Kan en mann snu etter utroskap og brudd ?

[Gjest H]

Mannen min var utro og flyttet raskt inn til elskerinna si. Akkurat nå er det ingen tegn til at han kommer tilbake. Han er ikke samarbeidsvillig, verken når det gjelder barna eller praktiske ting. Han er amper og hissig, og det nytter ikke å snakke med han. Kan en slik mann snu, og plutselig innse sin tabbe ? Prøve og komme ttilbake ? Eller er som regel toget gått når det er slik ? Ikke det at jeg på død og liv vil ta han tilbake. Men det hadde vært kjekt å se han angre i det minste. Noen som har opplevd lignende og som kan dele sin erfaring ?

[Sign]

Tror ikke du skal gå å vente på det. I sitt hode har han nok helt rasjonell forklaringer/bortforklaringen på hvorfor han har gjort som han har gjort.

Mitt råd er å gå videre og ikke se deg tilbake mer enn du må i forhold til deres felles barn. La han så fort som mulig bli fortid.

[Gjest H-ts]

Tror ikke du skal gå å vente på det. I sitt hode har han nok helt rasjonell forklaringer/bortforklaringen på hvorfor han har gjort som han har gjort.

Mitt råd er å gå videre og ikke se deg tilbake mer enn du må i forhold til deres felles barn. La han så fort som mulig bli fortid.

Ser at det er det mest fornuftige, men allikevel kommer tanken om at han kan komme tilbake. Det hadde vært så godt å se han angre. Det kan jo være han gjør det, kanskje er det derfor han er så amper og prøver å frita seg for skyld. Hadde vært mye enklere om jeg aldri hadde trengt å se han mer. Men nå må jeg forholde meg til han resten av mitt liv.

[Sign]

Ser at det er det mest fornuftige, men allikevel kommer tanken om at han kan komme tilbake. Det hadde vært så godt å se han angre. Det kan jo være han gjør det, kanskje er det derfor han er så amper og prøver å frita seg for skyld. Hadde vært mye enklere om jeg aldri hadde trengt å se han mer. Men nå må jeg forholde meg til han resten av mitt liv.

Skjønner deg veldig godt, been there done that. Gjør deg selv den tjenesten å ikke bruk mer energi på det, det eter deg opp innenfra. Og ja, du må forholde deg til han resten av livet ditt pga barna, men det er du selv som definerer hvordan du skal forholde deg til han.

Da jeg strevde som verst med å forholde meg til min x (samme historie som du har) var trikset mitt å late som om han var en kollega eller butikkansatt. Jeg snakket høflig og sivilisert til han. I dag har vi et greit forhold, jeg vil ha minst mulig med han å gjøre, men det er ikke noe problem å verken samarbeide ifm ungene, være sammen på foreldremøter, fritidsaktiviteter, ta en kaffe sammen enten hos han eller meg. Håper du kommer dit en gang, det gjør ting så uendelig mye lettere!

Klem

Endret 5. april 2013 av Sign

[Pippi65]

Jeg har også opplevd utroskap og brudd nå nylig, men jeg har vanskelig for å tro at han skal komme på døra mi igjen. Da hadde han vel trygglet mer om å få bli rett etter det skjedde. Han gjorde ikke det i det hele tatt, så min mann kommer ikke tilbake nei. Og hvis han gjør det, er vel han så langt nede, men jeg har kommet meg opp og vil ikke ha han lenger. Men jeg håper han går på en smell, for han også burde få oppleve smerten jeg har kjent på, for det har vært grusomt.

Endret 5. april 2013 av Pippi65