Vil mannfolk at dama/kjæresten skal jobbe eller være hjemmeværende?

[AnonymBruker]

Hei!

Ja som tittelen sier..

Liker menn at dama jobber eller vil de egentlig/innerst inne at hun er hjemmeværende?

Det er jo sikkert individuelt også, alle menn er jo ikke like, men..

Noen menn her som vil svare?

Anonym poster: 8af1b9e9d2555bd448fa22ae07326a60

[KaDust]

Det er nok veldig individuelt. Jeg kjenner flere som nærmest krever at dama jobber, samtidig som jeg kjenner andre som helst vil ha ei husfrue.

Samboeren min foretrekker nok at jeg jobber også, slik at han ikke står alene om utgifter - noe som er helt greit for jeg vil gjerne tjene egne penger selv.

[Gjest Sakone]

Jeg vil absolutt ha en partner som er i jobb. Jeg tror å være i jobb, erfare nye ting, er mye sunnere både for henne, meg og forholdet.

[Athene]

Mannen har flere ganger uttalt at det er uaktuelt at jeg går hjemme. Kommer jeg ikke ut og møter mennesker og får utfordret meg selv intellektuelt blir jeg masete, gretten, alt for opptatt av et rent/ryddig hjem og skravler hele kvelden. Har jeg slitt meg ut på jobb detter jeg ned på sofaen og lar han sette kopper og slenge klær der han vil.

Vi har vaskehjelp og litt hjelp til hagen allerede. Får vi barn blir det sannsynligvis au pair. Det er en mye billigere løsningen enn at jeg eller han skal gå ned i lønn for å ha mer tid til hus og hjem.

[AnonymBruker]

Veldig individuelt, som KaDust sier. Selv foretrekker jeg i utgangspunktet at dama jobber, men hun har helt på egen hånd begynt å snakke om at hun kanskje kunne tenke seg å jobbe deltid når hun/vi er ferdigstudert. Spørs riktignok om hun får til å gå direkte inn i en relevant deltidsjobb, men hun har luftet tanken på det dersom det skulle være mulig.

Jeg synes det er helt greit. Kanskje mer positiv enn negativ i vårt tilfelle, men det er veldig farget av at hun selv ønsker det, for jeg husker jeg mente omvendt om eksen. Har alt i alt ingen store ønsker den ene eller andre veien, men jeg har mulighet til å forsørge både oss og sistemann også som student. Så lenge hun er villig til å gå opp igjen til full jobb om behovet melder seg, kan hun gjerne jobbe redusert. Men da må hun finne ut av det selv.

Anonym poster: 423ebe4fd49eb9a1e2b01e0df589763d

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg vil absolutt ha en partner som er i jobb. Jeg tror å være i jobb, erfare nye ting, er mye sunnere både for henne, meg og forholdet.

Tror det er sånn mannen min tenker også. Vi hadde ikke klart oss på en inntekt uansett, men om han tjente nok penger til begge tror jeg han likevel foretrakk at jeg var ute i jobb. Bare det å komme seg ut av huset hver dag, snakke med folk og erfare og lære tror jeg gjør underverker for forholdet.

Endret 3. april 2013 av Penny_Lane

[Gjest .-L-.]

Gjør det du trenger for å være glad Slik tenker jeg.

[Guybrush]

Jeg vil ha en partner som har ambisjoner, er intelligent, liker følelsen av å oppnå resultater for sin egen del. Altså at vi er noenlunde like på akkurat det området. Samtidig vil jeg at hun skal kunne prioritere selv og kunne variere arbeidsmengde og familieliv, slik jeg selv også ønsker. Jeg anser det ikke gammeldags eller uønsket å redusere arbeidsmengden litt for å prioritere barn eksempelvis. Det er noe jeg gjerne selv ønsker å gjøre også. I det minste ha friheten til det.

[Gjest Eurodice]

Tror det er sånn mannen min tenker også. Vi hadde ikke klart oss på en utgift uansett, men om han tjente nok penger til begge tror jeg han likevel foretrakk at jeg var ute i jobb. Bare det å komme seg ut av huset hver dag, snakke med folk og erfare og lære tror jeg gjør underverker for forholdet.

Du mener vel inntekt?

[AnonymBruker]

Meg bekjent foretrekker de superkvinner, de som tjener inn full lønn og tar seg av hjemme selv..

Anonym poster: 204eef0cf6d6184d351424f563bc8978

[Gjest Eurodice]

Mannen har flere ganger uttalt at det er uaktuelt at jeg går hjemme. Kommer jeg ikke ut og møter mennesker og får utfordret meg selv intellektuelt blir jeg masete, gretten, alt for opptatt av et rent/ryddig hjem og skravler hele kvelden. Har jeg slitt meg ut på jobb detter jeg ned på sofaen og lar han sette kopper og slenge klær der han vil.

Vi har vaskehjelp og litt hjelp til hagen allerede. Får vi barn blir det sannsynligvis au pair. Det er en mye billigere løsningen enn at jeg eller han skal gå ned i lønn for å ha mer tid til hus og hjem.

Men hva som kanskje er best for barna ofrer du ikke en tanke, altså?

[Steinar40]

Hei!

Ja som tittelen sier..

Liker menn at dama jobber eller vil de egentlig/innerst inne at hun er hjemmeværende?

Det er jo sikkert individuelt også, alle menn er jo ikke like, men..

Noen menn her som vil svare?

Anonym poster: 8af1b9e9d2555bd448fa22ae07326a60

Det kommer helt an på livssituasjonen.

[Gjest Maria_Marihøne]

Du mener vel inntekt?

Hehe. Ja.

Takk

Endret 3. april 2013 av Penny_Lane

[Gjest Vixanne]

Jeg er selvstendig næringsdrivende innen et kreativt yrke og har for det meste hjemmekontor. Har aldri fått klage fra kjærestene mine på det. Synes at jeg får det beste av to verdener: mulighet til å utnytte dagen maksimalt, gjøre husarbeid innimellom jobb etc. Jeg har et godt faglig fellesskap og har inngått samarbeid med andre flinke, kreative mennesker som også jobber for seg selv.

Mitt inntrykk er at menn liker damer som er fornøyde med seg selv og tilværelsen. For noen vil det nok være en utfordring å klare seg på en inntekt, iallfall om man bor i storbyen og har barn.

[TheHairyToothfairy]

Så lenge fruen er happy og vet hva hun vil, så er jeg egentlig med på det meste. Om hennes jobbforhold krever at jeg er den som blir hjemmeværende for en periode, så er jeg åpen for forslaget rundt dette. Jeg satser store mengder med tro på at fruen har absolutt 100% innstilling på at familien kommer først, og at det gjelder begge foreldre - og at da er jobb og karriere rett og slett på ikke høyeste prioritet. Slik er det i alle fall ikke for meg, har en viss formening om at vi er litt like her.

[Athene]

Men hva som kanskje er best for barna ofrer du ikke en tanke, altså?

I og med at jeg ikke kan få barn kommer det neppe til å bli et problem...

Uansett. Jeg trur det beste for barna er lykkelige foreldre, som elsker dem og støtter dem uansett. I min jobb har jeg mye overtid og press, men også avspasering, hjemmekontor og fleksitid. I perioder der det er behov for det kan jeg være mye hjemme, i andre perioder jobber jeg mye. En au pair vil gjøre det mulig å ha denne fleksibiliteten.

Hvorfor angripe andres valg? Har du sett forskning som tyder på at barn som vokser opp med au pair er mindre lykkelige? Jeg trur heller at det er motsatt.

[AnonymBruker]

Hei!

Ja som tittelen sier..

Liker menn at dama jobber eller vil de egentlig/innerst inne at hun er hjemmeværende?

Det er jo sikkert individuelt også, alle menn er jo ikke like, men..

Noen menn her som vil svare?

Anonym poster: 8af1b9e9d2555bd448fa22ae07326a60

Late menn. M lite penger vil kvinnen gjør alt.

Anonym poster: 2aafc3c77557b46fc5c190f525daf897

[AnonymBruker]

Vi har allerede fått første "Du er en elendig mor!"-runde.

Flere enn meg som nå bare venter på første "Alle menn ønsker egentlig bare å vingeklippe dama og behandle henne som dritt"-utbasunering?

Anonym poster: 423ebe4fd49eb9a1e2b01e0df589763d

[Gjest Eurodice]

I og med at jeg ikke kan få barn kommer det neppe til å bli et problem...

Uansett. Jeg trur det beste for barna er lykkelige foreldre, som elsker dem og støtter dem uansett. I min jobb har jeg mye overtid og press, men også avspasering, hjemmekontor og fleksitid. I perioder der det er behov for det kan jeg være mye hjemme, i andre perioder jobber jeg mye. En au pair vil gjøre det mulig å ha denne fleksibiliteten.

Hvorfor angripe andres valg? Har du sett forskning som tyder på at barn som vokser opp med au pair er mindre lykkelige? Jeg trur heller at det er motsatt.

Du skriver i siste avsnitt av ditt forrige innlegg at hvis dere får barn, kommer dere til å ha au pair. Når du nå skriver at du ikke kan få barn - hvilket jeg synes er trist hvis du virkelig ønsket det - forstår jeg ikke hva du mente med det første du skrev.

Mitt innlegg var ikke ment som et angrep. Jeg beklager at du oppfattet det slik.

[Athene]

Du skriver i siste avsnitt av ditt forrige innlegg at hvis dere får barn, kommer dere til å ha au pair. Når du nå skriver at du ikke kan få barn - hvilket jeg synes er trist hvis du virkelig ønsket det - forstår jeg ikke hva du mente med det første du skrev.

Mitt innlegg var ikke ment som et angrep. Jeg beklager at du oppfattet det slik.

Jeg håper jo fortsatt. Og kanskje vi adopterer en dag. Min første setning hadde egentlig ingenting med denne debatten å gjøre, så jeg beklager den. Men nevner jeg det ikke har jeg en tendens til å få slengt tilbake at jeg ikke har noe i "best for barnet" diskusjoner å gjøre.

Jeg oppfattet ditt innlegg som at du mener at au pair ikke er det beste for barnet. Jeg er av den helt motsatte mening. Blant annet fordi jeg er vokst opp med au pair selv, og har flere venner som gjør det samme. Jeg ser fleksibiliteten det gir, hvor mye mer kvalitetstid du får med barnet, hvordan du kan sjonglere når og hvor lenge barnet skal være i barnehagen, og at andre kan ta seg av praktiske oppgaver mens du prioriterer det som er viktigst for deg. 1) barnet ditt 2) forholdet ditt 3) jobben din.