten kom så skjønte jeg alt som var i ferd med å skje, for de smertene var lette å lese.

Da de sjekket på meg var livmormunnen (?) begynt å åpne seg, men jeg fikk beskjed om at det også kunne gå bra. Ville hjem, og de sa det var helt greit så lenge det ikke var bevist at å være sengeliggende hindret det.

Edit: var på ca. 1 - 2 ultralyder i uka de to første ukene, og 1 gang i uke den 3. Rakk ikke å komme inn til den neste planlagte.

Endret 5. april 2013 av funfacts

[AnonymBruker]

Jeg spottet først på dagen for forventet mens (litt brun/rosa utflod), men det ga seg fort. Neste dag så jeg så vidt antydning til brune rester, deretter bare vanlig utflod. Da jeg var rett over 6 uker på vei, fikk jeg en ny blødning. Nå var det helt rødt frisk blod, og jeg hadde i tillegg mensmurringer. Fikk ultralyd som viste et bankende hjerte, og det var ingen tegn til at blødningen kom fra livmora. Sa gynekologen din noe hvor blødningen kunne komme fra? Jeg fikk beskjed om at den nok kom fra en lettblødende livmortapp, evt. veldig skjøre slimhinner i skjeden. Blødningen ga seg samme dag, men jeg spottet brunt flere dager etterpå.

De neste ukene hadde jeg flere dager med litt brunlig spotting (og et par ganger antydning til litt rosa), så jeg hadde ultralyd ca en gang i uka. Hver ultralyd viste et bankende hjerte og et embryo/foster som vokse helt som det skulle. Jeg har vært hos to ulike gynekologer, og de har begge undersøkt nøye om blødningene har kommet fra livmora, men det har ikke vært tilfelle. Nå er jeg over 12 uker på vei, og det går bra foreløbig. Jeg har ikke spottet de siste ukene.

Det er absolutt ikke farlig å ha småblødninger tidlig i svangerskapet, men om du blør mye eller har smerter, ville jeg nok tatt det mer alvorlig. Men dersom du er veldig engstelig, ville jeg bedt om en ny ultralyd. Det er helt forferdelig å gå rundt å bekymre seg slik. Be også gynekologen undersøke hvor blødningen kan komme fra. Kommer den ikke fra livmora, er det noe helt uskyldig.

Anonym poster: 7052d8f4e3310a4cf9917144f53d0fe7

[Thinkerbelle]

Uff føler med deg!!!

Ville bare si at en venninne av meg hadde det slik og hadde blødninger hele svangerskapet men det gikk kjempefint og hun har tre nydelige barn i dag:)

Lykke til:)

[AnonymBruker]

Det brune kan være rester av den røde blødningen som var.

selv har jeg hatt mye brunt i dette svangerskapet, men det har aldri tatt seg opp mer enn det.

Ligg i ro og bestill heller mat istedet for å kokkelere og styre, og bare ligg..

Håper det går bra, skulle det ikke ordne seg så var det sannsynglivis ikke friskt, og det er dessverre veldig vanlig å miste, selv har det skjedd meg 2 ganger så jeg skjønner hvor trasig det er.

Anonym poster: 8c57fbde8465569a42ff1fb374356cf9

[AnonymBruker]

Min gynekolog sa at mine blødninger, som jeg hadde 1-2 ganger i uken frem til uke 13, sannsynligvis kom fra morkaka, som senere viste seg å ligge over åpningen. Den graver seg visstnok ned og kan skape blødninger.

Anonym poster: 8c57fbde8465569a42ff1fb374356cf9

[stella K]

skjønner ikke helt hvorfor legen sier det er truende abort, men men! Jeg har blødd ved begge svangerskapene mine. Små blødninger fram til jeg var 3 mnd, brunt også. En venninne av meg har opplevd det samme, men vi begge har friske og fine barn i dag. Er det smerter også? hvis ikke tror jeg ikke du behøver å bekymre deg

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvorfor leger sykemelder og anbefaler total hvile? Er det ikke ganske sikkert at det ikke er noe man kan gjøre for hverken å "holde på" fosteret eller å miste det? Med mindre man snakker ekstrem fysisk anstrengelse e.l. Ellers er det vel slik at naturen går sin gang, uavhengig av om man er i normal aktivitet eller ligger på sofaen?

Mener ikke å være ufølsom eller noe, så klart. Håper alt går bra for deg. Vi kan godt bytte... Jeg er uplanlagt gravid med noe som virker å holde seg godt fast...

Anonym poster: 6734759db56f87b28188199025954170

[Athene]

Det er grusomt å gå rundt slik, og jeg føler med deg. Nå har jeg aldri vært gravid selv, men har lest mye om tema og gjort meg opp en del tanker.

Dersom noe slikt noen gang skal skje meg, er det en innstilling som kommer til å hjelpe meg gjennom det. En abort er kroppens måte å rydde opp i noe som ikke er liv laget. Slik sett bør man sette pris på at kroppen rydder opp tidlig, i motsetning til alternativet. Forskning viser at abort så godt som alltid skyldes forhold med fosteret. Selv om det selvfølgelig er utrolig vondt med en abort uansett, vil det være en trøst at det aldri var ment å bli noe liv uansett.

Ellers enig i siste innlegg. Men det finnes også medisinske tilstander som gjør at bevegelse ikke er heldig, men det er ganske skjeldent.

[Gjest airam90]

Jeg blødde i starten av svangerskapet og helt til uke 14 pga forliggende morkake, kan det være derfor tro?

Det gikk hvertfall helt fint med meg

Prøv å ta det med ro og slapp av, det er det eneste du kan gjøre

Jeg var engstelig og redd hver gang jeg gikk på do og kjente etter hver minste lille smerte i magen så jeg forstår det godt. Men prøøv å fokusere på noe annet, stress gjør det nok ikke noe bedre.

Ønsker deg MASSE lykke til

[ViljaH]

Det er dessverre ingen som kan si noe sikkert om din situasjon, noen med lignende mister, noen beholder. Forliggende morkake kan være årsak, det kan ordne seg med det eller ikke. Ønsker deg lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg fikk brunlig blod i uke 5, så en styrtblødning i uke 6 også mye brunt blod fram til uke 13. Jeg kom til UL i uke 7, fikk se to bankende hjerter, men fikk også beskjed om at det var en truende abort. Det sier de så lenge man har blødd en del.

Jeg fikk ikke beskjed om å kun ligge, men leve som normalt. Var tilbake til UL i uke 9 og det var fortsatt to hjerter der. Alt gikk strålende for min del!

Lykke til!

Anonym poster: 127fe0c1cb679144e7feb948fc64f34b

[SmallTalk]

Jeg lurer på hvorfor leger sykemelder og anbefaler total hvile? Er det ikke ganske sikkert at det ikke er noe man kan gjøre for hverken å "holde på" fosteret eller å miste det? Med mindre man snakker ekstrem fysisk anstrengelse e.l. Ellers er det vel slik at naturen går sin gang, uavhengig av om man er i normal aktivitet eller ligger på sofaen?

Mener ikke å være ufølsom eller noe, så klart. Håper alt går bra for deg. Vi kan godt bytte... Jeg er uplanlagt gravid med noe som virker å holde seg godt fast...

Anonym poster: 6734759db56f87b28188199025954170

'

Så tidlig i svangerskapet så er det rart at man blir sykemeldt, ja, for på dette tidspunktet er det uansett ikke så mye man får gjort. Ihvertfall så lenge det ikke er snakk om svakhet i livmorhalsen som gjør at det er vanskelig å holde på fosteret, men dette dukker sjelden opp før etter uke 16. Da kan sengeleie og total hvile hjelpe rimelig mye, og være med på å forhindre en senabort/ekstremt prematur fødsel.

[AnonymBruker]

'

Så tidlig i svangerskapet så er det rart at man blir sykemeldt, ja, for på dette tidspunktet er det uansett ikke så mye man får gjort. Ihvertfall så lenge det ikke er snakk om svakhet i livmorhalsen som gjør at det er vanskelig å holde på fosteret, men dette dukker sjelden opp før etter uke 16. Da kan sengeleie og total hvile hjelpe rimelig mye, og være med på å forhindre en senabort/ekstremt prematur fødsel.

Sykemeldinger blir ofte skrevet ut fordi mor blir kjfnpestressa av blødninger, er anspent og ofte har det ikke bra. Dette er i hvertfall ikke bra for barnet og sjeldent er disse damene noe særlig å ha på jobb, der de svever i uvissheten, hormonelle og sårbare. Og ofte går de å tenker på dette, kjenner etter og frykter for en ny blødninger.

Da kan det ofte være bedre for alle at mor får slapper av og kanskje at de får funnet ut hva som er i veien eller ikke i veien.

Jeg blødde på slutten av uke 12 (ganske stor blødning og hadde kramper) og ble sykemeldt i to uker.

Anonym poster: b87b7348d17b681cbef6a120c4af3aa0

[Orchideae]

Mener ikke å være ufølsom eller noe, så klart. Håper alt går bra for deg. Vi kan godt bytte... Jeg er uplanlagt gravid med noe som virker å holde seg godt fast...

Anonym poster: 6734759db56f87b28188199025954170

Det siste avsnittet kunne du holdt deg for god til.

[Orchideae]

Det er grusomt å gå rundt slik, og jeg føler med deg. Nå har jeg aldri vært gravid selv, men har lest mye om tema og gjort meg opp en del tanker.

Dersom noe slikt noen gang skal skje meg, er det en innstilling som kommer til å hjelpe meg gjennom det. En abort er kroppens måte å rydde opp i noe som ikke er liv laget. Slik sett bør man sette pris på at kroppen rydder opp tidlig, i motsetning til alternativet. Forskning viser at abort så godt som alltid skyldes forhold med fosteret. Selv om det selvfølgelig er utrolig vondt med en abort uansett, vil det være en trøst at det aldri var ment å bli noe liv uansett.

Ellers enig i siste innlegg. Men det finnes også medisinske tilstander som gjør at bevegelse ikke er heldig, men det er ganske skjeldent.

Det var min innstilling også. Helt til jeg mistet selv. Jeg lå rett ut i to uker og bare gråt. Jeg tror man må ha vært gravid selv for å forstå det.

[Athene]

Det var min innstilling også. Helt til jeg mistet selv. Jeg lå rett ut i to uker og bare gråt. Jeg tror man må ha vært gravid selv for å forstå det.

Jeg er enig i at alle reagerer ulikt. Men det å skrive at min innstilling ikke vil holde i praksis blir veldig sneversynt av deg. Etter fem prøverørsforsøk der det har blitt satt inn levedyktige embryo, to kjemiske graviditeter og en del andre prøvelser har jeg en god idè om hvordan jeg reagerer på at noe som skulle vært et liv ikke ble de likevel.