Tør ikke følge drømmene mine

[AnonymBruker]

Hei!

Vet ikke om dette er riktig underforum, men jeg synes ikke dette passer på karriereforumet.

Jeg er ei jente i slutten av tjueårene som elsker å ta bilder og er utdannet innen foto. Siden jeg ble ferdig utdannet for fire år siden har jeg jobbet fulltid som fotograf for magasiner, reklamebyråer og et år som fast ansatt i et stort magasin hvor jeg har fått tilbud som art director, en godt betalt og veldig spennende stilling.

Likevel er det noe som hindrer meg i å hoppe i taket, jeg har nemlig en drøm. Eller flere drømmer, om jeg virkelig skal smøre på, den største er å lage en dokumentarbok, å dra rundt i Sør Europa, gjerne land som ikke har fått så mye oppmerksomhet for å dokumentere forholdene der. Jeg vet at jeg er flink nok til å kunne selge iallfall noen av bildene til norske og utenlandske medier, og dermed dekke reise/losji, men neppe så mye mer. Målet med å reise er å jobbe med fotografi som uttrykk, ikke å tjene penger. Jeg ønsker også å jobbe med andre prosjekter, som å lage en fotobok sammen med en venninne som er tekstforfatter, men realistisk sett vil det være umulig å leve på slike inntekter. Jeg kan studere i to-tre år til og klare meg ok økonomisk.

Hvis jeg skal følge drømmen min må det bli nå, om to år er samboeren min ferdig utdannet og vi ønsker begge å gifte oss/stifte familie før vi er langt over tretti. Hvis jeg tar jobben som art director vil jeg stille oss i en heldigere posisjon økonomisk. Mest sannsynlig vil vi da i løpet av få år ha nok egenkapital til å kjøpe hus i en av Norges største byer (ikke Oslo). Samtidig tenker jeg at om to år er han ferdig utdannet innen et fagfelt hvor han tradisjonelt vil tjene godt, da slipper vi i det minste økonomiske utfordringer, men jeg vet så godt at jeg vil telle ned dagene til jeg kan begynne å jobbe med det jeg virkelig brenner for.

Skal jeg fullføre noen av prosjektene mine, må jeg også dra til utlandet over lengre perioder, og det vil gå utover forholdet til samboeren min. Vi har vært sammen i seks år, og har det vedig bra sammen. Foreldrene mine, spesielt faren min, mener at det er på tide at jeg begynner i fulltidsjobb, og ingen av vennene mine ser ut til å forstå hvorfor jeg vil dette. Samboeren sier ikke så mye, men jeg ser at han også lurer på om dette virkelig er nødvendig.

Sånn jeg ser det, er dette min mulighet til å gjøre noe jeg kan bedre enn "bra", og kanskje skape meg et navn. Jeg leverer helt ok bilder til magasiner og aviser, og vil helt sikkert få en grei inntekt ved å fortsette som fotograf og senere AD (hvis jeg går den veien), men dette er min mulighet til å gjøre noe som skiller seg ut og som kan bety noe. Hvis det ikke går bra, vet jeg iallfall at jeg har prøvd.

Samtidig spør jeg meg selv om jeg trenger dette. Jeg har det bra på så mange måter, det er ikke mange som får jobbe med noe de liker så godt, jeg har fin samboer, gode venner og en familie som støtter meg. Jeg har også vært heldig som har kommet såpass "langt" på så få år, og det er dumt å kaste disse mulighetene på båten for en drøm. Jeg sliter med å bestemme meg, noen dager tenker jeg at jeg selvfølgelig må dra, andre dager tar jeg meg i å lure på hvorfor jeg ønsker så mye ut av livet, jeg har det mer enn bra nok.

Håper noen tar seg tid til å svare meg selv om dette innlegget ble veldig langt

Anonym poster: 652d81b41e985f042eb5987d91010d3d

[Kraula]

[frøkna]

Jeg prøver alltid å tenke at jeg vil heller angre på noe jeg har gjort, enn å angre på noe jeg ikke gjorde.

Vi lever bare en gang (sannsynligvis) og vi må gjøre det beste ut av hva vi har og tiden vår. Du er ung og barnløs, grip de mulighetene du får!

Lyser gjennom i innlegget ditt at du egentlig vil dette, men du må ha overtalelse for å få bekreftet at det er det riktige valget.

Go for it

[Gjest Skippern]

Jeg vil ikke gi deg noen råd, men jeg vil gjerne berolige deg med at jeg tror du neppe ville angret dypt senere om du skulle beholde den drømmen du allerede er i. Det du beskriver er et virkelig flott og godt liv. Det å få et navn er en ting, men et navn vil også forsvinne som alt annet, dersom det da ikke er genistreker du/dere skapte, for fremtidens generasjoner.

Og lykkes er aldri noen garanti. Du er avhengig av at alt klaffer, et svært godt resultat, det bør være glimrende, du må være kommersiell, ha flaks, og håpe på suksess. Du vet jo selv hvor lang den veien er, og du er absolutt ikke inne i en blindgate der du er nå. Men som frøkna over her analyserer deg er du villig til å risikere mye for dine planlagte drømmer, og da er det vel kanskje ingen som kan stoppe deg. Dette er noe du må gjøre før du etablerer deg - om du skal gjøre det. Skulle det være at du etablerer deg med familie så er ikke drømmene knust.

Elsker du din kjæreste over alt på jord er det vel bare å fortsette å utvikle deg på hjemmebane og jobbe mot noen nye mål og drømmer, som også kan gjøre at du får et navn. Du er jo kreativ med kunnskaper og kan utvikle idéer hvor du enn er. Om ikke drømmen din vil ødelegge samboerforholdet ville jeg anbefalt deg å hoppe i det.

Bare pass på så du ikke angrer om du drar, eller ikke drar. Du må kjøre på med enten det ene eller det andre. Angre skal man ikke gjøre for de valgene man tok, om de føltes rett.

Ønsker deg lykke til - med begge deler.

Endret 6. april 2013 av Skippern

[Ferny]

Jeg prøver alltid å tenke at jeg vil heller angre på noe jeg har gjort, enn å angre på noe jeg ikke gjorde.

Vi lever bare en gang (sannsynligvis) og vi må gjøre det beste ut av hva vi har og tiden vår. Du er ung og barnløs, grip de mulighetene du får!

Lyser gjennom i innlegget ditt at du egentlig vil dette, men du må ha overtalelse for å få bekreftet at det er det riktige valget.

Go for it

Helt enig. Det er bedre å angre på noe man har gjort enn noe man ikke har gjort. AMEN AMEN AMEN! Jeg ville dratt.

[Polly Ester]

Jeg hadde også valgt å dra.

Og hvis det ikke er noe moro allikevel så er det fullt mulig å avbryte reisen og fotograferingen tidligere enn antatt også, men da har du i hvert fall vært der, du har prøvd det. Mye bedre det å tenke tilbake på enn at du ikke har sjansen til å prøve igjen noen gang...

[Gjest Dianna]

Du har et dilemma, særlig med tanke på at drømmen din vil ødelegge samboerskapet. Selv har jeg vært redd for suksess og utsatt mine "ting". For meg er det snart for sent, på en måte, men nå har jeg en større drøm om å finne en samboer og å stifte familie, før det blir for sent det også. Kanskje jeg rekker begge deler. Familie først for min del. Da blir det andre en slags luksus og drøm nr. 2.

Jeg vil ikke gi deg noen råd, men jeg vil gjerne berolige deg med at jeg tror du neppe ville angret dypt senere om du skulle beholde den drømmen du allerede er i. Det du beskriver er et virkelig flott og godt liv. Det å få et navn er en ting, men et navn vil også forsvinne som alt annet, dersom det da ikke er genistreker du/dere skapte, for fremtidens generasjoner.

Og lykkes er aldri noen garanti. Du er avhengig av at alt klaffer, et svært godt resultat, det bør være glimrende, du må være kommersiell, ha flaks, og håpe på suksess. Du vet jo selv hvor lang den veien er, og du er absolutt ikke inne i en blindgate der du er nå. Men som frøkna over her analyserer deg er du villig til å risikere mye for dine planlagte drømmer, og da er det vel kanskje ingen som kan stoppe deg. Dette er noe du må gjøre før du etablerer deg - om du skal gjøre det. Skulle det være at du etablerer deg med familie så er ikke drømmene knust.

Elsker du din kjæreste over alt på jord er det vel bare å fortsette å utvikle deg på hjemmebane og jobbe mot noen nye mål og drømmer, som også kan gjøre at du får et navn. Du er jo kreativ med kunnskaper og kan utvikle idéer hvor du enn er. Om ikke drømmen din vil ødelegge samboerforholdet ville jeg anbefalt deg å hoppe i det.

Bare pass på så du ikke angrer om du drar, eller ikke drar. Du må kjøre på med enten det ene eller det andre. Angre skal man ikke gjøre for de valgene man tok, om de føltes rett.

Ser at mange skriver "follow your dream" og sånt, men jeg synes det er viktig å tenke litt lenger enn det. Sånn sett synes jeg Skipperen skriver mye relevant. Som du selv er inne på, jobber du på flere måter med noe du liker, du har venner, kjæreste og nettverk --- alt dette er ting mange ikke kan ta for gitt. For å si det sånn, hadde du skrevet at du hadde en jobb du overhodet ikke trivdes i, hadde rådet mitt vært tydeligere, men jeg tenker at det er viktig å reflektere over det man har også. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden.

Jeg tenker at det viktigste (og riktigste) du kan gjøre, både for deg og kjæresten, er å finne ut av drømmen din. Hvor sterkt ønsker du å følge den?

Du skriver at du har mange prosjekter du vil jobbe med, nå vet jeg ikke om dette er langvarige saker, men (om mulig) kan du prøve å dra dit du ønsker, ta en prøveperiode på en måned og se ting an. Synes du at det går greit, bli værende, er det ikke som du trodde, er det ingen skam å snu. Jeg tenker at det er viktig å huske at man ikke må tømme alt vannet i brønnen for å følge drømmene sine, det er mulig å begynne, bit for bit.

Ønsker deg lykke til, og husk, jobber finnes det mange av! Hvis du er så dyktig at du har fått tilbud om en AD-stilling etter såpass få år i bransjen, vil du helt sikkert være ettertraktet også etter du kommer tilbake hvis du velger å gå den veien.

[Kara W]

Jeg var i en lignende situasjon som deg for noen år siden. Jeg er utdannet klesdesigner og drømte om en karriere innenfor dette. Samtidig hadde jeg en flott kjæreste som jeg så for meg et liv sammen med. Etter å ha gått noen runder med meg selv innså jeg at hus, familie og en stabil økonomi var en enda større drøm enn å reise rundt på motemesser og å se klærne mine på catwalken. Jeg finner måter å jobbe videre med drømmen min på ved siden av alt det andre, for jeg vet at jeg ikke blir lykkelig om jeg legger den helt bort. Og jeg vet at en dag blir barna store og huslånet er nedbetalt, og jeg står friere til å følge drømmen. Da vil jeg også være moden nok til å vite mer om både meg selv og verden rundt meg til å kunne klare meg enda bedre (innbiller jeg meg ihvertfall ). Drømmen utvikler og endrer seg hele tiden, selv om essensen er den samme. Så selv om jeg ikke har gitt opp drømmen min, så angrer jeg ikke et sekund på at jeg tok det valget jeg tok.

Du må nesten kjenne etter selv hva som blir mest riktig for deg. Er du villig til å risikere kjæresten, god økonomi og kanskje barn for denne drømmen? Føler du at du ikke kommer til å kunne slå deg til ro før du har gjennomført prosjektet? Finnes det noen mindre prosjekter du kan jobbe med, som kan kombineres med familie? Vil det kjennes ut som et nederlag å slå igjennom når du er 50 heller enn 30?

Uansett hva du velger så ønsker jeg deg lykke til!

[awesome.]

Jeg ville også ha dratt! Nei, gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden, og det er ikke sikkert at man lykkes, men det vet man aldri før man har prøvd.

Slik jeg ser det må du bestemme deg for om du vil følge drømmen din eller stifte familie før du er oppi trettiårene. Foreslår at du tar en ordentlig prat med samboeren din slik at du får vite hans tanker om saken, og om dere kan komme fram til noen løsning på hvordan dere skal få til å teffe hverandre hvis du eventuelt skulle dra