Å være annerledesI

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har tenkt mye på det å være annerledes. I vårt samfunn mener noen det er normalt å være heterofil, hvit og ha blondt hår - men det skal ikke være for gult! Man skal ikke skryte av seg selv og flere av oss har lært helt fra 10-års alderen at det er mer kledelig for jenter å være beskjedne.

Hvem synes dere at flesteparten av norges befolkning ser ned på, hva skal til for at man skal være en avviker? Det skal nemlig så veldig lite til før man blir sett på som "annerledes".

Anonym poster: 3824532a126f9bfe6e36973526027991

[Gjest hm]

De som er sjenerte eller har det vanskelig i sosiale settinger. Også de som er arbeidsledige.. og ikke glem single/enslige/ensomme.

[Gjest Snerk]

For mange skal det ikke mer til enn å ha rødt hår og fregner for å være annerledes, ihvertfall i dette landet. Jeg synes at man er annerledes hvis man tør å bryte "normalen" og være seg selv. Det er kult. Det er ikke negativt å være annerledes før det går ut over andre.

Endret 4. april 2013 av Snerk

[aquiz]

Smil til folk du ikke kjenner i butikken.

Si hei til en fremmed.

Drøm deg bort offentlig.

Hvis du er driiiiittøff så viser du offentlig at du er glad!

- *piiing* du oppfører deg rart!

[Gjest Gjest]

De som er sjenerte eller har det vanskelig i sosiale settinger. Også de som er arbeidsledige.. og ikke glem single/enslige/ensomme.

Jeg er ikke enig i dette. Dette er vel i høy grad din personlige mening, og ikke nødvendigvis det de fleste andre mener. Jeg ser litt ned på deltakere i Paradise Hotel, rosabloggere, folk som er veldig opptatt av å passe inn, ikke har selvstendige meninger. Mens en person som er sjenert derimot, kan likevel ha en sterk personlighet og integritet; de er ofte ikke fullt så opptatt av å passe inn og prøve å gjøre seg populære. Og det å se ned på single personer blir bare for dumt. Jeg ser ned på mennesker som ser ned på single.

[Gjest Linaria]

Jeg tror ikke det finnes så mange folk som er annerledes, men de fleste mennesker ønsker å være annerledes. Jeg er sikker på at de fleste ser på andre mennesker som en saueflokk som er helt like, mens man selv er annerledes og dermed føler seg litt utenfor, men også unik på en positiv måte.

Egentlig mener jeg at alle mennesker er ganske normale, og at veldig få er annerledes. Kanskje det paret som valgte å flytte ut i en selvsnekra hytte i skogen, og føde barn der.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.10955652

De ser jeg på som litt annerledes.

[AnonymBruker]

Å være annerledes er det å være seg selv. Jeg har alltid gått mine egne veier, og er stolt over den jeg er. Jeg har venner som er mindre pene, men elsker personligheten deres. Jeg bryr meg ikke om status, men om om mennesket i helhet. Det samme er gjelder for kjærester, jeg liker alltid menn som er litt utenom det vanlige.

Anonym poster: b4f8689a9be0560986e892459ebabf35

[Gjest Crazycatlady]

Jo, når du er sjenert og stille så ser mange på deg som annerledes. Hvorfor ellers maser folk sånn om at man må forandre seg da?

Men jeg tror at hva folk mener er annerledes er litt forskjellig. Kommer vel an på hvem man er, og ja alle vil vel være annerledes, men for noen er man nettopp det. Det betyr ikke at man er den eneste i verden som er sånn for innen sin "gruppe" så er man jo normal. Samtidig tror jeg at de fleste er opptatt av å passe inn såpass mye at man ikke skiller seg for mye ut.

For min del så mener jeg ikke at annerledes eller nødvendigvis er et negativt uttrykk. Det kan være det, men samtidig ikke