Burde han eller jeg ta ansvaret her?

[AnonymBruker]

Jeg har en kamerat som jeg har vært venner med i 10 år. Han har hatt følelser for meg siden dag en og vært åpen om det. Jeg har tilbake vært åpen om at jeg ikke har noen sånne følelser for han i det hele tatt og at jeg aldri kommer til og få det uansett.Vi har snakket mye om dette.

For ca 2 år siden begynnte vi og ha sex sammen. Siden har vi hatt sex litt av og på. Vi har i grunn kun hverandre og ikke noen særlig andre venner, så vi er ofte sammen 3-4 ganger i uka. Han sover også ofte hos meg.

Vi sier alt til hverandre og han vet at jeg kun har sex med han fordi jeg savner nærhet.

Jeg er veldig ensom, da jeg sliter psykisk og derfor ikke jobber/går skole.

Jeg regner med at jeg kommer til og få masse kjeft som ikke stopper med dette. Men jeg jobber med det, tro meg. Jeg går i terapi 2-3 ganger i uken og snakker en del om dette. Men allikevel ender jeg opp i senga med han. Savner så sårt nærheten og bekreftelse på at jeg er bra nok.

Men jeg er livredd for at han skal bli såret. Han sier at han elsker meg og kaller meg jenta si. (Jeg sier at jeg ikke er jenta hans).

Burde han som voksen ta konsekvensene av dette selv?. Jeg er 100 % brutalt ærlig om hvordan ting er. Eller burde jeg kutte han totalt ut? Det vil knuse både han og meg psykisk.

Anonym poster: 6e37cd59918a764128defe772a20a500

[org]

Hm. Helt sikker på at du ikke har følelser for ham? :-) Det var det første jeg tenkte.

[Gjest Maria_Marihøne]

Selv om du har vært ærlig med han, så tror jeg at han har et lite håp om at du skal ombestemme deg så lenge du går til sengs med han. Om du ikke klarer å bare være venn med han uten å ha sex, så syns jeg du skal kutte han ut helt. Selvfølgelig vil det gjøre vondt for han med det samme, men han fortjener vel å få sjansen til å være sammen med noen som liker han like mye tilbake?

[Strikkesokken]

Hvis han forsvant ut av livet ditt, hva ville du savne mest og hvorfor?

Kan virke som du egentlig har følelser for ham men ikke vil innse det selv

[AnonymBruker]

Så lenge du er ærlig så tenker jeg det er opp til han..

Anonym poster: 6673c67e2535d9241f31c58560a2351a

[AnonymBruker]

Selv om du har vært ærlig med han, så tror jeg at han har et lite håp om at du skal ombestemme deg så lenge du går til sengs med han. Om du ikke klarer å bare være venn med han uten å ha sex, så syns jeg du skal kutte han ut helt. Selvfølgelig vil det gjøre vondt for han med det samme, men han fortjener vel å få sjansen til å være sammen med noen som liker han like mye tilbake?

Jeg er enig i at han fortjener sjansen, men jeg mener at TS gir han denne sjansen. TS er ærlig om hva hun vil, og da er det opp til han om han ønsker å fortsette eller avslutte. Tydeligvis vil han fortsette, og om han håper på noe annet enn TS har sagt at han får, så lurer han kun seg selv. Ergo er han voksen nok til å ta konsekvensene av dette selv, så hvorfor avslutte noe som fungerer for dere begge, TS? Den dagen en av dere innser at dette ikke er sunt for seg selv, den dagen bør det avsluttes. Du har lov å være kynisk, man må ofte være det for å bli frisk ..

Anonym poster: 86009b183b29637a61035762db45f9f8

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg er enig i at han fortjener sjansen, men jeg mener at TS gir han denne sjansen. TS er ærlig om hva hun vil, og da er det opp til han om han ønsker å fortsette eller avslutte. Tydeligvis vil han fortsette, og om han håper på noe annet enn TS har sagt at han får, så lurer han kun seg selv. Ergo er han voksen nok til å ta konsekvensene av dette selv, så hvorfor avslutte noe som fungerer for dere begge, TS? Den dagen en av dere innser at dette ikke er sunt for seg selv, den dagen bør det avsluttes. Du har lov å være kynisk, man må ofte være det for å bli frisk ..

Anonym poster: 86009b183b29637a61035762db45f9f8

Det fungerer jo ikke for noen av de egentlig. Hun får dårlig samvittighet og er redd for at han legge rmer i det en hun, og han går rundt med falske forhåpninger.

[AnonymBruker]

Hm. Helt sikker på at du ikke har følelser for ham? :-) Det var det første jeg tenkte.

jepp 100% sikker på at jeg ikke har noen slike følelser for han. Jeg er selvfølgelig veldig glad i han som en venn. Men der stopper det. Vi står hverandre veldig nære og jeg trenger han i livet mitt akkuratt som han trenger meg.

Det er stortsett han og foreldrene mine jeg treffer. Så jeg blir naturlig nok veldig knyttet til han. Men Vi er veldig forskjellige som personer og jeg kunne ikke tenkt meg og ha han som en kjæreste.

Jeg har prøvd og kutte han helt ut som venn i 2 måndter. Da hadde vi ingen kontakt. Men det slet alovorlig på våres begge psyke. Han fungerte ikke, barberte seg ikke og isolerte seg, ble rett og slett deprimert. Så føler på en måte at jeg ikke gjør han noe bedre ved og kutte han helt ut heller. Og ikke ønsker jeg det heller.

Anonym poster: 6e37cd59918a764128defe772a20a500

[Gjest Gorgonzola]

Hadde du vært mann ville "alle" kalt deg en player som utnytter en sårbar person....

[Gjest Maria_Marihøne]

Hadde du vært mann ville "alle" kalt deg en player som utnytter en sårbar person....

Tror jeg også.

[leirbål]

Det du gjør synes jeg er slemt og egoistisk.

Han er dypt forelsket i deg, og ved å oppføre deg som kjæresten hans i praksis lar du ham ikke få sjansen til å komme over deg.

Du vekker hele tiden håpet i ham.

At han fikk det tøft når dere var ifra hverandre er logisk. Det kalles kjærlighetssorg. Det går over etter en stund.

Så vær så snill å la gutten være i fred.

[leirbål]

Hadde du vært mann ville "alle" kalt deg en player som utnytter en sårbar person....

Ja.

[Rotemor]

Det du gjør synes jeg er slemt og egoistisk.

Han er dypt forelsket i deg, og ved å oppføre deg som kjæresten hans i praksis lar du ham ikke få sjansen til å komme over deg.

Du vekker hele tiden håpet i ham.

At han fikk det tøft når dere var ifra hverandre er logisk. Det kalles kjærlighetssorg. Det går over etter en stund.

Så vær så snill å la gutten være i fred.

Jepp.

Godt sagt, leirbål.

[org]

Jeg tror nok også at du ville gjort både deg og han en tjeneste ved ikke å ha sex med ham. Det nører naturligvis opp under hans følelser for deg, og verken han eller du klarer å gå videre.

[Havbris]

Ikke hold mannen på gress lenger. Det du sliter med må du ta ansvaret for selv og ikke trekke fyren med i noe som bare vil skuffe han.

[Gjest Gjest]

Dytter

[Gjest Gjest]

Det er flere dimensjoner i dette, både kjærlighet, vennskap, sex og avhengighet.

Du har fått flere svar på dette med følelser. Jeg vil ta opp det siste, avhengighet. Dere er avhengige av hverandre sosialt, og siden dere tilbringer tiden med hverandre (pga angst, depresjoner og dårlig selvtillit, kanskje?), knytter dere heller ikke sosiale kontakter med andre, nye personer.

Tror dere begge må løsne på båndene for å få et push til å komme over i et bedre spor sosialt og bli kjent med flere.

[trampslikeus]

Dette er for likt til at det kan være en tilfeldighet. Det er meg dette handler om. Ingen tvil!

Ja, jeg og TS har kjent hverandre i 10 år i år. Vi ble bestevenner, og det var det beste som hadde hendt meg. Men helt fra starten fikk jeg følelser for henne, mye større følelser enn vennskap. Det tok sin tid før jeg var åpen om dette til henne, men hun visste om det. Hun traff andre karer, og jeg gikk på noen smeller da det skjedde. For jeg greide ikke å glemme hun. Vi hang sammen som venner, og jeg tenkte hele tiden «for ei jente!». Etter hvert ble det bare oss, og jeg tenkte at det var perfekt. Noe jeg fortsatt tenker. Bare jeg og drømmejenta hele tiden! Vi begynte å ha sex. En drømmesituasjon. Men som TS skriver selv, så er vi forskjellige som personer. Det ble mye krangling, og hun droppet meg til og med som venn i ca. 2 måneder. Det taklet jeg ikke i det hele tatt. Med unntak av jobb gikk jeg knapt ut av leiligheten, jeg barberte meg ikke og så ut som en dass, jeg klarte ikke å gjøre noe som helst. Jeg tenkte bare på TS hele tiden. Uten at jeg vil gå inn på årsaken til det, så hadde hun grunn til å være sint. Men alt jeg tenkte på var å få gjort det godt igjen. Det eneste jeg ville var å henge med hun. Etter de 2 månedene tok hun meg tilbake som venn. Ting ble, om ikke helt bra, så ble det veldig mye det samme igjen. Og etter hvert begynte vi å ha sex igjen, noe som har pågått av og på i perioder frem til og med nå.

Jeg vet at hun ikke vil ha noe annet enn vennskap fra meg. Jeg vet det veldig godt, så jeg har ikke noe håp om noe mer selv om det er det jeg drømmer om. For vårt vennskaps beste burde vi ikke holde på sånn, men jeg klarer ikke å la være. Det er alt jeg drømmer om, og alt jeg tenker på, å ha hun inntil meg. Jeg vet at en dag vil hun treffe en annen, og naturlig nok vil ting mellom oss forandre seg da. Jeg kommer ikke til å ta det pent. TS har sagt mange ganger at vi bare skal være venner, og det blir tyngre og tyngre for hver gang. Så den dagen det skjer at hun treffer en, så vil det knuse meg.

Dette vil altså si at det er min skyld! Hun er helt åpen om hva hun vil, men siden hun søker nærhet og bekreftelse så blir ting sånn de er. Jeg burde si nei, men klarer det ikke.

Enkelte her sier at hun bør droppe meg, men jeg vet at det hadde blitt helt katastrofalt. Enkelte her kaller TS stygge ting og sier at hun bør skamme seg, men TS er enkelt og greit verdens beste menneske. Hun gir meg noe som er over det en venn noen gang kan klare å gi meg, og da tenker jeg ikke på noe fysisk. Har jeg ikke hun i mitt liv, så har jeg ingenting. Og til deg som skriver om avhengighet, så er ikke det tilfelle. Jeg enkelt og greit elsker hun, og trenger KUN hun

[AnonymBruker]

Hva er det dere ikke passer sammen for da? TS hva er det du ikke liker med han? Hva gjør dere så forskjellige?

Anonym poster: 07aa95630e9193e3bc960dc558c1d266

[AnonymBruker]

Dytter

Anonym poster: 6e37cd59918a764128defe772a20a500