Hvordan takle slemme kunder på jobb

[AnonymBruker]

Hei, jeg jobber nattevakt i en servicebransje. Jeg jobber en uke av og en uke på. Jeg er ikke en svak person og har opplevd mye motgang i livet, men aldri latt meg bryte og taklet det. Men jeg blir så sinnsykt svak i denne jobben, jeg opplever daglig å bli skjelt ut, få stygge blikk og nærmest hetset. Det er så utrolig mange slemme folk. Jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg hater jobben, men det som holder meg igjen er at jeg tjener ekstremt bra og jeg er midt i oppsparingen til EK.

F eks jobber jeg natt nå og hadde akkurat en mann som var her og skjelte meg ut fordi jeg ikke slapp han inn, men tilbød meg å hente varer for han så han kunne betale via en luke (vi kan velge selv om vi vil slippe inn folk eller ikke på natten) da gikk det i at han kalte meg hore, bedriten kjerring og mange ord som jeg ikke vil skrive her. Rett etter han kom det enda en. Jeg sitter og gråter og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg hater denne jobben og jeg hater at det finnes så mange slemme mennesker der ute som er godt voksne og oppfører seg på den måten.

Jeg er mye lei meg og tror det skyldes jobben. Jeg har begynt å ta meg mye mer nær ting og analysere mer enn det jeg gjorde før.

Som sagt er jeg ikke en svak person, jeg har hørt mye dritt og opplevd veldig mye i livet, men aldri reagert som jeg gjør nå.

Er det noen som har noen tips til hvordan man klarer å distansere seg fra det? Jeg tar det så sinnsykt personlig og til meg, og det gjorde jeg aldri med noe før

Ville dere fortsatt i jobben eller sluttet? Jeg vet at penger ikke er alt i livet, men jeg vil virkelig klare å spare opp nok til å kjøpe meg leilighet og finansiere studier da jeg dessverre ikke har foreldre eller noen andre som kan hjelpe meg..

Anonym poster: b0aed849ed625b6a6c5b669d6e75194f

[Gjest Murica]

"kill them with kindness", var noe av det første jeg lærte meg i service yrket.

Smil som om de gir deg blomster og sjokolade istedet for dritt.

Tenk at de er ikke helt gode i hodet og kan umulig ha ett bra liv om noe så lite ødelegger hele kvelden deres. Det finnes mange slemme og forstyrrede mennesker der ute, og man kan ikke ta til seg alt de sier og gjør. Det kommer til å ødelegge deg totalt, og du ser jo at det allerede har begynt.

Om du klarer å bite tenna sammen, smil som en tulling og ignorer dritten, så fortsetter du i jobben. Men om det er noe du overhodet ikke klarer, så må du nesten bestemme om EK eller ditt eget velvære er det viktigste akkurat nå.

Det er slitsomt å håndtere sinte mennesker...

[AnonymBruker]

"kill them with kindness", var noe av det første jeg lærte meg i service yrket.

Smil som om de gir deg blomster og sjokolade istedet for dritt.

Tenk at de er ikke helt gode i hodet og kan umulig ha ett bra liv om noe så lite ødelegger hele kvelden deres. Det finnes mange slemme og forstyrrede mennesker der ute, og man kan ikke ta til seg alt de sier og gjør. Det kommer til å ødelegge deg totalt, og du ser jo at det allerede har begynt.

Om du klarer å bite tenna sammen, smil som en tulling og ignorer dritten, så fortsetter du i jobben. Men om det er noe du overhodet ikke klarer, så må du nesten bestemme om EK eller ditt eget velvære er det viktigste akkurat nå.

Det er slitsomt å håndtere sinte mennesker...

Takk for svar og takk for tips! Jeg prøver så godt jeg kan, men jeg føler at det har gått over en brist for meg og jeg kjenner jeg blir gråtkvalt når de begynner. Hadde du mange sånne kunder i serviceyrket og hvordan klarte du å smile og være hyggelig mot dem?

TS

Anonym poster: b0aed849ed625b6a6c5b669d6e75194f

[Alice123]

Kjære deg, jeg vet sånn omtrent hvordan du har det.

Jeg hadde også en servicejobb med en del kunder som var av det mindre hyggelige slaget. Det er lenge siden jeg jobbet med service nå, men jeg husker fortsatt et par kunder som virkelig traff meg. Ikke Servicepersonen Alice, en av veldig mange som jobbet som ansikt utad for en bedrift, men virkelig traff personen Alice. Det var alltid mennesker som gikk inn for å såre meg som person, og ikke bare spy ut frusterasjon til første og beste som ble betalt for å høre på.

Jeg var heldigvis i en situasjon hvor jeg kunne si "Du, slikt språk ønsker jeg ikke høre. Det er mye mer kontruktivt om vi kan snakke sammen på en rolig måte". Om de fortsatte med tøvet sitt, sa jeg "vi snakkes når du har roet deg litt ned", så forlot jeg situasjonen.

Om noen begynte med navnkalling, sa jeg "hva slags måte er det å snakke til andre folk på?", da ble de ofte flaue over seg selv og roet seg.

I begynnelsen brukte jeg ikke den teknikken, men tok i mot alt jeg fikk. Etter hvert begynte jeg å kjenne igjen situasjoner hvor jeg visste at det ikke kom til å komme noe kontruktivt ut av det, og kunden bare ville hisse seg selv mer og mer opp.

Jeg tror det i ditt tilfelle fort kan bli i en ond sirkel. Det er ikke så farlig å høre "jævlig hore" én gang i uka eller måneden, man himler med øynene og rister det av seg. Men om man får høre det flere ganger hver dag, blir det vanskeligere og vanskeligere å riste det av seg, og til slutt gjør det mer og mer vondt.

Man må være ganske hardhudet for å jobbe i service, og noen takler det bedre enn andre både fordi de er bedre med mennesker enn andre, og fordi de bare lar skrik og navnkalling gå over hodene på dem.

Den jobben jeg skrev om i dette innlegget, hadde også et veldig ledelsesproblem, noe som overhodet ikke hjalp på trivselen. Jeg utviklet angstlignende symptomer når jeg var på jobb (en vond "klump" i magen hele tiden, skalv alltid, klarte ikke spise, taklet ikke høye lyder eller brå bevegelser). Jeg sluttet i jobben min og har nå null kundekontakt. Jeg er mye lykkeligere i dag, og mannen min sier han har fått en helt ny kone.

Om jeg er lykkeligere fordi jeg slipper kundekontakt eller fordi jeg slipper den elendige ledelsen vi hadde, vet jeg ikke (antageligvis fordi jeg slipper den forferdelige ledelsen vi hadde. Herregud den var elendig).

Edit:

Vet dere hva, jeg går for at det var ledelsen. Jeg vet om flere kollegaer som var redd for å gå på jobb, fordi de ble trakkasert av sin nermeste leder.

Endret 5. april 2013 av Alice123

[AnonymBruker]

Jeg jobber selv i en ganske stor butikk, og det er alltid masse kunder. Og da hender det at man treffer på kunder med en dårlig dag.

Hvis noen kommer med sure kommentarer, så bare lar jeg det gå inn det ene øret og ut det andre. Men selvfølgelig, hvis jeg har gjort en stor feil, så må jeg jo ta det til meg på et vis og lære av det.

Men usaklige kommentarer og kallenavn lar jeg bare passere med et smil og en høflig tone tilbake.

Gidder rett og slett ikke ta meg nær av det, ettersom det er en tilfeldig person jeg egentlig bryr meg katta om, som helt sikkert har en dårlig dag.

Hvis jeg er uhyggelig tilbake, så får nok sjefen høre om det. Kundene veit å si ifra hvis det er noe de ikke liker. Kan rett og slett ikke være frekk tilbake, selv om det er så utrolig fortjent noen ganger.

Vet ikke helt hva annet jeg skal si. Er du hårsår, så er du hårsår. Men i realiteten, så er det ikke noe å bry seg om Bare fei det unna så godt du kan. Hvis du selv vet at du har gjort så godt du kan, så er det bare å blåse i de frekke kundene.

Angående jobbsituasjonen din, så ville jeg virkelig prøvd å finne en annen jobb var jeg deg. For du høres ganske ulykkelig ut med det du holder på med nå. Finnes det virkelig ikke noe annet?

Anonym poster: 6a556ae4af4bbc03db23f54ac658f193

[TheHairyToothfairy]

vet litt hva du mener. den tiden jeg jobbet i døren så fikk man såklart høre det meste. jeg er ganske tykkhudet og lar meg ikke affektere av hva idioter brekker av seg, men det er nå sånn at noen dager så er man gjerne litt svakere og den ene lille dråpen synker gjerne inn. man blir jo ikke akkurat positivt innstilt når folk oppfører seg sånn mot deg på jobb.

jeg har egentlig bare gått inn for å være sterkere. ikke synke ned på idiotens nivå. være saklig og tålmodig, svare med spørsmål og uordentlig hyggelig. om ikke annet, for å se hvor banalt idiotisk eller provosert kunden blir når jeg bare er hyggeligheten selv.

og stå han av. husk med deg selv at det er ikke personlig. det er ikke DEG de er sinte på, det nærmeste det har med deg å gjøre er selve stillingen din. ikke gi dem gleden av å få komme inn i humøret ditt etter jobb, og tenk på at det en dag tar slutt.

[AnonymBruker]

Kjære deg, jeg vet sånn omtrent hvordan du har det.

Jeg hadde også en servicejobb med en del kunder som var av det mindre hyggelige slaget. Det er lenge siden jeg jobbet med service nå, men jeg husker fortsatt et par kunder som virkelig traff meg. Ikke Servicepersonen Alice, en av veldig mange som jobbet som ansikt utad for en bedrift, men virkelig traff personen Alice. Det var alltid mennesker som gikk inn for å såre meg som person, og ikke bare spy ut frusterasjon til første og beste som ble betalt for å høre på.

Jeg var heldigvis i en situasjon hvor jeg kunne si "Du, slikt språk ønsker jeg ikke høre. Det er mye mer kontruktivt om vi kan snakke sammen på en rolig måte". Om de fortsatte med tøvet sitt, sa jeg "vi snakkes når du har roet deg litt ned", så forlot jeg situasjonen.

Om noen begynte med navnkalling, sa jeg "hva slags måte er det å snakke til andre folk på?", da ble de ofte flaue over seg selv og roet seg.

I begynnelsen brukte jeg ikke den teknikken, men tok i mot alt jeg fikk. Etter hvert begynte jeg å kjenne igjen situasjoner hvor jeg visste at det ikke kom til å komme noe kontruktivt ut av det, og kunden bare ville hisse seg selv mer og mer opp.

Jeg tror det i ditt tilfelle fort kan bli i en ond sirkel. Det er ikke så farlig å høre "jævlig hore" én gang i uka eller måneden, man himler med øynene og rister det av seg. Men om man får høre det flere ganger hver dag, blir det vanskeligere og vanskeligere å riste det av seg, og til slutt gjør det mer og mer vondt.

Man må være ganske hardhudet for å jobbe i service, og noen takler det bedre enn andre både fordi de er bedre med mennesker enn andre, og fordi de bare lar skrik og navnkalling gå over hodene på dem.

Den jobben jeg skrev om i dette innlegget, hadde også et veldig ledelsesproblem, noe som overhodet ikke hjalp på trivselen. Jeg utviklet angstlignende symptomer når jeg var på jobb (en vond "klump" i magen hele tiden, skalv alltid, klarte ikke spise, taklet ikke høye lyder eller brå bevegelser). Jeg sluttet i jobben min og har nå null kundekontakt. Jeg er mye lykkeligere i dag, og mannen min sier han har fått en helt ny kone.

Om jeg er lykkeligere fordi jeg slipper kundekontakt eller fordi jeg slipper den elendige ledelsen vi hadde, vet jeg ikke (antageligvis fordi jeg slipper den forferdelige ledelsen vi hadde. Herregud den var elendig).

Edit:

Vet dere hva, jeg går for at det var ledelsen. Jeg vet om flere kollegaer som var redd for å gå på jobb, fordi de ble trakkasert av sin nermeste leder.

Vet du, nå sitter jeg her og gråter igjen fordi jeg kjenner meg så sinnsykt igjen. Ledelsen her er også helt elendig, jeg hater sjefen min like mye som jobben. Han er slem, egoistisk og ufølsom, det samme med kollegaene mine. Sjefene kommer på jobb når det passer dem, jeg har blant annet mistet flyet to ganger fordi ingen kom på jobb når vakten min var ferdig og jeg skulle på ferie. Kjæresten min sier at jeg har forandret meg, jeg blir fortere sint, jeg er mye anspent, stressa, er mye lei meg og tom..

Jeg vet at jeg klarer å spare opp nok innen sommeren er slutt og har planer om å slutte da. Jeg har en deltidsjobb i tillegg som jeg kommer til å beholde, men jeg er bare så redd for at jeg ikke kommer til å klare å si opp. Jeg tjener som sagt veldig bra og jeg er redd for at jeg ikke klarer å gå tilbake til å ikke ha så høy inntekt lenger. Jeg er student og har fremdeles to år igjen av utdanningen. Jeg vet hva det beste er for meg, jeg har begynt hos psykolog og vi ser et mønster fra jeg begynte i jobben min til nå. Jeg er redd at jeg kommer til å fortsette til det sier stopp og jeg ødelegger meg selv. For pengene...

Det ser helt sykt ut når jeg skriver det sånn, men jeg er så redd

Anonym poster: b0aed849ed625b6a6c5b669d6e75194f

[Alice123]

Jeg tror JackPreacher har mye rett i det han skriver.

Om man har en dårlig eller "svak" dag, så kan noe en kunde si gå under huden på deg, og det gjør det bare lettere for en annen kommentar å nå deg og to kommentarer gjør det lettere å bli tre og slik ruller snøballen.

Mitt råd er å instille deg på å legge igjen jobben på arbeidsplassen. Jeg trodde det skulle være vanskelig, men det var det faktisk ikke.

Instill deg skikkelig på å ikke la jobben din ta mer tid enn du blir betalt for.

Vær alltid sakelig og høflig tilbake. Selv om det er ufattelig tilfredstillende DER OG DA, å synke ned på kundens nivå, er det en midlertidig glede som slår tilbake med ti gangers styrke.

[Alice123]

Vet du, nå sitter jeg her og gråter igjen fordi jeg kjenner meg så sinnsykt igjen. Ledelsen her er også helt elendig, jeg hater sjefen min like mye som jobben. Han er slem, egoistisk og ufølsom, det samme med kollegaene mine. Sjefene kommer på jobb når det passer dem, jeg har blant annet mistet flyet to ganger fordi ingen kom på jobb når vakten min var ferdig og jeg skulle på ferie. Kjæresten min sier at jeg har forandret meg, jeg blir fortere sint, jeg er mye anspent, stressa, er mye lei meg og tom..

Jeg vet at jeg klarer å spare opp nok innen sommeren er slutt og har planer om å slutte da. Jeg har en deltidsjobb i tillegg som jeg kommer til å beholde, men jeg er bare så redd for at jeg ikke kommer til å klare å si opp. Jeg tjener som sagt veldig bra og jeg er redd for at jeg ikke klarer å gå tilbake til å ikke ha så høy inntekt lenger. Jeg er student og har fremdeles to år igjen av utdanningen. Jeg vet hva det beste er for meg, jeg har begynt hos psykolog og vi ser et mønster fra jeg begynte i jobben min til nå. Jeg er redd at jeg kommer til å fortsette til det sier stopp og jeg ødelegger meg selv. For pengene...

Det ser helt sykt ut når jeg skriver det sånn, men jeg er så redd

Anonym poster: b0aed849ed625b6a6c5b669d6e75194f

Jeg har en teori, om at det er fire trivselspunker på en arbeidsplass, og for å trives på jobben må man ha tre av dem. Punktene er

Lønn

Ledelse

Kollegaer

Arbeidsoppgaver.

På min jobb hadde jeg ingen. Jeg hadde fantastiske kollegaer, men ledelsen forbød oss å snakke sammen.

Ledelsen hos oss kom og gikk på jobb akkurat slik det passet dem, men gud bedre om vi under dem var to minutter for mye på toalettet. En gang fikk jeg kjeft for å ha vært tre minutter for lenge på do. En av lederne hadde faktisk TATT TIDEN på meg, og hadde guts nok til å ta det opp med meg i plenum (hvilket resulterte at jeg tilbød han å være med på do neste gang, for å passe på at jeg ikke brukte for lange tørk eller for mye varmtvann).

Du må nesten vurdere om du gidder dette mer. Jeg er overbevist om at du kommer til å se tilbake til denne tiden og tenke "hva i ALLE DAGER tenkte jeg på??"

[Gjest Cartman]

Mitt tips er at du må smiske mer Har selv jobbet i kundeservice på callsenter og nå jobber jeg med salg. Har ofte med sure kunder å gjøre, men jeg løser det med å få kundens sympati, Hvordan får jeg sympati? Jo ved å framstå som verdens mest uskyldige og snille person :D Så kunden starter som pissed og etter hvert så får de dårlig samvittighet. Så du må bare bli sleipere. Bli en sleip italiener og ting vil gå bedre for deg

Bør legge til at jeg er en grei person ellers også. Men poenget er ikke om du er snill eller slem, men hvordan kunden oppfatter deg. Er du snill, så må du overbevise kunden om at du er verdens snilleste.

Nå funker ikke det på alle kunder, men da bare smiler jeg og sier nei. Nei det går ikke. Nei det kan jeg ikke SMIL :D Stakkars deg, men svaret er fremdeles nei :D Til slutt gir de seg. Jeg har god tid jeg. Når arbeidsdagen er slutt, så går jeg hjem uansett

Når jeg kommer hjem fra jobb, så slapper jeg av og driter i alt. Kundene er jo bare til for at jeg skal ha en jobb å gå til. Jeg er ikke interessert i hva de mener om meg, da jeg driter i deres liv, familie, personlige problemer, livssyn, fortid, framtid etc.

.

[Gjest Cartman]

Jeg har en teori, om at det er fire trivselspunker på en arbeidsplass, og for å trives på jobben må man ha tre av dem. Punktene er

Lønn

Ledelse

Kollegaer

Arbeidsoppgaver.

Ledelsen og kollegaer har ikke så mye å si. Det er bare å smiske, da de ALLER fleste mennesker elsker skryt hehe. Det er latterlig, men vi mennesker er noen enkle maskiner.

Edit: Kan legge til at jeg alltid har hatt snille sjefer. De fleste kollegaene mine har også vært snille. Så har egentlig ikke trengt å smiske og manipulere folk på arbeidsplassen, men er man uheldig så er det bare å kjøre på. Man skal ALDRI manipulere snille mennesker, men drittsekkene kan man bare lure trill rundt Bare min mening.

Endret 5. april 2013 av Cartman