Gjest Fortvila Skrevet 29. mars 2004 #1 Skrevet 29. mars 2004 Flyttet sammen m samboeren min på nyåret og har det veldig bra bortsett fra et par tre ting jeg ikke helt liker. Fant det vanskelig å prate sette ord på (har prøvd et par ganger). I går satte jeg meg ned og skrev et brev. Kort versjon: Elsker deg og vil dette skal fungere, men er noen ting jeg syns er vanskelig: - Jeg handler, rydder og ordner og liker det, men ikke hvis jeg må ta alt og de siste ukene føles det som det har blitt veldig mye på meg. - Føler meg litt nedprioritert og forbigått når du stikker ut og aldri inviterer meg med. Når du i tillegg på de få frikveldene vi har samtidig (jobber omvendt, har ofte ikke fri samtidig mer enn en eller to kvelder i uka) heller stikker ut med ei du jobber sammen med finner jeg det underlig og vondt. - Hadde vært hyggelig med et kompliment i ny og ne. Oppsummert: Føler meg tidvis som ei "kjerring" det er kjekt å ha hjemme til å ordne og styre, men ikke tar med når man skal ha det gøy. Håper du ikke blir sint eller lei deg og at du vekker meg når du kommer hjem Han ble kjempesint da han kom hjem (etter å ha vært ute m hun på jobben og en kompis jeg aldri har møtt), nekta å prate og sa jeg ikke hadde noe med å slenge slikt i trynet på han når han er full og kommer hjem og bare vil ha en kos og en suss på kinnet og nå ville han sove og dette kunne vi snakke om i morgen eller overmorgen eller en annen gang. Sa jeg hadde det vondt og syntes han var urimelig og fikk til svar at samme hvor vondt jeg hadde så hadde han det verre for han hadde det jævlig. Så sovna han (det gjorde ikke jeg). Det verste er at vi er voksne mennesker på 32 og 33 år, skulle tro vi hadde vokst fra slikt.... Neste gang vi har fri samtidig er lørdag og da skal vi på påskeferie. Tjo-hei så morsomt det blir! Fatter ikke hvorfor han ble så sint. Var det så urimelig å legge det brevet der? Kan man ikke snakke om det som plager en så har man ikke så mye sammen å gjøre etter min mening. Kanskje han føler seg truffet og er forelska i hun på jobben (han ser jo mye mer til henne enn til meg - til og med når han har fri). Går det rett nedenom det her også? Blir sint! Skikkelig forbanna - hadde ei veldig vond skilsmisse for noen år siden hvor jeg ble bedratt og behandla så respektløst som bare det. Nølte veldig lenge med dette forholdet her (har vært sammen i 1 og 1/2 år) og så skal det her gå rett nedenom å hjem også. Hva gjør jeg nå da? Venter til han finner det passende å prate eller venter til han kommer hjem i natt en gang (kan fort bli 6-7 om morgenen før han er hjemme)? MØKKAMENN skjønner ikke at vi gidder å engasjere oss i dem, det blir jo bare tull og vondt likevel.
Fakse Skrevet 29. mars 2004 #2 Skrevet 29. mars 2004 Det er nok ikke så veldig lurt å forlange å prate når han er full. Det virker som om dere trenger å rydde opp i ting, men prøv heller å prate med han når han er ædru. Avtal gjerne et tidspunkt med han på forhånd, f.eks neste gang dere har en frikveld sammen. Lykke til. Og husk at han ikke er verd å samle på om han ikke viser deg respekt.
Gjest Fortvila Skrevet 29. mars 2004 #3 Skrevet 29. mars 2004 Nei, du har nok rett i at det hadde vært smartere å snakke med han edru, men jeg hadde tenkt å snakke med han om dette i går. Men så skal han plutselig ut og må stikke og så gikk han. Enda han tidligere på dagen sa han skulle være hjemme. Blir sint av de greiene der også: Min tid er jo også verdt noe - hadde jeg visst han skulle bort kunne jo jeg ha funnet på noe, men ble istede sittende hjemme alene og kjede meg. Jeg vet at om han ikke respekterer meg så er han ikke verdt å samle på, men det er like forbanna vondt for det! Og nå har han som sagt ikke fri før lørdag og da skal vi på påsketur med noen venner - blir gal om jeg må vente på "avklaring" helt til da! Sitter på jobb nå. Er stuptrøtt siden jeg ikke sov i natt i det hele tatt, er kvalm og har mest lyst å gå hjem å grine eller knuse noe. Kjempespent og livredd for om jeg hører fra han - han har vekkerklokka på 12.00, men er sikkert ikke oppe før 13 eller noe i dag siden han var så full. Jeg blir syk i kroppen av det her!
Gjest Fortvila Skrevet 29. mars 2004 #4 Skrevet 29. mars 2004 Har lyst å ringe han, men det er sikkert ikke lurt? :cry:
vivi Skrevet 29. mars 2004 #5 Skrevet 29. mars 2004 Syns synd på deg,jeg :trøste: Var nok ikke et sjakktrekk å konfrontere han med din frustrasjon når han var full, men hvis han aldri er hjemme så må man ta det når begeret er fullt. Full eller ikke full! Virker som han er en veldig selvopptatt mann. Pleier sine egne interesser. Håper dere kan klare å prate saklig og voksent om problemene, og at forholdet deres vil bære frukter av det :rosasmil:
Joplaya Skrevet 29. mars 2004 #6 Skrevet 29. mars 2004 :-? Går ut med en dame fra jobben de dagene dere har fri sammen. Blir sint når du forteller hvordan du føler det. Warning, warning sier det i mitt hode, men det er mitt hode.
Gjest Myumi Skrevet 29. mars 2004 #7 Skrevet 29. mars 2004 :-? Går ut med en dame fra jobben de dagene dere har fri sammen. Blir sint når du forteller hvordan du føler det. Jeg reagerte på det samme. Dette skurrer.
Gjest Anonymous Skrevet 29. mars 2004 #8 Skrevet 29. mars 2004 Har lyst å ringe han, men det er sikkert ikke lurt? :cry: Men kjære deg, det er jo samboeren din. Det er klart du kan ringe. Synes det er rart at han ikke har noen innteresse for å snakke med deg eller ta deg på alvor. Hva med å ta en kveld hvor dere har begge to fri, lage noe god mat og sitte ned og snakke sammen.
Gjest Anonymous Skrevet 29. mars 2004 #9 Skrevet 29. mars 2004 Takk, det er godt at noen bryr seg! Veksler med å være sint, ha dårlig smavittighet og å være lei meg om hverandre... Har aldri vært særlig god å spille sjakk, men det var så avgjort ikke det mest intelligente trekket jeg har gjort! Men så var det første frikveld samtidig på ei uka og jeg satt brått der alene - igjen når jeg trodde vi skulle kose oss sammen.... Ble så sjokkert over reaksjonen hans. Han kunne jo vært litt sivilisert og sagt at det passet dårlig og dette kunne vi snakke om en annen dag og ikke kjefta og styra slik som det der!
Jens Skrevet 29. mars 2004 #10 Skrevet 29. mars 2004 Det er da ikke noe synd på han siden han er full?????Da får han heller være hjemme hos deg da? Hvis dere flyttet sammen etter nyttår, betyr det att dere ikke har bodd sammen lenge, og allerede har dere det sånn som dette???? Hadde ikke godtatt att min mann reket gatelangs om natten med en annen kvinne istedenfor å være sammen med meg. Og det att han blir sint betyr bare att han har dårlig samvittighet. Dere trenger å ta en skikkelig prat, Lykke til!
Lovvi Skrevet 29. mars 2004 #11 Skrevet 29. mars 2004 Helt enig med de siste her....warning warning....Og det at han bel sint for det brevet.... Husk kjære degat du også er verdt til å bli tatt hensyn til,som han krever å bli tat hensyn til. Din tid er like viktig som hans tid. Gjør deg har og plasser deg selv øverst på din egen behovspyramide...DVS at du skal ta hensyn til deg selv og dine følelser og ikke plasser han over dine egne behov. Jeg vet det er vanskelig......jobber intenst med saken selv....
Gjest GreenSky Skrevet 29. mars 2004 #12 Skrevet 29. mars 2004 Vel... På en måte skjønner jeg at han ble sint. Timingen for å gi han brevet var vel ikke helt bra. Og innholdet i brevet kan lett oppfattes som anklager mot han. Han kom nok i forsvarssituasjon med en gang han leste det, og da er det vanskelig å komme fram til noe konstruktivt. For all del, tanken var god, men jeg tror du bør ta deg en prat med han hvor du sier det samme, men kanskje med et litt annet ordvalg enn hva du skrev i brevet.
Gjest Rare menn Skrevet 29. mars 2004 #13 Skrevet 29. mars 2004 Menn jeg kjenner pleier å bli sinte når en jente tar opp ting pr. brev og lapper. De sier "fortell det til meg personlig". Når de får høre at det ikke er mulig å si noe til dem personlig, sier de: "tull og tøys": så det virker håpløst.. :evil: Men til din samboer: han høres fjern ut. For å ikke snakke om usympatisk! Han høres vel rett og slett umoden ut. Kanskje ikke HELT klar for å bli samboer? Har vært borte i samme typen..jeg flyttet ut jeg og angrer ikke et sekund. Lykke til!
Gjest Anonymous Skrevet 29. mars 2004 #14 Skrevet 29. mars 2004 Det med hun dama irriterer meg og gjør meg sjalu og mistenksom. Hun er dama til en kamerat av han (aldri møtt noen av de) og han typen hennes har dratt til utlandet og vært borte i flere måneder. Det var da hun begynte å gå ut så mye med samboeren min - sender meldinger og ringer i hytt og gevær. - Hun er ensom nå når kjæresten er borte sier samboeren min. - Å, sa jeg, da kan vi jo høre om hun vil være med oss på kino eller noe? Fikk ikke noe svar på det og har aldri blitt invitert med når han skal treffe henne. Han sier bare at han skal ut. Jeg venter på en fortsettelse som aldri kommer og spør av og til om hvor og med hvem (og føler det som jeg foretar et 3. grads forhør enda jeg ikke syns det skal væreså galt å spørre om). Da svarer han hit eller dit og sammen med henne og kanskje en kompis eller bare henne. Når han kommer hjem og jeg spør hvordan han har hatt det svarer han "koselig" og sier ikke mer enn det. Nå har typen hennes kommet hjem til nordnorge, men har visstnok ikke råd til å komme ned hit til østlande. Det er også snodig i og med at de ikke har sett hverandre på flerre måneder. Syns hele greia skurrer no forferdelig og liker det ikke i det hele tatt! Og når han reagerer som han gjør når jeg konfonterer han med det hele så blir jo mistanken ikke noe mindre akkurat!
Gjest Fortvila Skrevet 29. mars 2004 #15 Skrevet 29. mars 2004 Siste "Gjest" var meg "Fortvila", glemte bare å fylle inn brukernavn...
Gjest Myumi Skrevet 29. mars 2004 #16 Skrevet 29. mars 2004 Tør jeg spørre om hvorfor i all verden du finner deg i dette her? Det er jo helt åpenbart at det er noe mellom dem, om ikke noe seksuelt så hvertfall noe han ønsker at du ikke får vite. Når han bruker de få frikveldene han har på henne så burde det være mer enn nok for deg til å bare pakke sakene dine og flytte.
tuji Skrevet 29. mars 2004 #17 Skrevet 29. mars 2004 Ta en prat med ham så fort som mulig. Ansikt til ansikt, ikke gjennom et brev. Du har absolutt grunn til å være fortvilet, så du trenger ikke å gjemme deg bak et brev.
Gjest Anonymous Skrevet 29. mars 2004 #18 Skrevet 29. mars 2004 Hei! Finner meg ikke i det - derfor jeg skrev det brevet. Er bare litt for tålmodig og litt for dumsnill til å ha tatt tak i det før. Har forøvrig tatt det opp tidligere også, men i litt "fine" vendinger - som at hun kunne bli med oss på kino, at jeg syns det er underlig at de bruker så mye tid sammen - får til svar at hun er dama til bestekompisen hans og det langt ifra er noe sånt. Har ikke hørt noe fra han. Liker ikke at han skal gå på jobb, treffe henne og eventuelt diskutere dette gjennom med henne før han snakker med meg. Skal jeg ringe han? Si på jobb at jeg har blitt syk og må hjem? (han drar på jobb 2-3) Og Sunmin, det er i såfall han som må pakke sakene sine for det er min leilighet
Gjest Myumi Skrevet 29. mars 2004 #19 Skrevet 29. mars 2004 Hvis det er din leilighet da er det jo enda enklere. Ærlig talt, dette er jo helt uhørt kvinne. Som du selv skriver så har du blitt kjerringa hans. Du lager mat, vasker klær og handler, holder huset i orden mens han flyr ute med andre :o
Gjest Anonymous Skrevet 29. mars 2004 #20 Skrevet 29. mars 2004 Tar med meg mobilen og røykpakka ut i solen og prøver om det er mulig å få kontakt med han jeg. Vet ikke om det er lurt eller ikke, men det føles riktig her og nå. Mulig jeg angrer som bare pokker etterpå, men den tid den sorg :-(
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå