Må vi invitere samboeren?

[AnonymBruker]

Wow, beklager, ble litt mye vin i kveld. Men håper noen kan hjelpe med dette patetiske dramaet.

Trenger litt synspunkt på en litt spesiell situasjon. Dette er langt, men trenger hjelp

Har en barndomsvenninne som jeg ikke har særlig mye til felles med nå. Mye har forandret seg siste året.

Vi skal ha et relativt lite bryllup med kun familie og de nærmeste vennene. Min venninne ble selvsagt invitert (vi hadde bedre kontakt da) sammen med sin nye samboer.

Må få med at jeg og min "venninne" har vokst utrolig fra hverandre. Hun drikker flere ganger i uken, har et barn (som hun ikke har foreldreansvar for), jobber en helg i måneden (noe mer er for slitsomt), har mye gjeld, leier stadig nye leiligheter fordi hun blir kastet ut. Jeg har blitt rolig og slått meg ned med mannen jeg elsker (forhold på 8 år) og kjøpt bolig. Er vi som gifter oss Jeg er nok ganske naiv og har prøvd å støtte henne og være en god venn. Men etter hennes nye samboer kom inn i bildet har jeg fått nok. Får stadig telefoner fra henne om vold og rus, og at jeg må hjelpe. Jeg orker ikke mer. Har prøvd å ta dette opp med henne, har sagt at jeg er glad i henne og ønsker å hjelpe, men at det kan bli for mye for meg.&

En helg venninnen min hadde sønnen sin hos seg, presterer hennes nye samboer å lage dop på kjøkkenet (han er kjemiker) og være ruset foran sønnen hennes, som er 4 år. Hun skjønte ikke hva som var feil, så jeg hentet gutten og leverte han til faren (som er normal) Men jeg sa ikke hvorfor, ville være lojal mot venninnen min.

(Ikke misforstås her, jeg ser ikke på meg selv som perfekt, og ser ned på andre. Jeg er absolutt ikke et slikt menneske. Ville bare få fram forskjellene. At hun aldri blir voksen, men det er i orden, problemet er samboeren)

Ok, dette var mye informasjon.

Det har seg sånn at vi gjerne ønsker at venninnen min skal komme i bryllupet, men UTEN følge. En som lager rus, og er rusent foran barn har ikke noe i mitt bryllup å gjøre. Min mann har sagt blankt NEI.

Så hva gjør jeg som venninne? Kan vi bare invitere henne (noe jeg ønsker) uten samboeren?

Er det frekt av oss? Har hintet til henne om at han egentlig ikke er ønsket, men hun skjønner det ikke.

Så etter alt maset;

Er det ok å utelate samboeren fra bryllupet. Gi beskjed at han ikke er velkommen.

Eller må vi ta imot begge to?

PS jeg er på fylla for første gang på 3 år :-O Så unnskyld litt merkelig fortalt.

Men hjelp. Hva gjør jeg!??

Anonym poster: d3ee3a381bccbd00af256d8e4cc16c0d

[AnonymBruker]

Det er helt klart greit å ikke invitere samboeren. Men helt ærlig så ville jeg droppet venninen også fordi jeg tror at inviterer du henne, kommer samboeren hennnes på pur faenskal til å møte opp også.

Anonym poster: 858acf9a90e49f1b0c12e87268ac3558

[AnonymBruker]

Hei. Først og fremst: Du trenger ikke si at du ikke ser ned på folk og føler deg bedre enn dem. Det er helt greit å se ned på folk hvis bedre (?) halvdel lager eget dop og ruser seg foran barn, særlig når de ikke tar det alvorlig.

Uansett er det helt i orden å utelate ham fra bryllupet. Det er likevel klart at det sender er tydelig signal om at han er uønsket fordi han er som han er, og du må vente at både han og din venninne kan gå i taket. Kanskje til og med at din venninne sier at hun uteblir dersom han ikke får være med. Og da bør du virkelig, virkelig stå fast på at han ikke får komme. Har sånn sett en følelse av at du innerst inne ville syntes det var litt deilig om hun uteble, selv om du ikke vil tenke det.

Så TS: Du gjør ikke noe galt ved å ikke invitere ham, men det betyr ikke at du ikke risikerer kjeft fra urimelige folk. Det kan bli en shitstorm, men det er dere som har rett.

Anonym poster: 11edabafe8edb362c473c4e597e7196c

[AnonymBruker]

Det er helt klart greit å ikke invitere samboeren. Men helt ærlig så ville jeg droppet venninen også fordi jeg tror at inviterer du henne, kommer samboeren hennnes på pur faenskal til å møte opp også.

Anonym poster: 858acf9a90e49f1b0c12e87268ac3558

"Venninnen" min må nok komme. Hun har kjøpt kjole og gleder seg. Har prøvd å si at vi ikke ønsker samboeren, men det vil hun ikke høre. Hun mener de må få komme som par.

Tror samboeren gir en god f***, det er bare venninnen min som sier st vi er ond om vi ikke inviterer han.

Anonym poster: d3ee3a381bccbd00af256d8e4cc16c0d

[AnonymBruker]

Hei. Først og fremst: Du trenger ikke si at du ikke ser ned på folk og føler deg bedre enn dem. Det er helt greit å se ned på folk hvis bedre (?) halvdel lager eget dop og ruser seg foran barn, særlig når de ikke tar det alvorlig.

Uansett er det helt i orden å utelate ham fra bryllupet. Det er likevel klart at det sender er tydelig signal om at han er uønsket fordi han er som han er, og du må vente at både han og din venninne kan gå i taket. Kanskje til og med at din venninne sier at hun uteblir dersom han ikke får være med. Og da bør du virkelig, virkelig stå fast på at han ikke får komme. Har sånn sett en følelse av at du innerst inne ville syntes det var litt deilig om hun uteble, selv om du ikke vil tenke det.

Så TS: Du gjør ikke noe galt ved å ikke invitere ham, men det betyr ikke at du ikke risikerer kjeft fra urimelige folk. Det kan bli en shitstorm, men det er dere som har rett.

Anonym poster: 11edabafe8edb362c473c4e597e7196c

Tusen, tusen takk for svar

Akkurat det du sier er tankene mine. Er redd hun vil nekte å komme. Men helt ærlig, fryktelig å si, men det er ikke et tap.

Har bare vært så usikker om det er akseptabelt å gjøre det slik? Håper ikke andre synes det rr feil av meg.

Ditt innlegg ha meg styrke

Anonym poster: d3ee3a381bccbd00af256d8e4cc16c0d

[AnonymBruker]

Hei igjen

Jeg synes det er akseptabelt å gjøre det slik. Jeg vet ikke helt hvordan eventuelle felles kjente vil reagere, dersom disse ikke vet om årasken til at han ikke får komme. Der kan det bli litt kinkig, selvsagt, ettersom du enten må fortelle hva han driver med (da vil de jo forstå) eller risikere å oppfattes som ekskluderende. Samtidig har vel de fleste eventuelle felles venner også kommet seg til eller er på vei til samme sted som deg, så jeg tenker de forstår.

Ellers er det ikke noe galt i at du alt i alt ikke synes det er synd om hun ikke skulle være der. Det har ingenting med å være dårlig venn å gjøre, men at det bare blir en ekstra stressfaktor på en dag der du neppe trenger løse kanoner i umiddelbar nærhet. Hun lyder rett og slett litt som et forvokst barn, bare uten at det kan unnskyldes med at hun er et.

Forøvrig er det morsomt for meg som mann å få høre at jeg har truffet blink på hva en dame tenker og føler. Ikke verst bare det

Anonym poster: 11edabafe8edb362c473c4e597e7196c

[AnonymBruker]

Hei igjen

Jeg synes det er akseptabelt å gjøre det slik. Jeg vet ikke helt hvordan eventuelle felles kjente vil reagere, dersom disse ikke vet om årasken til at han ikke får komme. Der kan det bli litt kinkig, selvsagt, ettersom du enten må fortelle hva han driver med (da vil de jo forstå) eller risikere å oppfattes som ekskluderende. Samtidig har vel de fleste eventuelle felles venner også kommet seg til eller er på vei til samme sted som deg, så jeg tenker de forstår.

Ellers er det ikke noe galt i at du alt i alt ikke synes det er synd om hun ikke skulle være der. Det har ingenting med å være dårlig venn å gjøre, men at det bare blir en ekstra stressfaktor på en dag der du neppe trenger løse kanoner i umiddelbar nærhet. Hun lyder rett og slett litt som et forvokst barn, bare uten at det kan unnskyldes med at hun er et.

Forøvrig er det morsomt for meg som mann å få høre at jeg har truffet blink på hva en dame tenker og føler. Ikke verst bare det

Anonym poster: 11edabafe8edb362c473c4e597e7196c

Så godt å høre svarene dine

Nå er heldigvis hun venninnen kun venn av meg. Mine andre venninner har møtt henne, men er ikke akkurat overbegeistret. Er bare det at hun er en barndomsvenninne av meg som jeg virkelig ønsker å hjelpe, og få henne på rett spor.

Så tror nok ikke noen vil reagere, da de ikke er nære venner med henne. Og de har nok et noe negativt inntrykk av henne.

Huff, synes det er vanskelig å "gi slipp", hun har nesten ingen andre. Er kun jeg som har vært der for henne. Så for all del, ønsker at hun kommer i bryllupet, men da må hun forstå at samboeren ikke er invitert (og det godtar hun ikke)

Anonym poster: d3ee3a381bccbd00af256d8e4cc16c0d

[AnonymBruker]

Jeg ville vært bekymret for hva venninnen kan finne på å gjøre under festen. Jeg er i samme situasjon som deg, ts. Broren min og kona hanser to uustabile personer som ikke blir invitert i bryllupet vårt. Du må tenke på at det er din dag, og unngå alle som kan finne på å ødelegge den for deg. Det er snakk om én dag i livet ditt:)

Anonym poster: 7256d2a923de517555f13bc355b5fa10

[Adhara]

Det er deres bryllup, inviter hvem dere vil

Men da må du være villig til å ta konsekvensene også. Hvis vennina di blir muggen så får du bare ta det på strak arm.

[Petalouda]

jeg for min del syns du er en grisedårlig venninne. enten du inviterer samboeren eller ikke.

[Furstina]

Som regel skulle jag svara

"man inviterar alltid samboer i ett etablerat förhållande"

men...

någon som sysslar med dop?

Jag skulle föreslå att du antingen INTE bjuder in väninnan din, eller försöker prata allvar med henne om att dop på bryllup inte är OK, och att hon måste prata med sin samboer om det. Det är inte lätt att prata med missbrukare, alkoholister eller narkomaner, då de in i det längsta förnekar sitt beteende och är villiga att vända på alla argument mot dig - oavsett hur fina dina avsikter är.

Fast, att INTE bjuda in henne nu när ni har pratat om bryllupet är verkligen att avvisa henne och "vänskapen".

[Filliputt]

jeg for min del syns du er en grisedårlig venninne. enten du inviterer samboeren eller ikke.

Kan du begrunne dette? Spør av nysgjerrighet.

Edit: nei, jeg spør forresten ikke av nysgjerrighet. Jeg spør fordi jeg ikke skjønner hvordan det er dette du trekker ut av innlegget.

Endret 5. april 2013 av Filliputt

[AnonymBruker]

Siden dere allerede har invitert begge to, så er vel ikke dette en aktuell problemstilling i det hele tatt. Man trekker ikke tilbake en invitasjon. Om dere allikevel velger å gjøre det, så kommer siste rest av vennskapet med venninnen din til å gå i vasken, og du kan regne med at du vil bli omtalt som den dritkjipe kjerringa som gir folk forventninger for så å bare drite i dem.

Anonym poster: 4f251db87e39908bb845448ce51de99f

[AnonymBruker]

Enten inviterer dere alle venner med følge, eller alle venner uten følge. Man utelater ikke kun én samboer, bare fordi personen har en livsstil som ikke sammenfaller med deres.

Anonym poster: 4f251db87e39908bb845448ce51de99f

[Petalouda]

Kan du begrunne dette? Spør av nysgjerrighet.

Edit: nei, jeg spør forresten ikke av nysgjerrighet. Jeg spør fordi jeg ikke skjønner hvordan det er dette du trekker ut av innlegget.

fordi ekte, gode venninner ikke setter seg sånn til doms over vennene sine. hun sier rett ut at hun misliker venninnens livsstil, væremåte og valg, og hevder sterkt at hun er bedre enn venninnen. Ulekkert.

[AnonymBruker]

fordi ekte, gode venninner ikke setter seg sånn til doms over vennene sine. hun sier rett ut at hun misliker venninnens livsstil, væremåte og valg, og hevder sterkt at hun er bedre enn venninnen. Ulekkert.

Jøsses. Frem til nå har du virket som en ok person. Der brast det bildet. Leste du innlegget til ts? Så du hva hun skrev? Syns du virkelig det er så rart om hun er litt utrygg på denne venninnen og samboeren?

(Ikke misforstås her, jeg ser ikke på meg selv som perfekt, og ser ned på andre. Jeg er absolutt ikke et slikt menneske. Ville bare få fram forskjellene. At hun aldri blir voksen, men det er i orden, problemet er samboeren)

Anonym poster: d3ee3a381bccbd00af256d8e4cc16c0d

Dessuten presiserte ts at hun ikke ser ned på venninnen, og ikke ser på seg selv som perfekt. Sært at du leste nøyaktig det motsatte.

Anonym poster: 52da67c93ed2d6c75276c5804296bfea

[AnonymBruker]

fordi ekte, gode venninner ikke setter seg sånn til doms over vennene sine. hun sier rett ut at hun misliker venninnens livsstil, væremåte og valg, og hevder sterkt at hun er bedre enn venninnen. Ulekkert.

Et lite tillegg. Er man kun god venninne hvis man godtar alle valg vennene gjør her i livet, all fremtreden de har, og uansett livsstil? Hvis du hadde en venn som valgte å bli kriminell, rane banker og eldre mennesker på gata. Bruke pengene som ble stjålet på dyr bil, flotte smykker, enda flottere ferier. Valgte å gjøre dette til sin livsstil. Så hadde du ikke dømt vedkommende, men godtatt alt sammen, for det er det som er å være god venn?

Feil! En god venn er den som tør si deg i mot når du tar feil. Den som tør å fortelle deg at du er ute på feil sti her i livet. Den som tør konfrontere deg med de vanskelige tingene i livet, og som tør si at man ikke godtar alt, bare fordi man er venner. Den andre typen "venn", som stilltiende godtar alt, er ingen ekte venn. Det er min påstand.

Anonym poster: 52da67c93ed2d6c75276c5804296bfea

[Vulcan]

Vær ærlig å si at du ikke er interessert i å ha ham i brullypet. har litt lignene problem selv. Min samboer sin beste venninne sin type. :-| er en idiot, 0 sosiale antenner + en skikkelig drittsekk mot venninen (dama si). han er veldig hyggelig og grei (selv om han er litt sosialt teit). Jeg har sagt i fra klart og tydelig at hvis hun vil komme på besøk er det kjempehyggelig, men ahn er ikke velkommen hos meg. Jeg drar heller ikke på fester hvor han "er bedre venn med vertskapet" enn meg, slik at jeg unngår drama. Hvis venninnen din ikke klarer å godtat det så er det leit, men du skal faktisk ikke risikere et ødelagt bryllup for å gjøre henne glad.

[AnonymBruker]

fordi ekte, gode venninner ikke setter seg sånn til doms over vennene sine. hun sier rett ut at hun misliker venninnens livsstil, væremåte og valg, og hevder sterkt at hun er bedre enn venninnen. Ulekkert.

Jeg setter meg til doms over mennesker som tillater at andre ruser seg på hjemmelagde rusmidler foran hennes eget barn. Det gjør de fleste vanlige folk, uavhengig av hvem vedkommende er.

Jeg er ikke TS, jeg er han som svarte lengre oppe, men hun er overhodet ingen dårlig venn.

Anonym poster: 11edabafe8edb362c473c4e597e7196c

[AnonymBruker]

Jøsses. Frem til nå har du virket som en ok person. Der brast det bildet. Leste du innlegget til ts? Så du hva hun skrev? Syns du virkelig det er så rart om hun er litt utrygg på denne venninnen og samboeren?

Dessuten presiserte ts at hun ikke ser ned på venninnen, og ikke ser på seg selv som perfekt. Sært at du leste nøyaktig det motsatte.

Anonym poster: 52da67c93ed2d6c75276c5804296bfea

Nå er ikke jeg hun du siterer, men velger å svare likevel.

1. Ja det er rart at hun blander inn hva han driver med hjemme på kjøkkenbenken og det å skulle ha han på en bryllups fest. Hva har det med saken å gjøre i det hele tatt?

Hva han driver med av kriminalitet er opp til han (til han blir tatt), og hvis Ts er så i mot dette, hvorfor tipser hun ikke politiet? Hadde hun vært virkelig bekymret ville dette være første pri. Litt rart at hun setter seg til doms over han, når hun selv ikke gjør noe med "saken".

2. Så du tror på alt folk sier? Det blir litt som å si "jeg liker ikke afrikanere, men jeg er ikke rasist!". Så hvis man bare benekter det man egentlig nettopp har sagt, så er det ok?

Å utlevere en venninne på denne måten er ikke ok. Hun kunne fint spurt om råd uten å utbrodere på denne måten. I tillegg så sier hun at det ikke vil være noe tap om venninnen ender opp med å ikke komme. Hvis du leser litt mellom linjene så ser du at hun prøver å finne på en unnskyldning for at venninnen ikke skal komme likevel. Med andre ord, hun angrer på at hun inviterte venninnen i utganspunktet.

Anonym poster: 394b87396d277ad4256e9799ff1751be