Må vi invitere samboeren?

[AnonymBruker]

Jeg setter meg til doms over mennesker som tillater at andre ruser seg på hjemmelagde rusmidler foran hennes eget barn. Det gjør de fleste vanlige folk, uavhengig av hvem vedkommende er.

Jeg er ikke TS, jeg er han som svarte lengre oppe, men hun er overhodet ingen dårlig venn.

Anonym poster: 11edabafe8edb362c473c4e597e7196c

Men du setter deg ikke til doms over folk (les Ts) som er fullstendig viten om at dette skjer, men likevel ikke gjør noe med saken? Ts er jo like viten om dette som venninnen, hvorfor er det greit at Ts vet dette men ikke gjør noe med saken, mens det ikke er greit at venninnen gjør akkurat det samme?

Anonym poster: 394b87396d277ad4256e9799ff1751be

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg hun du siterer, men velger å svare likevel.

1. Ja det er rart at hun blander inn hva han driver med hjemme på kjøkkenbenken og det å skulle ha han på en bryllups fest. Hva har det med saken å gjøre i det hele tatt?

Hva han driver med av kriminalitet er opp til han (til han blir tatt), og hvis Ts er så i mot dette, hvorfor tipser hun ikke politiet? Hadde hun vært virkelig bekymret ville dette være første pri. Litt rart at hun setter seg til doms over han, når hun selv ikke gjør noe med "saken".

2. Så du tror på alt folk sier? Det blir litt som å si "jeg liker ikke afrikanere, men jeg er ikke rasist!". Så hvis man bare benekter det man egentlig nettopp har sagt, så er det ok?

Å utlevere en venninne på denne måten er ikke ok. Hun kunne fint spurt om råd uten å utbrodere på denne måten. I tillegg så sier hun at det ikke vil være noe tap om venninnen ender opp med å ikke komme. Hvis du leser litt mellom linjene så ser du at hun prøver å finne på en unnskyldning for at venninnen ikke skal komme likevel. Med andre ord, hun angrer på at hun inviterte venninnen i utganspunktet.

Anonym poster: 394b87396d277ad4256e9799ff1751be

1. Det er ikke det minste rart. Hvordan skal hun vite hvor hans grenser går, og om han vil ruse seg før, eller under, bryllupet deres? Tviler på at du har rusmisbrukere i din nære omgangskrets, da du ikke evner å sette deg inn i den usikkerheten dette skaper.

Det er en langt større terskel å tipse politiet for ts, enn å la være å invitere ham i bryllup. Det går jeg utfra du er enig i. For alt vi vet har hun tipset noen også, selv om hun ikke skriver det her. Personlig ville jeg først tatt opp saken med venninnen min, og om hun ikke forstå alvoret ville jeg tipset barnefaren og/eller barnevernet for å beskytte barnet. Venninnen og samboeren er voksne; det er barnets situasjon som er det bekymringsverdige her.

2. Ja? Er det så vanskelig å forstå at man ikke nødvendigvis føler seg bedre enn et annet menneske, bare fordi man ikke bifaller det andre menneskets handlinger? Jeg har også personer i min omgangskrets som har tatt tvilsomme valg her i livet. At jeg syns det, betyr ikke at jeg føler meg bedre enn dem.

Det er det eneste jeg er enig med deg i, at hun kunne spart seg å legge ut så inngående om venninnen sin på et forum. I verste fall kan det gjenkjennes av noen. Men, jeg forstår at hun mener det ikke er noe tap om venninnen ikke kommer i bryllupet, basert på den informasjonen hun har gitt her. Selv har jeg en bror som er rusmisbruker, og jeg måtte gå veldig mange runder med meg selv på om jeg vil ha ham i bryllupet vårt. Jeg endte opp med å invitere ham, men KUN fordi han er min bror. En venn/venninne med samme historikk som ham, ville ikke blitt invitert.

Det er faktisk fullt lovlig å angre på ting man har gjort, tro det eller ei. Det er store muligheter for at jeg også kan komme til å angre på å ha invitert broren min. Det kan gå bra, men det kan også gå lukt åt helvete. Hvis det siste, kommer jeg til å angre til evig tid på at jeg inviterte ham.

Anonym poster: 52da67c93ed2d6c75276c5804296bfea

[AnonymBruker]

Men du setter deg ikke til doms over folk (les Ts) som er fullstendig viten om at dette skjer, men likevel ikke gjør noe med saken? Ts er jo like viten om dette som venninnen, hvorfor er det greit at Ts vet dette men ikke gjør noe med saken, mens det ikke er greit at venninnen gjør akkurat det samme?

Anonym poster: 394b87396d277ad4256e9799ff1751be

Ville DU gjort noe, om det var din venninne? Jeg spør av nysgjerrighet, siden du prediker så voldsomt at TS burde gjort noe.

Anonym poster: 52da67c93ed2d6c75276c5804296bfea

[AnonymBruker]

Men du setter deg ikke til doms over folk (les Ts) som er fullstendig viten om at dette skjer, men likevel ikke gjør noe med saken? Ts er jo like viten om dette som venninnen, hvorfor er det greit at Ts vet dette men ikke gjør noe med saken, mens det ikke er greit at venninnen gjør akkurat det samme?

Anonym poster: 394b87396d277ad4256e9799ff1751be

Nei, strengt tatt ikke. Så lenge TS' venninne ikke har omsorgsretten og bare har barnet på besøk iblant (etter det jeg forstår), er det mindre nærliggende for andre å blande seg inn. Det er forøvrig fascinerende, og utrolig selvmotsigende, at TS ifølge deg både må slutte å bry seg om venninnens livsførsel - og likevel er det for dårlig når hun er lojal og derfor ikke melder fra om det som skjedde.

I alle tilfeller tok TS ansvar og fikk barnet ut derfra selv om ikke venninne helt forsto problemet, og det er mer enn veldig mange ville gjort. Jeg synes det er en grei reaksjon første gang: Barnet fjernes fra situasjonen, og dette sender et signal til barnets mor, men uten at det tas videre.

Jeg synes at ja, det er forskjell på hva du kan forvente av en mor uten omsorgsrett som får litt tid med barnet hun ikke har i det daglige og hva du skal forvente av denne morens venninne.

Anonym poster: 11edabafe8edb362c473c4e597e7196c

[AnonymBruker]

Ville DU gjort noe, om det var din venninne? Jeg spør av nysgjerrighet, siden du prediker så voldsomt at TS burde gjort noe.

Anonym poster: 52da67c93ed2d6c75276c5804296bfea

Jeg predikerer ikke så volsomt at hun burde gjort noe, men at siden hun velger å samtykke til denne oppførselen ved å tie så er hun ikke den rette til å sette seg til doms.

Hvis jeg ikke hadde gjort noenting, så hadde jeg ikke tillat meg selv å sette meg til doms over henne, aldri. Enten får man vise at dette ikke er noe man kan godta å se på og ta de grep som man burde, eller så får man ta venninnen og forholdet som det er. Ikke drive å skulle fryse hun ut fra et bryllup, ei heller samboeren, da dette ikke har noenting med bryllupet å gjøre.

Men siden du spør, ville ikke du selv gjort noe når du visste at et barn var vitne til dette? Og hvis du ikke ville gjort noe, ser du på deg selv som en bedre person en venninnen da?

Hvis hun ønsker å kutte ut venninnen fra livet sitt, så blir det jo en annen sak. Da er det jo bare å kutte tvert med en gang.

Hvis dette er en jente hun ønsker å ha i livet sitt, så bør hun la de komme i bryllupet som planlagt.

Anonym poster: 394b87396d277ad4256e9799ff1751be

[AnonymBruker]

Nei, strengt tatt ikke. Så lenge TS' venninne ikke har omsorgsretten og bare har barnet på besøk iblant (etter det jeg forstår), er det mindre nærliggende for andre å blande seg inn. Det er forøvrig fascinerende, og utrolig selvmotsigende, at TS ifølge deg både må slutte å bry seg om venninnens livsførsel - og likevel er det for dårlig når hun er lojal og derfor ikke melder fra om det som skjedde.

I alle tilfeller tok TS ansvar og fikk barnet ut derfra selv om ikke venninne helt forsto problemet, og det er mer enn veldig mange ville gjort. Jeg synes det er en grei reaksjon første gang: Barnet fjernes fra situasjonen, og dette sender et signal til barnets mor, men uten at det tas videre.

Jeg synes at ja, det er forskjell på hva du kan forvente av en mor uten omsorgsrett som får litt tid med barnet hun ikke har i det daglige og hva du skal forvente av denne morens venninne.

Anonym poster: 11edabafe8edb362c473c4e597e7196c

Det var jo slik folk tenkte i Christoffer saken også. Altså de samtykket oppførselen ved å tie. Og nå sier ikke jeg at denne saken er det samme som Christoffer saken, men det er et barn involvert og hvis man mener at dette er feil, så skylder man et uskyldig barn å hjelpe - faktisk. Hvis man ikke ser på det som ille nok, så lar man også være og sette seg til doms.

Har ikke skrevet at Ts må slutte å bry seg jeg, jeg bare ser ikke hva dette har noe som helst med bryllupet til Ts å gjøre.

Enten får de velge å ha disse menneskene i livet sitt eller ikke, simple as that!

Anonym poster: 394b87396d277ad4256e9799ff1751be

[AnonymBruker]

1. Det er ikke det minste rart. Hvordan skal hun vite hvor hans grenser går, og om han vil ruse seg før, eller under, bryllupet deres? Tviler på at du har rusmisbrukere i din nære omgangskrets, da du ikke evner å sette deg inn i den usikkerheten dette skaper.

Det er en langt større terskel å tipse politiet for ts, enn å la være å invitere ham i bryllup. Det går jeg utfra du er enig i. For alt vi vet har hun tipset noen også, selv om hun ikke skriver det her. Personlig ville jeg først tatt opp saken med venninnen min, og om hun ikke forstå alvoret ville jeg tipset barnefaren og/eller barnevernet for å beskytte barnet. Venninnen og samboeren er voksne; det er barnets situasjon som er det bekymringsverdige her.

2. Ja? Er det så vanskelig å forstå at man ikke nødvendigvis føler seg bedre enn et annet menneske, bare fordi man ikke bifaller det andre menneskets handlinger? Jeg har også personer i min omgangskrets som har tatt tvilsomme valg her i livet. At jeg syns det, betyr ikke at jeg føler meg bedre enn dem.

Det er det eneste jeg er enig med deg i, at hun kunne spart seg å legge ut så inngående om venninnen sin på et forum. I verste fall kan det gjenkjennes av noen. Men, jeg forstår at hun mener det ikke er noe tap om venninnen ikke kommer i bryllupet, basert på den informasjonen hun har gitt her. Selv har jeg en bror som er rusmisbruker, og jeg måtte gå veldig mange runder med meg selv på om jeg vil ha ham i bryllupet vårt. Jeg endte opp med å invitere ham, men KUN fordi han er min bror. En venn/venninne med samme historikk som ham, ville ikke blitt invitert.

Det er faktisk fullt lovlig å angre på ting man har gjort, tro det eller ei. Det er store muligheter for at jeg også kan komme til å angre på å ha invitert broren min. Det kan gå bra, men det kan også gå lukt åt helvete. Hvis det siste, kommer jeg til å angre til evig tid på at jeg inviterte ham.

Anonym poster: 52da67c93ed2d6c75276c5804296bfea

1. Det har jeg, og nettopp derfor vet jeg at de er mennesker akkurat som du og jeg. Og det var ikke denne personen som ødela bryllupet den gang det skjedde, for å si det sånn, ei heller var personen som gjorde det rusmisbruker.

Det er forskjell på rusmisbrukere også, og jeg tror på at man må gi folk en sjanse.

Men som sagt tidligere, hvis hun ikke ønsker disse menneskene i livet sitt i det hele tatt, så skjønner jeg valget om å ikke la dem komme.

Enig ang terskel for å tipse politiet. Men hvis man virkelig er bekymret, hvorfor er da ens eget bryllup viktigere enn et barn sitt liv/oppvekst/sikkerhet?

Det er bare dette jeg ikke klarer å koble. Enten så er det ikke så ille der hjemme og Ts bare angrer seg for invitasjonen, eller så er det noe som er fryktelig galt angående prioriteringene her.

Men sant nok som en annen her skriver vi vet jo ikke om Ts kanskje har meldt i fra, selv om hun skriver at hun ikke sa noe til barnefaren.

Anonym poster: 394b87396d277ad4256e9799ff1751be

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort 3 ting:

1. Varslet barnevernet ettersom situasjonen til sønnen i bildet her er det aller verste i hele situasjonen i mine øyne

2. Informert barnefar om situasjonen

3. Gitt klar beskjed til min venninne at en samboer som ruser seg ikke er ønsket i bryllupet, presiser det gjerne på selve invitasjonen også.

Om dette er å se ned på en annen person så får det bare være det, hensynet til barnet kommer først og ved å være klar og tydelig så kanskje denne venninnen kan få en oppvekker.

Anonym poster: 56d2a79ae2c664265828b57d0a11fb10

[Lunete]

For det første, hvordan kan du velge lojalitet ovenfor venninne før tryggheten til et barn?!?!

Du burde ringe både barnefaren og barnevernet og fortelle at samboeren hennes ruser seg foran sønnen hennes og at det er mye rus og vold. Syns du virkelig det er greit å la et barn vokse opp på den måten?

For det andre hadde jeg lett sagt at samboeren hennes ikke var velkommen hverken i bryllupet eller i mitt hjem igjen så lenge han ruser seg.

Men ærlig talt så syns jeg det viktigste her er at et barn er utsatt for dette!

[AnonymBruker]

Jeg predikerer ikke så volsomt at hun burde gjort noe, men at siden hun velger å samtykke til denne oppførselen ved å tie så er hun ikke den rette til å sette seg til doms.

Hvis jeg ikke hadde gjort noenting, så hadde jeg ikke tillat meg selv å sette meg til doms over henne, aldri. Enten får man vise at dette ikke er noe man kan godta å se på og ta de grep som man burde, eller så får man ta venninnen og forholdet som det er. Ikke drive å skulle fryse hun ut fra et bryllup, ei heller samboeren, da dette ikke har noenting med bryllupet å gjøre.

Men siden du spør, ville ikke du selv gjort noe når du visste at et barn var vitne til dette? Og hvis du ikke ville gjort noe, ser du på deg selv som en bedre person en venninnen da?

Hvis hun ønsker å kutte ut venninnen fra livet sitt, så blir det jo en annen sak. Da er det jo bare å kutte tvert med en gang.

Hvis dette er en jente hun ønsker å ha i livet sitt, så bør hun la de komme i bryllupet som planlagt.

Anonym poster: 394b87396d277ad4256e9799ff1751be

Hun tier ikke, hun har jo snakket med venninnen sin. Hun hentet også barnet ut av situasjonen og kjørte det hjem til barnefar. Det er å gripe inn, men samtidig være lojal mot venninnen du mener hun setter seg til doms over.

Jeg ville definitivt gjort noe. Jeg har selv vokst opp i et rusbefengt hjem, og ville ikke klart å la være å gripe inn. I første omgang ville jeg gjort som ts. Hentet barnet og kjørt til barnefaren. Deretter ville jeg tatt en veldig klar alvorsprat med min venninne når hun var sober. Jeg ville også fortalt denne samboeren hennes akkurat hva jeg mente, og gjort det klart for ham at jeg ikke ønsket noe med ham å gjøre.

Bare fordi man ønsker å ha noen i livet sitt, betyr ikke det at man trenger å slippe de innpå seg på alle områder i livet. Det er vel ikke sånn at man slipper alle man har i livet sitt helt inn til det innerste? Hun ønsker å ha henne i livet sitt for å forsøke å hjelpe henne, i fall du ikke oppfattet det. Hun er altså lojal, har ansvarsfølelse og medmenneskelighet ifht venninnen. Men det betyr ikke at hun ikke har lov til å mene at det venninnen gjør er galt! Jeg klarer ikke å forstå denne: er du venn/venninne må du godta alt denne personen gjør, uten spørsmål, uten å dømme - med mindre du da politianmelder vedkommende f.eks - ellers kan du dra deg til helvete ut av vennskapet. Slike holdninger skremmer meg. Slike venner vil jeg ikke ha. Jeg vil ha venner som har baller nok til å konfrontere meg med dårlige valg jeg gjør i livet. Som er ærlige nok til å si at "det du driver med nå, det godtar jeg overhodet ikke". Ikke "venner" som bare stryker meg med hårene uansett hva jeg gjør.

Anonym poster: 52da67c93ed2d6c75276c5804296bfea

[AnonymBruker]

1. Det har jeg, og nettopp derfor vet jeg at de er mennesker akkurat som du og jeg. Og det var ikke denne personen som ødela bryllupet den gang det skjedde, for å si det sånn, ei heller var personen som gjorde det rusmisbruker.

Det er forskjell på rusmisbrukere også, og jeg tror på at man må gi folk en sjanse.

Men som sagt tidligere, hvis hun ikke ønsker disse menneskene i livet sitt i det hele tatt, så skjønner jeg valget om å ikke la dem komme.

Enig ang terskel for å tipse politiet. Men hvis man virkelig er bekymret, hvorfor er da ens eget bryllup viktigere enn et barn sitt liv/oppvekst/sikkerhet?

Det er bare dette jeg ikke klarer å koble. Enten så er det ikke så ille der hjemme og Ts bare angrer seg for invitasjonen, eller så er det noe som er fryktelig galt angående prioriteringene her.

Men sant nok som en annen her skriver vi vet jo ikke om Ts kanskje har meldt i fra, selv om hun skriver at hun ikke sa noe til barnefaren.

Anonym poster: 394b87396d277ad4256e9799ff1751be

Men kjære deg da! Hun har da ikke sagt dette?!?! Hun HAR jo grepet inn og hjulpet barnet ved iallfall én anledning som nevnes. Men nå er nå engang dette et bryllupsforum! Dermed antar jeg at det er derfor hun stiller spørsmålet ang bryllupet her. Hadde spørsmålet omhandlet resten av situasjonen, så ville hun nok stilt det spørsmålet et annet sted, tror du ikke?

Anonym poster: 52da67c93ed2d6c75276c5804296bfea

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort 3 ting:

1. Varslet barnevernet ettersom situasjonen til sønnen i bildet her er det aller verste i hele situasjonen i mine øyne

2. Informert barnefar om situasjonen

3. Gitt klar beskjed til min venninne at en samboer som ruser seg ikke er ønsket i bryllupet, presiser det gjerne på selve invitasjonen også.

Om dette er å se ned på en annen person så får det bare være det, hensynet til barnet kommer først og ved å være klar og tydelig så kanskje denne venninnen kan få en oppvekker.

Anonym poster: 56d2a79ae2c664265828b57d0a11fb10

Uendelig enig! Takk!

Anonym poster: 52da67c93ed2d6c75276c5804296bfea

[AnonymBruker]

1. Det har jeg, og nettopp derfor vet jeg at de er mennesker akkurat som du og jeg. Og det var ikke denne personen som ødela bryllupet den gang det skjedde, for å si det sånn, ei heller var personen som gjorde det rusmisbruker.

Det er forskjell på rusmisbrukere også, og jeg tror på at man må gi folk en sjanse.

Men som sagt tidligere, hvis hun ikke ønsker disse menneskene i livet sitt i det hele tatt, så skjønner jeg valget om å ikke la dem komme.

Enig ang terskel for å tipse politiet. Men hvis man virkelig er bekymret, hvorfor er da ens eget bryllup viktigere enn et barn sitt liv/oppvekst/sikkerhet?

Det er bare dette jeg ikke klarer å koble. Enten så er det ikke så ille der hjemme og Ts bare angrer seg for invitasjonen, eller så er det noe som er fryktelig galt angående prioriteringene her.

Men sant nok som en annen her skriver vi vet jo ikke om Ts kanskje har meldt i fra, selv om hun skriver at hun ikke sa noe til barnefaren.

Anonym poster: 394b87396d277ad4256e9799ff1751be

Er enig i at det forskjell på rusmisbrukere, men ikke enig i at man MÅ gi folk en sjanse. Spesielt ikke når det er noen man knapt kjenner, og som kan ødelegge mye for mange.

Anonym poster: 52da67c93ed2d6c75276c5804296bfea

[frøkna]

Jeg ville invitert venninna mi på en jentekveld, bare dere to. Etter kanskje ett glass vin ville jeg sagt det rett ut, ikke noe hinting eller forsøk på å pynte på sannheten her.

Mannen syns tydligvis det er greit å drive med kjemikaler for å lage dop foran en 4- åring, si du ikke vil ha en person du mistenker kan være synlig ruset i bryllupet ditt, eller at han kan lage en scene.

Jeg regner med den eneste personen som blir fornermet er typen til venninna di, og når du uansett ser venninna di sjeldent kan jo det være det samme.

[AnonymBruker]

For det første, hvordan kan du velge lojalitet ovenfor venninne før tryggheten til et barn?!?!

Du burde ringe både barnefaren og barnevernet og fortelle at samboeren hennes ruser seg foran sønnen hennes og at det er mye rus og vold. Syns du virkelig det er greit å la et barn vokse opp på den måten?

For det andre hadde jeg lett sagt at samboeren hennes ikke var velkommen hverken i bryllupet eller i mitt hjem igjen så lenge han ruser seg.

Men ærlig talt så syns jeg det viktigste her er at et barn er utsatt for dette!

Noen ganger lurer jeg på hvor nøye folk leser... Ts sin venninne har ikke omsorgen for barnet, det er det barnefar som har. Hun fikk vite om at det skjedde slike ting under samvær, og da hentet hun ut barnet og kjørte barnet hjem til barnefaren. Hun tok grep.

Hvordan kan man på den ene siden si at ts skal kontakte barnevern og/eller politi ang venninne, for på den andre siden si at hun skal være lojal og invitere henne i bryllupet sitt? Vanskelig å forstå...

Anonym poster: 52da67c93ed2d6c75276c5804296bfea

[AnonymBruker]

Wow, beklager, ble litt mye vin i kveld. Men håper noen kan hjelpe med dette patetiske dramaet.

Trenger litt synspunkt på en litt spesiell situasjon. Dette er langt, men trenger hjelp

Har en barndomsvenninne som jeg ikke har særlig mye til felles med nå. Mye har forandret seg siste året.

Vi skal ha et relativt lite bryllup med kun familie og de nærmeste vennene. Min venninne ble selvsagt invitert (vi hadde bedre kontakt da) sammen med sin nye samboer.

Må få med at jeg og min "venninne" har vokst utrolig fra hverandre. Hun drikker flere ganger i uken, har et barn (som hun ikke har foreldreansvar for), jobber en helg i måneden (noe mer er for slitsomt), har mye gjeld, leier stadig nye leiligheter fordi hun blir kastet ut. Jeg har blitt rolig og slått meg ned med mannen jeg elsker (forhold på 8 år) og kjøpt bolig. Er vi som gifter oss Jeg er nok ganske naiv og har prøvd å støtte henne og være en god venn. Men etter hennes nye samboer kom inn i bildet har jeg fått nok. Får stadig telefoner fra henne om vold og rus, og at jeg må hjelpe. Jeg orker ikke mer. Har prøvd å ta dette opp med henne, har sagt at jeg er glad i henne og ønsker å hjelpe, men at det kan bli for mye for meg.&

En helg venninnen min hadde sønnen sin hos seg, presterer hennes nye samboer å lage dop på kjøkkenet (han er kjemiker) og være ruset foran sønnen hennes, som er 4 år. Hun skjønte ikke hva som var feil, så jeg hentet gutten og leverte han til faren (som er normal) Men jeg sa ikke hvorfor, ville være lojal mot venninnen min.

(Ikke misforstås her, jeg ser ikke på meg selv som perfekt, og ser ned på andre. Jeg er absolutt ikke et slikt menneske. Ville bare få fram forskjellene. At hun aldri blir voksen, men det er i orden, problemet er samboeren)

Ok, dette var mye informasjon.

Det har seg sånn at vi gjerne ønsker at venninnen min skal komme i bryllupet, men UTEN følge. En som lager rus, og er rusent foran barn har ikke noe i mitt bryllup å gjøre. Min mann har sagt blankt NEI.

Så hva gjør jeg som venninne? Kan vi bare invitere henne (noe jeg ønsker) uten samboeren?

Er det frekt av oss? Har hintet til henne om at han egentlig ikke er ønsket, men hun skjønner det ikke.

Så etter alt maset;

Er det ok å utelate samboeren fra bryllupet. Gi beskjed at han ikke er velkommen.

Eller må vi ta imot begge to?

PS jeg er på fylla for første gang på 3 år :-O Så unnskyld litt merkelig fortalt.

Men hjelp. Hva gjør jeg!??

Anonym poster: d3ee3a381bccbd00af256d8e4cc16c0d

Anonym poster: 52da67c93ed2d6c75276c5804296bfea

[AnonymBruker]

Wow, beklager, ble litt mye vin i kveld. Men håper noen kan hjelpe med dette patetiske dramaet.

Trenger litt synspunkt på en litt spesiell situasjon. Dette er langt, men trenger hjelp

Har en barndomsvenninne som jeg ikke har særlig mye til felles med nå. Mye har forandret seg siste året.

Vi skal ha et relativt lite bryllup med kun familie og de nærmeste vennene. Min venninne ble selvsagt invitert (vi hadde bedre kontakt da) sammen med sin nye samboer.

Må få med at jeg og min "venninne" har vokst utrolig fra hverandre. Hun drikker flere ganger i uken, har et barn (som hun ikke har foreldreansvar for), jobber en helg i måneden (noe mer er for slitsomt), har mye gjeld, leier stadig nye leiligheter fordi hun blir kastet ut. Jeg har blitt rolig og slått meg ned med mannen jeg elsker (forhold på 8 år) og kjøpt bolig. Er vi som gifter oss Jeg er nok ganske naiv og har prøvd å støtte henne og være en god venn. Men etter hennes nye samboer kom inn i bildet har jeg fått nok. Får stadig telefoner fra henne om vold og rus, og at jeg må hjelpe. Jeg orker ikke mer. Har prøvd å ta dette opp med henne, har sagt at jeg er glad i henne og ønsker å hjelpe, men at det kan bli for mye for meg.&

En helg venninnen min hadde sønnen sin hos seg, presterer hennes nye samboer å lage dop på kjøkkenet (han er kjemiker) og være ruset foran sønnen hennes, som er 4 år. Hun skjønte ikke hva som var feil, så jeg hentet gutten og leverte han til faren (som er normal) Men jeg sa ikke hvorfor, ville være lojal mot venninnen min.

(Ikke misforstås her, jeg ser ikke på meg selv som perfekt, og ser ned på andre. Jeg er absolutt ikke et slikt menneske. Ville bare få fram forskjellene. At hun aldri blir voksen, men det er i orden, problemet er samboeren)

Ok, dette var mye informasjon.

Det har seg sånn at vi gjerne ønsker at venninnen min skal komme i bryllupet, men UTEN følge. En som lager rus, og er rusent foran barn har ikke noe i mitt bryllup å gjøre. Min mann har sagt blankt NEI.

Så hva gjør jeg som venninne? Kan vi bare invitere henne (noe jeg ønsker) uten samboeren?

Er det frekt av oss? Har hintet til henne om at han egentlig ikke er ønsket, men hun skjønner det ikke.

Så etter alt maset;

Er det ok å utelate samboeren fra bryllupet. Gi beskjed at han ikke er velkommen.

Eller må vi ta imot begge to?

PS jeg er på fylla for første gang på 3 år :-O Så unnskyld litt merkelig fortalt.

Men hjelp. Hva gjør jeg!??

Anonym poster: d3ee3a381bccbd00af256d8e4cc16c0d

Anonym poster: 52da67c93ed2d6c75276c5804296bfea

[AnonymBruker]

Hun tier ikke, hun har jo snakket med venninnen sin. Hun hentet også barnet ut av situasjonen og kjørte det hjem til barnefar. Det er å gripe inn, men samtidig være lojal mot venninnen du mener hun setter seg til doms over.

Jeg ville definitivt gjort noe. Jeg har selv vokst opp i et rusbefengt hjem, og ville ikke klart å la være å gripe inn. I første omgang ville jeg gjort som ts. Hentet barnet og kjørt til barnefaren. Deretter ville jeg tatt en veldig klar alvorsprat med min venninne når hun var sober. Jeg ville også fortalt denne samboeren hennes akkurat hva jeg mente, og gjort det klart for ham at jeg ikke ønsket noe med ham å gjøre.

Bare fordi man ønsker å ha noen i livet sitt, betyr ikke det at man trenger å slippe de innpå seg på alle områder i livet. Det er vel ikke sånn at man slipper alle man har i livet sitt helt inn til det innerste? Hun ønsker å ha henne i livet sitt for å forsøke å hjelpe henne, i fall du ikke oppfattet det. Hun er altså lojal, har ansvarsfølelse og medmenneskelighet ifht venninnen. Men det betyr ikke at hun ikke har lov til å mene at det venninnen gjør er galt! Jeg klarer ikke å forstå denne: er du venn/venninne må du godta alt denne personen gjør, uten spørsmål, uten å dømme - med mindre du da politianmelder vedkommende f.eks - ellers kan du dra deg til helvete ut av vennskapet. Slike holdninger skremmer meg. Slike venner vil jeg ikke ha. Jeg vil ha venner som har baller nok til å konfrontere meg med dårlige valg jeg gjør i livet. Som er ærlige nok til å si at "det du driver med nå, det godtar jeg overhodet ikke". Ikke "venner" som bare stryker meg med hårene uansett hva jeg gjør.

Anonym poster: 52da67c93ed2d6c75276c5804296bfea

Vet ikke om du har fått det med deg jeg, men de er allerede invitert.

Ingen her som har sagt at enten går man til politiet eller så må man stryke dem over hårene. Det er ting som kan gjøres i mellom her. Som f. eks å informere far om hvordan det står til hjemme hos mor. Poltiet vil uansett bli innblandet i en slik sak, med mindre mor og far ordner dette seg i mellom.

Har du selv barn? Ville du ikke som mor visst hvis barnet ditt opplevde slike ting hos far? Hadde du ikke ønsket at noen gjorde noe, om det så var å kontakte politiet, eller la det være opp til deg å kontakte politi/barnevern?

Eller synes du det er greit å gjøre slik du skriver, at vennene til far hadde snakket med far, mens du som mor er helt uvitende?

Dette kan eskalere, og barnet kan for alt hva vi vet ha tatt skade av dette allerede, og hvis ikke så kommer det til å skje. Barn skal under ingen omstendigheter vokse opp med rus eller vold, ALDRI. Og vi som voksne mennesker skylder et stakkars uskyldig barn å beskytte det mot et slikt liv.

Og hvis venninnen har tatt til seg det Ts sa den gangen, så kjempefint, men da hadde det jo ikke vært en problemstilling for Ts dette her, eller hva?

Anonym poster: 394b87396d277ad4256e9799ff1751be

[AnonymBruker]

Noen ganger lurer jeg på hvor nøye folk leser... Ts sin venninne har ikke omsorgen for barnet, det er det barnefar som har. Hun fikk vite om at det skjedde slike ting under samvær, og da hentet hun ut barnet og kjørte barnet hjem til barnefaren. Hun tok grep.

Hvordan kan man på den ene siden si at ts skal kontakte barnevern og/eller politi ang venninne, for på den andre siden si at hun skal være lojal og invitere henne i bryllupet sitt? Vanskelig å forstå...

Anonym poster: 52da67c93ed2d6c75276c5804296bfea

Det som blir sagt er vel at hun bør ta et stanpunkt, enten velger hun å ha disse menneskene som venner, eller kutter de ut.

Anonym poster: 394b87396d277ad4256e9799ff1751be

[Lunete]

Noen ganger lurer jeg på hvor nøye folk leser... Ts sin venninne har ikke omsorgen for barnet, det er det barnefar som har. Hun fikk vite om at det skjedde slike ting under samvær, og da hentet hun ut barnet og kjørte barnet hjem til barnefaren. Hun tok grep.

Hvordan kan man på den ene siden si at ts skal kontakte barnevern og/eller politi ang venninne, for på den andre siden si at hun skal være lojal og invitere henne i bryllupet sitt? Vanskelig å forstå...

Anonym poster: 52da67c93ed2d6c75276c5804296bfea

Snakker om å ikke lese...

Har ikke sagt hun nødvendigvis skulle be venninnen sin. Var ikke det hun spurte om. Hun spurte om hun måtte be samboeren hennes dersom hun ba venninen. Og jeg svarte at jeg syns ikke hun behøver å be han.

For meg betyr det ingenting at hun kun har barnet en gang i blandt. Hun lot samboeren sin ruse seg foran barnet. Hun burde ikke ha samvær uten oppsyn i det hele tatt. Og jeg synes barnefaren burde få vite hva som har foregått foran sønnen hans!