Føler et så enormt press som mann

[AnonymBruker]

Jeg er en ung mann på 27 år, som aller helst vil treffe den rette jenta og stifte familie. Barn har jeg ønsket meg i 5-6 år allerede.

Problemet mitt er at jeg ikke har kommet noensteds i livet så langt, og står uten utdannelse eller jobb. Arbeidserfaring er det lite med. Sliter en del med angst og negative tanker om meg selv. Jeg går til terapitimer, men det hjelper ikke foreløpig.

Dette gjør at jeg ser på det som lite sannsynlig at jeg noengang vil finne en jente å stifte familie med, da mannen absolutt MÅ ha utdannelse og en god jobb. Det er mer akseptert hvis jenta ikke har utdannelse. Dette plager meg veldig, fordi jeg vet at jeg ikke greier å begynne på skole akkurat nå. Har fullført allmenn videregående, men bare med et snitt på ca 3.0.

Betyr mannens utdannelse og sosiale status mye for dere jenter? Er det i det hele tatt håp for at jeg kan finne en jente som liker meg for den jeg er..?

Hilsen trist gutt

Anonym poster: 9cd9d76f5cde24a395d1057d979b094e

[Gjest Gjest]

vel, terapitimer hjelper deg ikke til å bli "frisk". kampen er det du selv som må ta. mange som tror at å gå til psykolog vil fikse alt. det kan ikke bli mer feil!!! jobben må du gjøre selv. ingen terapauter som utfører mirakler. ta tak i deg selv, det er den eneste måten å gjøre det på. terapauten er kun der som støtte og veiledning, men jobben må du gjøre selv som sagt. for min del så bryr jeg meg svært lite om utdannelse og hva slags jobb folk har. så lenge de ikke sitte på ræva bare fordi de kan. jeg vil heller være sammen med en som jobber på rimi enn å være sammen med en som er gift med jobben sin (for eksempel leger,advokater ol)

[tratrins]

Jeg ser tankegangen din, men jeg ville da håpe og tro at verden ikke er så overfladisk som det?! Det finnes da høyt utdannede personer med god sosioøkonomisk status som er single også (som sikkert også kunne tenke seg kjæreste)?

Jeg ville konsentrert meg om å prøve å få bukt med denne angsten og disse negative tankene, slik at selvtilliten kan få seg et lite boost! Da skal du se at ting sikkert ordner seg etter hvert! First thing first!

[Gjest Gjest]

du har fullført allmenn utdannelse og du er 27. da har du fakjtisk ikke så langt igjen for at du kan ta et fagbrev. dette kan kombimeres med praksis så skole trengs bare en gang i uka. det viktigste for din del er å få deg en jobb. hva som helst faktisk. det er lettere å få jobb om man først er i en jobb. ikke forvent deg drømmejobben eller godt betalt i starten. men et sted må man begynne.

[tratrins]

vel, terapitimer hjelper deg ikke til å bli "frisk". kampen er det du selv som må ta. mange som tror at å gå til psykolog vil fikse alt. det kan ikke bli mer feil!!! jobben må du gjøre selv. ingen terapauter som utfører mirakler. ta tak i deg selv, det er den eneste måten å gjøre det på. terapauten er kun der som støtte og veiledning, men jobben må du gjøre selv som sagt.

Vel, du svarer jo selv på at terapitimer hjelper deg til å bli frisk - terapi er ikke dikke-dukke-dulle-timer, men veiledning og støtte for at du skal kunne gjøre jobben selv som klient/pasient! Hadde det vært så enkelt for psykologen å bare tatt et skrujern og reparert litt der hvor det trengs, så hadde det vært noe annet! Psykologen kan vise deg hvor skrujernet ligger, men du må plukke det opp og starte å fikse ting selv! Så: heia terapitimer!

(men det er jo en annen diskusjon utover spørsmålene ts stiller)

[AnonymBruker]

j.

Du kan jo få deg en jobb uten utdannelse og jobbe deg oppover i sysemet.????

Jeg var sammen med en mann i mange år som jobbet på bensinstasjon, funka helt greit det. Vi hadde det greit økonomisk også, han begynte som vanlig medarbeider, så søkte han etterhvert på en stilling som daglig leder, og så fikk han jobb på Ica tror jeg det var som butikksjef noen år senere.... Idag jobber han for Coca Cola ett eller annet i en høyere stilling..... så alt er mulig...

Selv er jeg utdannet via høyskole og har master.

Tenkte ikke noe over det. Ser ikke på meg selv som bedre enn han fordi han ikke hadde noe særlig.

Anonym poster: 225c99f51835b60d3da9fb57d9d414ba

[Gjest Tirkes]

Som sistnevnte skriver, ikke ha panikk. Skaff deg en jobb som gir deg en lønning, trives du så gjør en god innsats og sørg for at du synes. Du vil lettere å få lønnsforhøyelse og ekstra ansvar og kanskje også forfremmelse som tar seg godt ut på en CV dersom du vil lengre opp i systemet eller ha nye utfordringer. Har du en ålreit sjef så backer hun/han deg opp når du ønsker å strekke deg til noe annet.

Fokuser på å finne en jobb du trives med - selv om det ikke er en jobb du vil trives med til pensjonsalderen. Finner du din nisje eller bransje, så kan du ta fagbrev eller nettkurs eller sette deg på skolebenken igjen.

Jeg har fem år mer utdannelse enn han jeg er gift meg, og jeg tjener mer. Han var arbeidsløs når vi traff hverandre. At vi hadde det trygt og stabilt sammen var mer viktig enn at han hadde en kirurglønning. Ikke bekymre deg for mye, men nyt livet heller.

[Sokkesko]

For min del, så er ikke sånne ting så viktige. Klart, det er jo fint om de har en utdannelse og bra jobb, men det finnes så mye viktigere ting i livet enn status.. Jeg har ikke utdannelse, eller en jobb selv. Jeg går via Nav, og jeg sliter selv med negative tanker, depresjoner og angst. Jeg har en samboer, og han har utdannelse, og en greit betalt jobb. Jeg valgte ikke han fordi han har sånne ting.

Du må bare ikke gi opp håpet. Det finnes nok en jente der ute som vil velge deg for den du er, og ikke velger deg bort fordi du mangler noen ting! Er det en utdannelse du ønsker deg? Prøv å få det til! Vil du ha jobb? Da leverer du søknader overalt, og gir deg ikke før du får deg en jobb. Siden jeg ikke har utdannelse, er det lite jeg kan velge mellom, men jeg leverer søknader til butikkjobber, for eks. Jeg prøver også å jobbe meg mot målet mitt om å få den utdannelsen jeg vil ha!

Kjærlighet skal ikke bli basert på status, penger og ting personen har, etter min mening

[Gjest Gjest]

snip

Bytt avatar da, please!! Den er jo nesten helt lik Yvonne sin!

[Sokkesko]

Bytt avatar da, please!! Den er jo nesten helt lik Yvonne sin!

Hva har det med innlegget å gjøre? Jeg kan ikke ha det bildet, fordi en annen har nesten lik?

[Gjest Glad]

Du kan jo finne deg ei ufør ei?

[Gjest .-L-.]

Kan du ikke ta opp igjen fag da? Gå på treningsenter, ta opp fagene du trenger for å komme innpå det du vil. Dyrk hobbyer og lev livet. Så ordner deg seg

[AnonymBruker]

Som jente synes jeg det viktigste er at du har økonomi (les: jobb) og psyke i orden før du får barn. Hvordan skal du forsørge et barn uten jobb og penger? Utdannelse og jobben i seg selv er ikke så viktig.

Anonym poster: 4a96f8c413e589bbd8bae58077e11adc

[Suss81]

Jobb er jobb. Det ordner seg nok

[AnonymBruker]

Nei, du vil klare deg helt utmerket bare du har en stabil jobb.

Anonym poster: 3888eb47409e64ac83835f520bd43c76

[AnonymBruker]

Et snitt på tre er ikke så verst. Om du ønsker å studere, er det svært mange studier du kan komme inn på. Finn ut hva du ønsker å jobbe med Går fint dette.

Sosial status betyr ikke noe, men få en plan med livet, så skal du se det ordner seg

Anonym poster: 9ca829d9cbea0b2a0b2e674a3707b670

[AnonymBruker]

Bytt avatar da, please!! Den er jo nesten helt lik Yvonne sin!

Skulle plusset hvis jeg kunne. Trodde det var Yvonne som svarte, men så leste jeg "ingen utdannelse" og det stemte ikke for meg..

Anonym poster: 4831ea6426c4d8aa8a5ac153afec3f35

[Avalon]

Det er klart du kommer til å finne ei du kan stifte familie med!

Jeg strevde lenge med tunge depresjoner i årevis, og savnet en bedre halvdel. Ble ganske frustrert over å ikke finne noen.

Da jeg endelig ble frisk hadde jeg også funnet roen med å være enslig. Det var først DA min nåværende samboer dukket opp.

Når hodet endelig var på plass og jeg var komfertabel med tilværelsen, da kom det.

Det vil det gjøre for deg også!

Veldig fint at du går til terapi, men ikke glem at du må jobbe med deg selv utenom også.

Fancy utdannelse er ikke alt.

Når hodet er på plass, vil du finne deg en jobb, kanskje til og med begynne å føle deg klar til å fullføre utdannelsen og så, vil du finne jenta

Det kan virke veldig langt borte akkurat nå men, det behøver ikke være så langt borte allikevel.

Du må jobbe med de negative tankene dine, når de er borte vil tiden for noe nytt komme.

[AnonymBruker]

Et snitt på tre er ikke så verst. Om du ønsker å studere, er det svært mange studier du kan komme inn på. Finn ut hva du ønsker å jobbe med Går fint dette.

Sosial status betyr ikke noe, men få en plan med livet, så skal du se det ordner seg

Anonym poster: 9ca829d9cbea0b2a0b2e674a3707b670

Neida, snitt på 3 er ikke helt verst det. Men jeg bare surret hele videregående, og falt mer og mer ut av undervisningen, hva gjelder mental tilstedeværelse.. Så er bittert å tenke på at jeg kunne greid mye bedre, om jeg hadde gjort mitt aller beste. Og så har jeg så uendelig mye fravær i enkelttimer, som en arbeidsgiver naturlig nok vil spørre om..

TS

Anonym poster: 9cd9d76f5cde24a395d1057d979b094e

[Karenina]

Neida, snitt på 3 er ikke helt verst det. Men jeg bare surret hele videregående, og falt mer og mer ut av undervisningen, hva gjelder mental tilstedeværelse.. Så er bittert å tenke på at jeg kunne greid mye bedre, om jeg hadde gjort mitt aller beste. Og så har jeg så uendelig mye fravær i enkelttimer, som en arbeidsgiver naturlig nok vil spørre om..

TS

Anonym poster: 9cd9d76f5cde24a395d1057d979b094e

For meg er det en myte. Jeg har jobbet på mange forskjellige steder, og ingen har noensinne spurt om fraværet mitt