Kommunikasjon

[Gjest Karine.]

èn ting forskrekker meg................ når jeg leser her inne.

Kjenner vi partneren godt nok når vi flytter sammen?

Det virker på meg som om mange får "sjokk" når de oppdager hvordan en person egentlig er..............

Det kan da ikke være overraskende at parnern ikke bidrar med oppvasken??

At h*n vil ha sex daglig.........

At h*n ikke liker munnsex.....

At h*n skyr diskusjoner........

At h*n ikke liker at du treffer venner..........

På meg virker det som om mange er altfor umodne til å flytte sammen med noen - alt for lite selvstendige.

Når noen må "spørre sambo først" hver gang en avgjørelse skal tas

Nei jenter og gutter - bruk tid på å bli kjent med hverandre FØR dere flytter sammen................. Vær tålmodige! Og ikke få barn "med en gang"............

Finnes ingen regler for disse tingene - men TØR å kjenne etter hva du selv ønsker og hva du selv vil. Er du i tvil - så vent.

Lukke te :klem2:

[Arkana]

Jeg er helt enig i alt du sier. Men samtidig er det også gjerne slik at man lettere aksepterer eller overser "feil" hos partneren den første tiden når man er nyforelsket og alt er bare perfekt. Og når man da flere år etter ikke lenger har rosa briller på seg så er det mye mye vanskeligere å forandre på det enn om man hadde tatt en liten prat før man i det hele tatt flyttet sammen.

[Gjest Fortvila]

Hender ikke så sjeldent at de møkkamennene (litt forbanna på menn i dag) forandrer seg ganske mye når de går fra å være kjæreste til samboer. Enkelte kan være søte og snille og hjelpsomme som bare det når man dater, men legger av sjrmoffensiven når man bor sammen og hverdagen kommer. Ganske stor forskjell på livssituasjon når man treffes og man bor sammen.

Jeg og min "møkkamann" var sammen i over ett år før vi flytta sammen og jeg trodde jeg kjente han godt - likevel overrasket han storlig (i feil retning) i går (se innlegget "sint samboer").

Tror man må regne med å få et par overraskelser når man flytter sammen. Er ingen som er udelt positive 24 t i døgnet året rundt - dessverre....

[Arkana]

Hender ikke så sjeldent at de møkkamennene (litt forbanna på menn i dag) forandrer seg ganske mye når de går fra å være kjæreste til samboer. Enkelte kan være søte og snille og hjelpsomme som bare det når man dater, men legger av sjrmoffensiven når man bor sammen og hverdagen kommer. Ganske stor forskjell på livssituasjon når man treffes og man bor sammen.  

Jeg og min "møkkamann" var sammen i over ett år før vi flytta sammen og jeg trodde jeg kjente han godt - likevel overrasket han storlig (i feil retning) i går (se innlegget "sint samboer").  

Tror man må regne med å få et par overraskelser når man flytter sammen. Er ingen som er udelt positive 24 t i døgnet året rundt - dessverre....

Og du tror at du er helt uforandret gjennom disse årene? Han har ingen verdens ting å klage på fra din side? Det er to stykker i et forhold, da blir det ganske arrogant (og feil) å tro at den andre alltid er "den slemme".

[Gjest Anonymous]

Hei!

Neida, det hender jeg er grinete også og det er sikkert ikke bare jeg som blir overrasket, men jeg er bare en smule skuffa, sint og lei meg på gruinn sambon i dag og det farger dagens syn på verden.

Han er blant annet ikke helt begistra for teposene jeg legger på bordet (kan bli flere i løpet av en kveld), at jeg slenger fra meg klær på badet mm. Han visset neppe det før vi flytta sammen for da rydda jeg alltid før han kom.

[Rannva]

I bunn og grunn er jeg enig i at en bør vente litt med å flytte sammen.

Men det kan faktisk fungere om en ikke venter også. Vi flyttet i praksis sammen den dagen vi ble kjærester (neida, hadde ikke sex første kvelden ). Selv om vi hadde hver vår leilighet en stund, var vi alltid sammen. Byttet litt på hvor vi bodde. I perioder hvor vi bodde hos meg, var han der selv om jeg jobbet. Og omvendt. Vi hadde aldri fri samtidig uten å være sammen.

Fordelen med dette, var at vi fra dag en ble kjendt med hverandre på an annen måte en om vi hadde "datet". Husarbeid delte vi på i begge leilighetene, og alt av vaner og uvaner kom raskt til syne. Etterpå har jeg ikke fått noen overaskelser på det området.

[Gjest Anonymous]

Sånn sett så er dte jo også et poeng å bo sammen før man går enda et skritt videre - og gifter seg!! Og får barn!! Nærhet er ikke enkelt...

[Bitte]

Man får virkelig testet hverandre grundig når man er samboere...da er men i den "virkelige" verden,og hverdagen innhenter en ganske raskt!

Men tror det er viktig å oppleve hverandre som "bare" kjærester en tid,FØR man flytter sammen. Det er selvsakt veldig individuelt når man er klar for dette.

Men jeg tror det er greit å avklare en del ting FØR man blir samboer:

** Hva man forventer av den andre, med tanke på arbeidsfordeling hjemme.

** Hvordan man ser på felles økonomi,eller ikke.

** Om planen er at man ønsker å gifte seg en gang i fremtiden.

** om man vil ha barn engang.

Dette er noen av de STORE tingene,og hvis man er grunnleggende uenig om dette , tror jeg det blir vanskelig.