Menn og bryllup

[Gjest FrøkenFin]

Hvor mye er det vanlig at menn har klare tanker rundt et bryllup - som feks. stort/lite, ute/inne, utenlands/hjemme, tema/farger, dyrt/billig, meny, kake... Ja, alle disse spørsmålene som kommer i forbindelse med planlegging av et bryllup?

Hva er dine erfaringer?

[Gjest Gjest]

De driter vel som regel i det. Bruden er hovedpersonen i bryllupet.

[Gjest FrøkenFin]

Har de ingen tanker og ønsker så lenge de får bruden sin?

[AnonymBruker]

Det varierer nok, selv om det er helt åpenbart at det så godt som alltid betyr mindre for brudgom enn brud. Kan likevel svare for meg, forlovet mann i 20-årene:

Veldig lite viktig for meg. Jeg vil gjerne gifte meg, men jeg har egentlig veldig få meninger om hvordan det skal foregå. Det er to ting jeg bryr meg om: Jeg vil helst ikke ha et veldig stort bryllup, og jeg vil for alt i verden ikke ha det noe annet sted enn der vi bor. Det første har å gjøre med at jeg generelt foretrekker mindre forsamlinger (ikke angst, bare preferanser), det siste med at jeg bare synes det er dust å flytte alle til et helt annet sted for å gjøre nøyaktig det samme som vi skal her.

Utover det kan det være hvilke farger det vil, jeg tenker garantert ikke over det uansett. Det kan være så dyrt det vil. Jeg synes det er høl i hue å bruke så mye penger på det, men har innfunnet meg med at det blir dyrt, og vi har økonomisk mulighet til å kaste penger ut av vinduet når det bare er en engangsgreie. Vi kan spise alt fra vegetarmat til baconpølse, jeg er ikke i bryllupet mitt for å spise, jeg er her for seremonien. Godt med god mat, men synes ikke bryllupsmiddagen er noe viktigere enn andre måltider. Bruker heller 300 kr. pr. måltid seks ganger enn 1800 en gang og nudler de fem andre gangene. Kake er jeg ikke særlig glad i uansett. Hadde foretrukket bryllupsbrownies, men det skjer ikke, så da får det bare være.

Jeg vet jeg høres ut som en utrolig døll fyr, men det er egentlig bare det at jeg som regel må se nytteverdi i ting for å bry meg om dem. Det gjør jeg ikke med de tingene du nevner over her (f.eks. farger og kaker), så det høres gudsjammerlig kjedelig ut. Det blir som å velge gardiner, altså så kjedelig at jeg får vondt steder på kroppen jeg ikke visste fantes.

Heldigvis har jeg en kommende fru som synes det er kjempemoro å bedrive slik planlegging, og som tilsynelatende ikke ønsker at jeg skal være særlig involvert i småtteri. Hun spør meg om tid, sted og gjester, resten foretrekker vi begge at jeg har liet å gjøre med. Nå kan det være hun egentlig ikke mener det, men noen er bare bridezillas som oppriktig ikke ønsker at fyren skal "blande seg" i sitt eget bryllup. Passer meg i så fall utmerket.

Anonym poster: cf70892725de9f65a8b9c597f294273c

[AnonymBruker]

Kan kjapt legge til at andre selvfølgelig gjerne må flytte sine bryllup til andre byer eller land, ha enormt mange gjester eller gjøre hva som helst annet jeg selv synes lyder jævlig. Det går ikke utover meg, og de har det fint selv. Ingenting er bedre enn det.

Anonym poster: cf70892725de9f65a8b9c597f294273c

[Petalouda]

Kjæresten min er den som drar her. Føles helt vidunderlig å ha en forlovede som bryr seg uten å være fjollete. Han er opptatt av enkelte ting, jeg av andre, og mesteparten bestemmer vi i lag

[Gjest FrøkenFin]

Når jeg spør han sier han bare "vet ikke". Og det kan til tider være frustrerende, men jeg liker at det er jeg som står for det meste av planleggingen.

[Gjest Tirkes]

Min sa mye "Hva du liker best" i planleggingen. Men det var ofte valget mellom disse eller disse serviettene og slike ting. Han hadde meninger om gjestelisten, om bordplasseringen, om baren og drikkevarer vi skulle tilby, han hadde meninger om maten og deserten og hvilken vin vi skulle servere til middagen. Han skrev og holdt en nydelig tale, og han var kjempefin til praktiske ting (hentet blomsterdekorasjoner, buketter, kjørte hit og dit, blomster til kirken ordnet han mens jeg ble sminket...).

Han var også tilstede og var med på å velge utseende på blomsterdekorasjoner og buketten min. Han bestemte ikke, men var "med". Smilte og sa at det vil bli fint og "Kanskje noen sånne som henger ned?" kommentarer.

Min erfaring er at menn flest bryr seg lite om invitasjonene og mer om hvem som blir invitert. De bryr seg mer om de store linjene enn detaljene.

[Gjest Gjest]

Når jeg spør han sier han bare "vet ikke". Og det kan til tider være frustrerende, men jeg liker at det er jeg som står for det meste av planleggingen.

Du får la være å spørre, da, når du ikke liker svaret.

[Gjest Mariah]

Hvor mye er det vanlig at menn har klare tanker rundt et bryllup - som feks. stort/lite, ute/inne, utenlands/hjemme, tema/farger, dyrt/billig, meny, kake... Ja, alle disse spørsmålene som kommer i forbindelse med planlegging av et bryllup?

Hva er dine erfaringer?

Min har ikke mange tanker, men han vet iallfall at han vil fri snart og at han ønsker seg et stort bryllup. Jeg drømmer om lite, intimt bryllup, gjerne på en sydhavsøy, men det spørs om det ikke blir bløtkakekjole og hele den regla. :grøss:

[AnonymBruker]

Min erfaring er at menn flest bryr seg lite om invitasjonene og mer om hvem som blir invitert. De bryr seg mer om de store linjene enn detaljene.

Der tror jeg du traff blink. Jeg som skrev langt over her, og er helt enig i det. Nå synes jeg ikke at mat er en del av de store linjene, men det varierer nok. Men de store avgjørelsene er viktige, alt småtteri (dekor og alt beslektet) kan jeg spare meg for.

Anonym poster: cf70892725de9f65a8b9c597f294273c

[Gjest Gjest]

Min har ikke mange tanker, men han vet iallfall at han vil fri snart og at han ønsker seg et stort bryllup. Jeg drømmer om lite, intimt bryllup, gjerne på en sydhavsøy, men det spørs om det ikke blir bløtkakekjole og hele den regla. :grøss:

Skal han bestemme brudekjolen?

[Athene]

Mannen hadde meninger om hvor det skulle være, gjester, bordplassering, antrekk (eget), gavelister, for ikke å snakke om mat og vin....., bryllupsreise, gavelister, og mye mer. Til tider savnet jeg en skuldertrekkende mannemann.

Han brydde seg ikke om innbydelsenes utseende, blomster, kjolen, bordplassering, fargevalg. Men det var aldri skuldertrekk eller negative kommentarer når jeg spurte om noe. Alt i alt brukte vi like mye tid på planlegging og var like engasjert i bryllupet.

[Gjest Maria_Marihøne]

Han var mye mer involvert enn jeg trodde han kom til å være, men det er kanskje fordi jeg slapp han til. Tror mange bruder bare turer frem og spør om mannens mening etter at de egentlig har bestemt seg. Her tok vi alle avgjørelser sammen, fra invitasjoner, til gjestelister og lokaler. Han var til og med me meg da jeg kjøpte kjolen min.

[Gjest Mariah]

Nei, han bestemmer ikke kjolen, men jeg vet at han liker brudekjoler som har slep etc. Selvfølgelig tar jeg hensyn til det, vil jo at han skal synes at jeg er på mitt vakreste den dagen;-)

[AnonymBruker]

Her er det likt. Vi finner inspirasjon begge to og vi planlegger like mye sammen. Men det eneste vi er uenige om er størrelsen på bryllupet. Jeg ønsker meg et lite og romantisk bryllup, mens han vil ha et stort bryllup med alle kjente og nære!

Anonym poster: b0ed37b322259efec11bcdb7c6cd9340

[Gjest Gorgonzola]

Engasjementet blant menn når det kommer til bryllup er vel omtrent som tilsvarende når det omhandler hus, heim og unger; han bidrar/hjelper til...............

[Anglofil]

Tja, mannen hadde noen klare meninger og var selvsagt å bestemme de viktige tingene når det gjaldt bryllupet. De små tingene overlot han til meg, da dette var noe han syntes var kjedelig. Et par ting var det kun han som bestemte, slik som ringene og antrekket sitt.

Mvh Yvonne

Endret 3. april 2013 av Yvonne

[For the ladies]

Jeg er sikkert et ekstrem tilfelle, kommer til å bli krangling når jeg skal gifte meg, for jeg har noen klare ideer om hvordan det skal være og ikke minst hvor mange hvilken type folk som skal være i det

[AnonymBruker]

Mannen hadde rett og slett ikke så mye å komme med i planlegginga:) Jeg er ingen bridezilla, og hadde ikke de store planene selv, men det ble allikevel jeg som tok de fleste avgjørelsene. Aksepterte bare at det var sånn det var. Han hadde fridd, jeg var aldri i tvil om at han ville ha meg, så planlegginga tok jeg på strak hånd. Prøvde å engasjere han litt da;)

Anonym poster: 0073f0a93f5d445c8501a9b4e6ca47c6