Hvordan glemme?

[AnonymBruker]

Sitter her med ei flaske vin i hånda og kjenner det hjelper å hive innpå litt.

Mannen var utro. Har lagt seg flat og vil intet annet enn å få tilbake familien sin. Men hvordan kan jeg glemme? Glemme at han har fortalt løgn på løgn på løgn i over to måneder? Løyet om at han skal hit og dit, jobbe overtid og så har han vært å knulla på ei forbanna drittkjerring??

Jeg vil virkelig fikse dette, med tre barn og alt. Men det et faen så vanskelig:(

Anonym poster: 6263bdaceff203bb3a0deda7934c03b9

[Gjest pia]

sorry med det blir vanskelig :/ har selv vert dær og tok han tilbake i live mitt pga av barna, men JEG klarte aldri slutte tenke på det og ble en bitch i forholde.

uansett hvor han dro måtte jeg vite når og til hvem, tok han ikke tlf fikk jeg panikk.

Så vi klarte det i et år, men da ble jeg lei av svike han påførte meg og barna og lei av og aldri få ro i tankene om det han hadde gjort...

idag er jeg så glad for avgjøreslen og savner han overhode ikke

veldig tungt dær og da, før jeg ville ha det "perfekte" familieliv... men måtte bare innse det vill vi ikke få... fortiden var for sår!

[AnonymBruker]

Ts

Takk for svar. Det er akkurat det jeg er redd for. At dette har ødelagt for mye:( Utroskap er noe dritt!!

Anonym poster: 6263bdaceff203bb3a0deda7934c03b9

[Havbris]

Oppdaget du det selv, eller fortalte han det uoppfordret? Hvor lenge er det siden du fikk vite det?

[Gjest Gjest]

Dette er noe som ikke gjøres ugjort, det vil for alltid være en del av forholdet deres. Det vil komme mer i bakgrunnen ettersom tiden går, men det er fort at det trekkes fram av deg når dere sliter med relasjonen.

For at dere skal komme gjennom dette må begge ønske det like mye og begge må være villige til å legge masse arbeid og oppmerksomhet i forholdet framover. Du må få svar på alt du lurer på og du må kunne se mailer, sms, facebook osv. Du må også bestemme deg for at du skal gå videre uten å trekke utroskapen fram hver dag. Tilliten er brutt og må opparbeides. Denne jobben må han være villig til.

Om dere klarer dere på lang sikt kommer jo an på hvordan forholdet utvikler seg. Jeg ville meldt meg på par-terapi og deretter jevnlige samlivskurs. Det er lettere å få til dette med hjelp utenfra.

Selv røk mitt forhold etter at mannen hadde vært utro i flere måneder. Og nå i ettertid ser jeg at jeg antagelig hadde slitt med å legge sviket bak meg. Hadde antagelig blitt mistenksom og sjalu, og verken blitt en godt menneske eller en god kjæreste for mannen, og mest sannsynlig hadde vi slitt hverandre ut etter en stund. Kjærligheten må være sterk og båndene mellom dere sterke, hvis ikke kan dere glemme det.

[Gjest pia]

det er det såreste man kan oppleve:(

det svike jeg følte han påførte meg og barna blir jeg aldri å tilgi han for, men pga av barna er vi gode venner idag og han har den hver andre helg... han vil tilbake og sier han elsker meg over alt, men jeg unner ikke meg selv et liv fyllt med bekymring og sorg for det han gjore! da klarer jeg meg fint alene så får han gjøre hva f... han vil

savner "familielivet" men savner ikke han mer!! men snakk ordentlig med han og hør hva han har å si...

men utroskap er vanskelig å tilgi...vil betsandig ligge i bakhode!

[AnonymBruker]

Oppdaget du det selv, eller fortalte han det uoppfordret? Hvor lenge er det siden du fikk vite det?

Fant ut selv. Du vet.

Hilsen Stine..Ts

Anonym poster: 6263bdaceff203bb3a0deda7934c03b9

[AnonymBruker]

Takk til dere som svarer. Ser at det er flere som ikke har taklet dette. Jeg har tenkt på om vi skal prøve familiekontor for å få litt input, men føler jeg må sortere tankene mine litt først. Mannen har vært som en fremmed mens utroskapen pågikk, men nå er han virkelig sitt "gamle, kjærlige jeg". Fatter bare ikke at han har vært i stand til å svikte meg og barna så grusomt..

Anonym poster: 6263bdaceff203bb3a0deda7934c03b9

[Havbris]

Støtter innlegg #5. Og ikke ta noen store avgjørelser hvis du ennå er i sjokk/affekt. Du kommer til å være i en emosjonell berg-og-dalbane en god stund, og mannen din må kunne tåle en del fra deg. Han har sveket deg og må kunne ta det som kommer hvis han virkelig ønsker et fortsatt forhold. Dere må bruke tid på å snakke, du må få svar på alle spørsmål og han må tåle anklager og utbrudd i en periode.

Dette er ikke gjort i en fei, og du skal ikke ha som mål å glemme, det gjør du ikke (slik man ikke glemmmer mange andre ting i livet), men hvis du ønsker å forsøke å fortsette må du ha som mål å kunne legge det bak deg en dag og ikke bruke det mot han. Har opplevd utroskap selv og vi har kommet oss igjennom krisen. Med profesjonell hjelp og med stor egeninnsats og stor priorotering. Send meg gjerne en PM.

[Havbris]

Fant ut selv. Du vet.

Hilsen Stine..Ts

Anonym poster: 6263bdaceff203bb3a0deda7934c03b9

OK - send meg en PM og fortell hvordan det går!

[AnonymBruker]

Du har min sympati.

For meg hjelper det å slippe kravene til meg selv om å fikse det, av og til. Jeg tenker at jeg trenger ikke å fikse det. Vet ikke om det er den beste metoden, men det letter det emosjonelle trykket litt til tider.

Anonym poster: 871a9f1a30be2c7e1a12b5a953ede010

[AnonymBruker]

Du har min sympati.

For meg hjelper det å slippe kravene til meg selv om å fikse det, av og til. Jeg tenker at jeg trenger ikke å fikse det. Vet ikke om det er den beste metoden, men det letter det emosjonelle trykket litt til tider.

Anonym poster: 871a9f1a30be2c7e1a12b5a953ede010

Ja, kanskje det? At jeg må innse at dette rekordomsetning kan fikses og glemmes, men derimot "aksepteres" og så tenke at en må starte på nytt på en måte? Ikke vet jeg..

Ts

Anonym poster: 6263bdaceff203bb3a0deda7934c03b9

[AnonymBruker]

Ja, kanskje det? At jeg må innse at dette rekordomsetning kan fikses og glemmes, men derimot "aksepteres" og så tenke at en må starte på nytt på en måte? Ikke vet jeg..

Ts

Anonym poster: 6263bdaceff203bb3a0deda7934c03b9

Autokorrektur.. Rekordomsetning =ikke;)

Anonym poster: 6263bdaceff203bb3a0deda7934c03b9

[Gjest Shines]

Sitter her med ei flaske vin i hånda og kjenner det hjelper å hive innpå litt.

Mannen var utro. Har lagt seg flat og vil intet annet enn å få tilbake familien sin. Men hvordan kan jeg glemme? Glemme at han har fortalt løgn på løgn på løgn i over to måneder? Løyet om at han skal hit og dit, jobbe overtid og så har han vært å knulla på ei forbanna drittkjerring??

Jeg vil virkelig fikse dette, med tre barn og alt. Men det et faen så vanskelig:(

Anonym poster: 6263bdaceff203bb3a0deda7934c03b9

Hei!

Synes ikke du skal se på noe som du skal "glemme", for det fortjener han ikke, og det er å undertrykke sider hos deg selv du trenger få ut.

Synes heller du skal konfrontere han med alt du føler, alt du har i deg, og være dønn ærlig med deg selv her nå. Så får du se hvordan dette går fremover, hvordan han takler dette. For det sviket han står bak skulle vert unngått, og han har ingen unnskyldninger, men sikkert endel "forklaringer", noen gode noen dårlige.

Mye å ta hensyn til når man har det slik du har det nå, med barn, felles økonomi/gjeld osv, men glem det en liten stund nå. Føl på alt du kjenner, og se om du kan formidle dette til han siden, om du ønsker.

Tilgivelse tar tid, og du av alle skal ikke holde noe i mot deg her av skyld eller skam eller oppgitthet, over om det var noe du kunne gjort (glem det, dette er hans feil, og han sin alene) for at det ikke kanskje går så raskt fremover mm, selv om han også kanskje lider over å se hva han har satt på spill. Tosken!

Er ikke lett slikt, men om du finner ut at du fortsatt elsker ham, kan det hende du finner nye veier å ha et godt forhold på. Men det krever åpenhet og dialog.. Håper du får det..

Endret 3. april 2013 av Shines

[AnonymBruker]

Ja, kanskje det? At jeg må innse at dette rekordomsetning kan fikses og glemmes, men derimot "aksepteres" og så tenke at en må starte på nytt på en måte? Ikke vet jeg..

Ts

Anonym poster: 6263bdaceff203bb3a0deda7934c03b9

Aksept er uansett et relevant stikkord tror jeg. Jeg merker at jeg tviholder på "at det har skjedd, hvordan kunne han, nei nei nei nei"... Jeg fokuserer på det meningsløse i det, og fortvilelsen og panikken forsterkes. En kveld var jeg i en slags aksept-modus og ble sittende og skrive ned alle mine tanker og følelser. Det hjalp litt. "Ok, det har skjedd. Hva skal til for at jeg skal komme meg videre på best mulig måte?"

Det som også har hjulpet er å observere mine egne følelser og akseptere dem. "Nå får jeg den vondt-følelsen i brystet igjen, sånn kjennes den, interessant." "Der kom panikken igjen ja, heisann. Det er ikke så rart at jeg føler det, faktisk så skal det føles sånn etter en sånn hendelse.". Det høres sikkert veldig dumt ut, men for meg hjelper det når jeg husker å tenke sånn. Tror det krever litt trening å se på følelsene sine på den måten. Jeg glemmer det ofte, og da blir jeg sittende helt fast i en jævlig smerte.

Det har gått veldig opp og ned for min del. Det hjalp ikke akkurat at han ikke forstod mine reaksjoner heller. Først nå begynner det å gå opp for han at han har dobbelt-sveket meg, først med å være utro og så med å ikke være der for meg i etterkant. Jeg har bestemt meg og ombestemt meg ca tusen ganger, skal jeg fortsette med han eller ikke.

Anonym poster: 871a9f1a30be2c7e1a12b5a953ede010

[AnonymBruker]

...............................

Når jeg leser innsiktsfulle innlegg som ditt, får jeg troen på menn igjen

Anonym poster: 871a9f1a30be2c7e1a12b5a953ede010

[Ariele]

Dette er vel ikke mulig å glemme, men å måtte godta at gjort er gjort..

Helt sikkert en lang vei å gå for dere begge, og mange kameler må svelges.

Det viktigste er vel å ikke bli bitter, men lære seg å leve med det.