AnonymBruker Skrevet 4. april 2013 #1 Skrevet 4. april 2013 Jeg er en dame på 38 år som har en venninne som fikk barn for 3 mnd siden, ei nydelig tulle. Jeg har selv barn, men de er voksne nå. Da jeg fikk de var jeg bare 16 og alene og klarte ikke å håndtere de så jeg lot de bo i fosterhjem, og nei det er ikke noen spesiell grunn for det,og det var en frivillig sak. Dette vet min venninne og ikke noe problem. I går kveld ringte hun meg for å spørre om jeg kunne passe henne litt ( babyen altså) da hun trengte litt fri, har fått omganssyken. Mannen hennes måtte jobbe. Så jeg kommer opp dit nå for en stund siden, jeg går inn og henter tulla og skal kle henne, da kommer mannen hennes hjem og sier at han hadde fikset barnevakt han, fordi at siden jeg hadde hatt ungene mine i fosterhjem så kunne han ikke stole på meg, jeg svarte at den er grei men hvis ikke du kan stole på meg så hvorfor fikk jeg være fadder, hvorfor ble jeg ringt etter med spørsmål om jeg kunne se etter lillegull? Jeg fikk beskjed at han ikke tillater at jeg engang holder ungen, når han tok ungen fra meg, dro han av klær for å sjekke om jeg hadde påført ungen merker. Det som er rart er at de vet om hvorfor jeg lot barna mine dra i fosterhjem, og jeg er god nok å spørre når det gjelder medisinske ting ( jobber som barnelege) men ikke å passe ungen i et par timer. Men men man lærer vel så lenge man lever Anonym poster: 573406237eed2de94e221a30eda6ee4d
Gjest Maria_Marihøne Skrevet 4. april 2013 #2 Skrevet 4. april 2013 Hva sa venninna di da, når mannen hennes oppførte seg sånn mot deg?
Gjest Magdalene Skrevet 4. april 2013 #3 Skrevet 4. april 2013 Dette hadde jeg ikke funnet meg i, rett og slett. Når de vet grunnen til at du plasserte barnet i fosterhjem; "ung og dum", og det ikke var noe annet misbruk/mishandling så kan jeg ikke se hvorfor han skal reagere slik. Hva sa venninnen din da? 4
AnonymBruker Skrevet 4. april 2013 #4 Skrevet 4. april 2013 Om jeg var venninna di ville jeg vært så flau over mannen min at jeg hadde hatt lyst til å synke i jorda. Hadde hun ombestemt seg eller visste ikke hun hva mannen sa til deg? Anonym poster: 0dce70632f487be19e0f1b9262027607 7
Gjest Cwtch Skrevet 4. april 2013 #5 Skrevet 4. april 2013 Jøssesland, det er mye rart man skal bli utsatt for. Dette hørtes veldig merkelig ut! Ikke bare står det respekt av at du ville barna dine så godt at du lot de være i fosterhjem når du selv følte at du ikke kunne ta vare på de på en god nok måte, men du jobber i tillegg med barn. Tror det er få som er bedre egnet til å ta vare på ei lita ei i noen timer. Klem til deg
AnonymBruker Skrevet 4. april 2013 #6 Skrevet 4. april 2013 Historien din skurrer skikkelig i mine ører.... Du er 38 år, barnelege, og har voksne barn som bodde i fosterhjem? Har du ingen kontakt med egne barn? Fosterhjem er jo ikke en lukket adopsjon, det er ofte midlertidig til foreldrene får orden i livene sine igjen. Som barnelege så vil jeg si at du har fått orden på livet ditt... Høres og helt merkelig ut at du er fadder, men får ikke lov å holde ungen. Anonym poster: 4380e6f58fe588cdaa67e65c56d7068b 4
AnonymBruker Skrevet 4. april 2013 #7 Skrevet 4. april 2013 Hva er det som skurrer? At jeg ikke har kontakt med barna mine`? Vel saken er den at de ble boende så lenge i fosterhjemmet at de fikk bo der til de var voksne? At jeg er barnelege? Jeg var en av 12 faddere, og det var ikke meg som bar barnet. Venninna min beklager seg som bare det men jeg kjenner at jeg har ikke lyst til å dra dit igjen, neste gang han spør om medisinske råd skal jeg be han kontakte egen lege, så sant det ikke er alvorlige greier Anonym poster: 573406237eed2de94e221a30eda6ee4d 4
Gjest Turid Skrevet 4. april 2013 #8 Skrevet 4. april 2013 Drit og dra til denne mannen! Din venninne burde virkelig si fra til han, som oppfører seg slik mot en venninne som er villig til å stille opp som barnevakt! Mye rart man skal oppleve i denne verden, historien overrasker meg egentlig ikke, men føyer seg inn i rekken av ubehageligheter fra dumme mennesker der ute!
AnonymBruker Skrevet 4. april 2013 #9 Skrevet 4. april 2013 Hva er det som skurrer? At jeg ikke har kontakt med barna mine`? Vel saken er den at de ble boende så lenge i fosterhjemmet at de fikk bo der til de var voksne? At jeg er barnelege? Jeg var en av 12 faddere, og det var ikke meg som bar barnet. Venninna min beklager seg som bare det men jeg kjenner at jeg har ikke lyst til å dra dit igjen, neste gang han spør om medisinske råd skal jeg be han kontakte egen lege, så sant det ikke er alvorlige greier Anonym poster: 573406237eed2de94e221a30eda6ee4d 12 faddere? Anonym poster: cd5c38963dc6c4fb8a075d71772a86b9 2
AnonymBruker Skrevet 4. april 2013 #10 Skrevet 4. april 2013 Hva er det som skurrer? At jeg ikke har kontakt med barna mine`? Vel saken er den at de ble boende så lenge i fosterhjemmet at de fikk bo der til de var voksne? At jeg er barnelege? Jeg var en av 12 faddere, og det var ikke meg som bar barnet. Venninna min beklager seg som bare det men jeg kjenner at jeg har ikke lyst til å dra dit igjen, neste gang han spør om medisinske råd skal jeg be han kontakte egen lege, så sant det ikke er alvorlige greier Anonym poster: 573406237eed2de94e221a30eda6ee4d I Norge kan du ikke ha mere enn 6 faddere. Uansett; er dette reelt så ville jeg ha kuttet helt ut både venninna og mannen. Dumt ift barnet, men du kan følge opp med å sende gaver til jul og bursdag, evt opprette en konto i barnets navn som hun får når hun er myndig. Er selv fadder på et barn der jeg ikke lengre har kontakt med morgen pga uvennskap mellom min mann og hennes mann, men jeg følger opp barnet. Har alltid sendt gaver ifm merkedager, brev, postkort når vi er på reiser, kjøpt feriegaver osv osv. Nå er barnet så gammel at det har fått mobil, og det er mye lettere å ha kontakt. Anonym poster: 4380e6f58fe588cdaa67e65c56d7068b
AnonymBruker Skrevet 4. april 2013 #11 Skrevet 4. april 2013 Hvem har sagt at dette er i Norge, dere som stusset på antall faddere? Jeg er Norsk, barna mine bor i Norge men dette er i et annet land. Anonym poster: 573406237eed2de94e221a30eda6ee4d 1
AnonymBruker Skrevet 5. april 2013 #12 Skrevet 5. april 2013 Hvem har sagt at dette er i Norge, dere som stusset på antall faddere? Jeg er Norsk, barna mine bor i Norge men dette er i et annet land. Anonym poster: 573406237eed2de94e221a30eda6ee4d Nå vet ikke jeg hvilket land du bor i, men kan det være at dette med fosterhjem er lite utbredt i landet, og dermed veldig sjokkerende på mange? Han er uansett en forbanna jævel, det er bare å drite i han og synes VELDIG synd på venninnen din som er så uheldig å ha barn med jævelen. Frekke faen! Anonym poster: 6ca304123dcbb42325bdf34f1dad242a 2
AnonymBruker Skrevet 6. april 2013 #13 Skrevet 6. april 2013 (endret) Ungene mine bodde i fosterhjem i Norge. Og disse foreldrene er Norske/ afrikanske og vi er bosatt i samme område. Barnedåpen foregikk i hjemlandet deres. Anonym poster: 573406237eed2de94e221a30eda6ee4d Endret 7. april 2013 av Alice i Eventyrland
Norbertine Skrevet 7. april 2013 #14 Skrevet 7. april 2013 Tråden er ryddet for spekulasjoner og avsporinger. Alice i Eventyrland, mod.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå