Minnestund eller ikke?

[AnonymBruker]

Mamma døde i går, etter lengre tids sykdom. Jeg sitter med mesteparten av beslutningene når det gjelder begravelsen.

Vi er en liten familie, med noen kompliserte forhold. hun har ikke hatt kontakt med tre av søsknene sine de siste 5 årene pga ymse krangler (fra søsknenes side, bl.a. om et arveoppgjør etter foreldrene deres). Jeg er enebarn og hun og pappa skilte lag for noen år siden (det gikk sivilisert for seg og de har beholdt litt kontakt og vennskaplighet). Jeg tror nok hun var litt ensom, samtidig så var hun ikke noe flink til å holde kontakt med folk selv. Hun var et fint menneske, men gjorde ikke så mye av seg.

Med andre ord blir det nok en liten og stillferdig begravelse. Og jeg lurer på om det bør være minnestund eller ikke. Jeg vet det er vanlig. Og jeg føler veldig på at det forventes. De minnestundene jeg har vært i har forsåvidt vært fine, både for å «lette på stemninga» og for å hilse på folk man ikke har sett på en stund. Men jeg kjenner så veldig på at jeg synes det blir feil nå. Jeg er redd for at gamle krangler skal rippes opp i (jeg aner ikke hvor realistisk det er, kan hende det ikke blir et problem i det hele tatt). Om det ikke skjer, så risikerer jeg fortsatt å bli sittende og prate overfladisk med og tråkke på glasskår rundt en masse mennesker jeg egentlig ikke er så interessert i å ha kontakt med. Noen av dem hadde det vært fint å prate litt med, men det har man jo mulighet til etter begravelsen også... Og siden jeg er nærmeste pårørende nå regner jeg med at det blir mange som skal prate med meg der. Jeg tar dødsfallet veldig tungt, jeg sover dårlig, er ufokusert, sliten og trist og synes det er et slit å forholde meg til mange ting på en gang.

Pappa nevnte at ett alternativ er at vi ikke har en offisiell minnestund, men heller går ut og spiser noen få av oss – jeg, ham, mannen min og hans foreldre og ev andre som jeg måtte ønske å ha der. Bare tanken på det gjorde at jeg følte meg 50 kg lettere. Jeg synes det høres så utrolig mye bedre ut, og som en situasjon hvor jeg kan senke skuldrene og være meg selv, sammen med de jeg er mest glad i. Det passer mye bedre med mine behov. Og på sett og vis er det nok også litt i mammas ånd og noe hun ville foretrukket om hun var i samme situasjon. Men jeg kjenner på at jeg er redd for å skuffe de andre, for å bli oppfattet som rar/gjerrig/usosial/etc. Noen kommer langveisfra til begravelsen, og jeg synes det blir rart å ikke «tilby» noe som helst. (selv om jeg vet at disse nok kommer til å være sammen med andre slektninger som også skal i begravelsen) Alt blir bare veldig sårt og vanskelig akkurat nå. Jeg er også redd for å gjøre noe jeg kommer til å angre på senere.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, jeg.

Anonym poster: e8e9422d3388c70fff9d4c22e68ccf96

[AnonymBruker]

Noen? :sukker:

Anonym poster: e8e9422d3388c70fff9d4c22e68ccf96

[punkyB]

I de få begravelsene jeg har vært så har minnestundene etterpå vært fine - da får man en måte å ta farvel på vedkommende på en mer hyggelig måte. Med det tenker jeg at man kanskje får noen fine monneord om den døde , man får treffe slekt/folk man ikke ser så ofte osv.

Litt usikker i din situasjon - men tenker litt at det kan være fin for søskenende etter din mor å samles for å kunne ta farvel med moren din. Forh. har de litt dårlig samvittighet for kranglingen - og de er hvertfall forh. lei seg for at moren din er død.

For deg som er veldig lei deg for at morne er død så tror jeg da også at du kan ha en 'fin' opplevelse i minnestunden av de samme nevnte grunnene over - men det er dte nesten bare du selv som må avgjøre.

Men jeg tenker at du bør ta litt hensyn til hva de andre vil også. Så trenger det jo ikke bare være opp til deg å bestemme/organisere alt ?? Du kunne jo trekke deg litt tilbake - hvis noen andre tar tak i det da.

[Dricka]

Da mormoren min døde hadde vi begravelse og en liten minnestund etterpå. Hun var en stille person som aldri gjort stort ut fra seg, men hele kirken var likevel full og vi kunne ikke ha med alle til minnestunden, men de nærmeste kom. Syntes det egentlig hadde vært greit uten den minnestunden etterpå og bare avsluttet det hele ved graven.

[AnonymBruker]

De minnestundene jeg har vært i husker jeg som fine. Som oftest var fokuset på gode minner og hyggelige fortellinger. Som oftest har det blitt satt som ramme helt i begynnelsen av minnestunden, ved at noen som har vært med å organisere den har sagt det i plenum.

En minnestund kan også gi deg et lite "pusterom" mellom begravelsen og selve minnestunden. Kanskje du da slipper at "alle" skal snakke med det rett etter at seremonien er gjennomført. Selv ville jeg nok satt pris på å få en liten stund for meg selv og heller møtt folk senere, i en litt annen setting.

Jeg kan forstå at dette er vanskelig for deg, og at du har mange andre ting å tenke på i tillegg til denne. Jeg ville snakket med søsknene dine og faren din, og hørt hva de hadde å si. Da kan du kanskje få litt hjelp til organisering, enten det må bli minnestund eller middag?

Anonym poster: e2ec94d32f58049855fa38a917a1d375

[¤~Paprika~¤]

Om din mor ikke hadde kontakt med sine søsken de siste 5 årene før hun døde, så håper jeg ikke du føler at du bør ha minnestund for deres skyld.

Jeg forstår godt at du ikke føler for å ha en minnestund når familieforholdene var heller konflikfylte, og synes derfor det hørtes ut som en mye bedre idè å gå ut å spise med et utvalg mennesker som står deg nær, hvor du vet det ikke vil bli ubehagelig.

[AnonymBruker]

Gør det som føles best for deg, og gi blaffen i eventuell dårlig samvittighet. Hvis det føles best å spise middag med de nærmeste i fred og fordragelighet, så gjør du det!

Anonym poster: f749e782e3bcbd6ed28f251d7d0dd33d

[Frøken Smilla]

Aller først vil jeg få kondolere.

Hva spørsmålet om minnestund eller ikke angår, vil jeg råde deg til å gjøre det som er mest komfortabelt for deg og dine nærmeste nå, i denne situasjonen. Hvis det innebærer å droppe en felles minnestund, så gjør dere det. Ikke bekymre dere for eventuelle "snurte" slektninger Det er slett ikke uvanlig at det ikke er en minnestund! Annonser på forhånd at "høytideligheten avsluttes i kapellet/ved graven".

Lykke til!