Sår situasjon

[Gjest Gjest]

Jeg og barnefar gikk fra hverandre da sønnen vår var baby, men har funket fint som venner og med samarbeid.

Jeg har hatt hovedomsorgen i alle årene. Sønnen vår er nå blitt fem og ett halvt år og barnefaren bor ca 5 timer unna med bil, i tillegg til at han jobber dumme arbeidstimer. Dette fører til at han og sønnen ikke er så mye sammen.

Når dem møtes er dem som regel sammen over lengre tid i slengen, som for eksempel jul, påske osv.

Denne påsken har de vært sammen, og sønnen vår ville ikke hjem til meg etterpå. Han vil flytte til faren.

Jeg syns det er bra de har ett fint forhold sammen, men syns det er trist at barnet vårt sier det er kjedelig hjemme hos meg, når jeg prøver mitt beste å finne på aktiviteter med han og vennene hans. I kveld slo han seg helt vrang og gråt og ville bare til pappaen sin.

Hva i alle dager skal jeg gjøre?

[Gjest Tuva]

Ikke så mye å gjøre. Det er nå du må hente frem alt du har av styrke i deg selv, og heve deg over de såre/vonde følelsene. Din sønn elsker deg, men det er klart at det er spennende med nye opplevelser, det liker jo gjerne barn i den alderen. Pluss at han sikkert savner faren som han ser lite. Antagelig hadde pipa fått en annen låt om han hadde prøvd å bo hos faren.

Har kjent på slike vonde følelser selv innimellom, men jeg og barnefar bor sammen, så problematikken er ikke som din. Likevel er det sårt når jenta vår enkelte dager kun viser at hun er glad i pappan sin... Jeg har lært meg å tenke at jeg må bare godta at noen dager er slik, og at jeg er glad for at hun har en god pappa som hun er veldig glad i. For hva er vel bedre enn det? Og alt er glemt når hun kommer krypende oppi mammafanget igjen.

[Gjest Gjest]

Klart pappa er best! han kjøper mest gotteri,finner på masse ting og det er kjemespennende for barnet å være der!

Far skal veie opp alt med en kort uke og mammaene må ta det kjedelige,kjefting,sund mat,nei til brus i ukedagene,nei til is på mandager.. klart pappa er kjekk,der får han jo alt han vil+litt til.

Dette kommer til å være slik så lenge han har barna så sjelden,det er likevel du som blir den trygge i hverdagen og barnet vil ikke glemme det!!

[rexa]

Kjære deg.

Jeg er selv ett slikt barn. Jeg bodde hos mamma. Og var hos pappa da han hadde muligheten til å ha meg. Barnet elsker deg ikke mindre, det er bare denne Pappa-følelsen- som har litt overhånd. -katti får jeg være sammen med pappa igjen, på en måte. Jeg husker selv at jeg nektet å la faren min levere meg hos mamma, jeg var selvfølgelig glad i mamma, men å være hos pappa var så skjeldent, og ikke minst annerledes, selv om jeg følte meg trygg.

Som barn elsket jeg pappa littegranne mer, siden jeg ikke fikk se han så ofte som jeg fikk se mamma. Pappa ble favoritten på mange måter. Men samtidig er mamma favoritten, og tryggheten. Aldri tvile på barnet ditt. H*n elsker både deg og faren sin, men med egen erfaring, barnet er lojalt. Barnet føler og vet at h*n skal skilles fra en forelder til en annen for en periode..... Det var alltid sårt for min del da jeg var barn.... Tenker at ditt barn har dt på samme måten. Det er aldri en god følelse men det er slik det må bli..

[Rotemor]

Ikke så mye å gjøre. Det er nå du må hente frem alt du har av styrke i deg selv, og heve deg over de såre/vonde følelsene. Din sønn elsker deg, men det er klart at det er spennende med nye opplevelser, det liker jo gjerne barn i den alderen. Pluss at han sikkert savner faren som han ser lite. Antagelig hadde pipa fått en annen låt om han hadde prøvd å bo hos faren.

Har kjent på slike vonde følelser selv innimellom, men jeg og barnefar bor sammen, så problematikken er ikke som din. Likevel er det sårt når jenta vår enkelte dager kun viser at hun er glad i pappan sin... Jeg har lært meg å tenke at jeg må bare godta at noen dager er slik, og at jeg er glad for at hun har en god pappa som hun er veldig glad i. For hva er vel bedre enn det? Og alt er glemt når hun kommer krypende oppi mammafanget igjen.

Helt enig.

Det er det vonde ved å ha skilsmissebarn...man skulle så gjerne ønske for de at de slapp å savne oss.

Men det er som de er, og du trenger ikke tenke på at han må flytte e.l av den grunn!