Pappa overser meg :(

[AnonymBruker]

Jeg er 23 år gammel, har enda ikke funnet ut hva jeg vil studere, og har derfor jobbet i årene etter videregående. pappa har høy utdannelse og har alltid drevet og pushet på og vil at jeg skal ta en bra utdannelse jeg også. Han er aldri særlig positiv. Han sier ting som "Når skal du gjøre noe med livet ditt? Du kommer til å ende opp som en outsider i samfunnet" osv. Når lillebroren min kommer hjem fra en helg hos han forteller han meg at pappa driver å baksnakker meg til han osv. Det hjelper ikke akkurat på min allerede dårlige selvtillit.

Nå har vi ikke hatt en ordentlig samtale på over en mnd. Han er bare kort og kjip i svarene sine. Den siste uken har han heller ikke svart meg på meldinger, og jeg hørte heller ikke noe fra han på min bursdag som var i går...

Han har allerede brutt all kontakt med min eldste bror, og er redd han ikke vil ha noe med meg å gjøre heller. Dette er så trist og kjipt syns jeg. Tårene å renne bare jeg tenker på det.

Måtte bare få dette ut...

Hva kan jeg gjøre? Ringe han? Sende han en mail og forklare at jeg syns denne situasjonen er kjip?

Anonym poster: 6520ee133c64a77ba3b125918f5919a6

[AnonymBruker]

Øh... han er fin FAR. Hva slags pappa er dette? Glad min far aldri ville gjort noe sånt, tvert imot.

Ja, du skal ringe din far og si akkurat hvordan dette føltes for deg.

Anonym poster: fc9032bfde80ed97e0e964d856866165

[Havbris]

Kjære deg da. Har du en mor du kan støtte deg til? Men er du sikker på at du forteller alt her? Hvorfor skulle han støte vekk din bror? Noe har gått galt her.

[AnonymBruker]

Har noe av samme problemet. Pappa er fraværende og bryr seg kun om sin "nye" familie og har tydeligvis glemt at han har 2 barn fra før av. Han giftet seg med dama han var utro med mot mamma og tok den godt voksne datteren hennes og nå barnebarnet under vingene sine. Det er 11 år siden han skilte seg fra mamma, men tror han sluttet å være pappa så fort han ble sammen med hun nye. Vi snakkes kanskje 1 gang hver eller annenhver mnd og da er det som regel jeg som tar kontakt. Får som regel beskjed når jeg ringer, at han tenkte på meg og hadde tenkt å ringe Så har bare slutta å tro på det, for tror ikke han bryr seg lenger, i så fall har han en merkelig måte å vise det på.

Har også forsøkt å snakke med han om dette og fikk da beskjed om at han følte han ikke hadde stilt nok opp for meg, men har skjønt dette er bare er ord, for han gjør ikke noe med det likevel. Er utrolig takknemlig for at jeg har en mor som er helt fantastisk og støtter meg når det trengs. Så har snakket med mamma om dette og kommet fram til at pappa leve sitt eget liv. Han kommer til å angre før eller siden.

Så skjønner deg veldig godt.

Hilsen Jente 24

Anonym poster: 2c72ecb6b56e48a7979c5cd588faf177

[Testosteron]

Det beste er at du klarer å nå inn til ham med budskapet ditt, men jeg tror det er svært vanskelig, men du kan jo gjøre et forsøk. Jeg tror du må bare konstatere at han har disse nedlatende holdningene sine til folk som ikke lever livet sitt som ham, og så må du bare drite i oppførselen hans så godt det lar seg gjøre. Du kan jo ikke akkurat starte på en høyskoleutdannelse for å tilfredsstille hans idealer og ønsker for deg.

[Steinar40]

Han er ikke det første tilfellet av foreldre med ambisjoner på barnas vegne.

Dum oppførsel.